| |
Homeopati - Ubalanse
i de Åndelige Kreftene
Av Sven Weum
Homeopati er blitt en populær behandlingsform i løpet av de siste årene.
Man snakker om naturlig behandling og medisiner som skal ha gode
virkninger og ingen bivirkninger. Men hva er egentlig homeopati? Hva er
grunnlaget for denne behandlingen?
Menneskesynet
Homeopatien ble funnet opp av Samuel Hahnemann
(1755-1843) som var utdannet lege og en aktiv frimurer (1). Hahnemann
hadde sitt idégrunnlag fra blant annet magikeren Paracelcus (1493- 1541)
som først presenterte utsagnet "simila similibus curantor", eller likt
behandler likt (2). Uttrykket homeopati kommer av de greske ordene "homeos"
(likt) og "pathia" (sykdom).
Homeopatiens lære er gjennomsyret av
Østens filosofi og de tanker vi finner i New Age. Menneskesynet er det
samme som vi finner innenfor f.eks. transcendental meditasjon og healing.
Synet på sykdom
Sykdom skyldes i følge homeopatien at
den åndelige kraften er kommet ut av balanse. Homeopaten Gunvor Ruus
skriver i bladet Sykepleien: "Når denne energien - livskraften - kommer ut
av balanse, viser det seg i organismen i form av symptomer. Derfor må de
homeopatiske midlene påvirke livskraften dynamisk, slik at den kommer i
balanse igjen" (4). Sykdom er altså ikke et resultat av f.eks. bakterier,
virus eller giftstoffer, men all sykdom skyldes ubalanse i åndelige
krefter. George Vithoulkas skriver: "Det er ikke mikrobene eller virus
eller bakterier, heller ikke deres sykdomsfremkallende giftstoffer på
biokjemisk nivå som forårsaker sykdom, men heller deres initime natur,
deres vitale kraft, selve deres "sjel". Og det er noe dynamisk" (5).
Sykdom må følgelig også behandles på et åndelig plan, og det er dette som
er homeopatenes mål.
En åndelig behandlingsmetode
Siden homeopatisk behandling er en
åndelig behandlingsmetode, er det åndskraft homeopatene ønsker å formidle
gjennom de homeopatiske medisinene. Derfor kan et stoff være fortynnet så
mange ganger at det ikke finnes et eneste molekyl av stoffet i løsningen
eller pillene som pasienten får. For det er ikke stoffet som helbreder i
følge homeopatene. Det er det den vitale kraft som gjør. Og homeopatiske
midler er behandlet på en slik måte at de skal kunne overføre denne
kraften til pasienten.
"Potensering"
Gjennom at et stoff blir fortynnet
tilstrekkelig mange ganger, hevder homeopatene at de gjennom å riste
løsningen hver gang den er fortynnet ti eller hundre ganger kan øke
kraften som løsningen er en bærer av. Det er dette de kaller potensering.
Homeopatene hevder faktisk at medisinen blir sterkere jo mer den er
fortynnet, og det er ikke uvanlig at det brukes medisiner som er fortynnet
opptil 10 i tredevte potens antall ganger. Dette er en så kraftig
fortynning at selv en million liter av den ferdige medisinen ikke
inneholder så mye som et eneste molekyl av virkestoffet. George Vithoulkas
skriver i sin bok: "Det er klart at dette fenomenet ikke kan forklares ved
hjelp av vanlige kjemiske mekanismer. Fortynningene er så astronomiske at
ikke et eneste molekyl av den opprinnelige medisinen er bevart. Likevel er
det ingen tvil om at de aktuelle kliniske resultatene demonstrerer at en
eller annen påvirkning finnes der, en påvirkning som har nok kraft til å
helvbrede selv dype kroniske sykdommer." Videre skriver han: "Av en eller
annen grunn kan gjentatte fortynninger av en homeopatisk medisin frigjøre
en stor helbredende energi som er iboende i substansen" (5). Det er med
andre ord helt umulig å forklare en eventuell effekt av homeopatisk
behandling uten å bevege seg over i det overnaturlige.
Tusenårsriket
Svært mange homeopater bekjenner seg i
dag til New Age bevegelsen, og dette kommer tydelig frem i deres skrifter.
George Withoulkas innleder sin bok "Homeopathy - Medicine of the New Man"
med et kapittel han har kalt "Coming of the New Age", og boken avsluttes
med kapittelet "Promise for the New Age". Innenfor New Age snakkes det mye
om vannmannens tidsalder som skal komme, og man kaller dette for
tusenårsriket. Allerede i 1936 skrev homeopaten W. H. Schwartz om
homeopatiens betydning for den nye tidsalderen: "Homeopatien er faktisk så
vidtrekkende at en allmenn bruk av den innenfor medisinen ville bety et
stort skritt frem mot tusenårsriket, siden homeopati ikke bare har å gjøre
med menneskets fysiske utvikling, men også dets åndelige utvikling - den
homeopatiske behandlingen frelser i virkeligheten sjeler på denne måten.
Den hjelper til med å ødelegge det onde gjennom å skape harmoni i de
fysiske organene og dermed fremme et rent hjelpemiddel for at intellektet
og ånden skal fungere. Homeopati hjelper til å åpne de høyere sentre for
åndelig og guddommelig innstrømming" (5).
Inn i helsevesenet
Uansett om den enkelte homeopat
bekjenner seg til New Age bevegelsen eller ikke, så er læren og filosofien
helt i overensstemmelse med hva som læres i denne bevegelsen. Når norske
sykepleiere og leger tar i bruk homeopati i norsk helsevesen, er det i
virkeligheten filosofien og åndeligheten i New Age de tilbyr sine
pasienter. Noen vil hevde at ikke alle homeopater tror på hele filosofien,
men Norske Homeopaters Landsforbund arbeider aktivt for at den
homeopatiske praksis i Norge skal være i overensstemmelse med Hahnemanns
okkulte teorier i klassisk homeopati (4).
Homeopati og kristen tro
Homeopati har ikke noe vitenskapelig
grunnlag og er fullstendig avhengig av en åndelig forståelse av mennesket
og sykdommer. En helbredende effekt av homeopati er utenkelig uten bruk av
åndelig kraft. Homeopati er en vei til åndelig kraft og helbredelse som
går utenom Jesus Kristus. Så var heller ikke Samuel Hahnemann særlig
positivt innstilt til Jesus. En av hans biografier sier: "Han motsatte seg
erkesvermeren Jesus fra Nasaret, som ikke ledet de utvalgte til den rette
vei til visdom." Videre sa han at Jesus "tok denne verdens mørke på seg og
vakte anstøt hos den eteriske visdoms venner" (1).
REFERANSER
- Pfeifer, Samuel. Helse for
enhver pris? Hermon forlag A/S, 3577 Hovet, 1988. 2. Fersling, Poul.
Naturligt övernaturligt. Bokförlaget Forum AB,
Stockholm, 1989. 3. Sheila, Drs and Gibson, Robin. Homeopathy for
Everyone. Penguin Books, Middlesex, England, 1987. 4. Ruus, Gunvor.
Homeopati. Sykepleien fag nr 6 1992, organ for Norsk
Sykepleierforbund, Oslo, 1992.
5. Vithoulkas, George. Homeopathy, Medicine for the New Man. Thorsons
Publishers Limited, Northamptonshire, England, 1985.
|
