Innledning:

Jesu Kristi vesen kan på en svak, billedlig måte sammen lignes med to sider av en mynt. Jesus Kristus har både Guddommelig og Sann menneskelig natur, uten synd. Apostelen Johannes er Guds redskap i dette evangelium til å formidle Guds Åpenbaring om Jesus Kristus, Guds Sønn. Samtidig kommer Jesu sanne menneskelighet, uten synd, til syne. Apostelen Johannes skriver for at mennesket skal lære Jesus Kristus å kjenne og komme til tro på Ham. Johannesevangeliet er preget av emner som lys, livets brød og livets vann, etc. Også undergjerninger, sju i tallet, står sentralt. Mange ganger bruker Jesus betegnelsen "Jeg er" (Guds Navn), om Seg Selv. Apostelen er et øyenvitne, noe som kommer klart fram i evangeliet. Etter avskjedstalen og Jesu Yppersteprestelig bønn, skriver apostelen om Jesu Lidelse, død og Oppstandelse. Jesus var i Sannhet Guds Sønn! Tittelen på det fjerde evangeliet er "Kata Johannen", "etter Johannes". Det Hebraiske navnet Jòhanan, som Johannes er avledet av, betyr at Gud er Nådig.

Kap: 1  2  3  4  5  6  7  8  9  10  11  12  13  14  15  16  17  18  19 20  21

Evangeliet etter Johannes

Kapittel 1 Topp

Det evige Ordet

¹I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ²Han var i begynnelsen hos Gud. ³Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til. ⁴I ham var liv, og livet var menneskenes lys. ⁵Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

Johannes` vitnesbyrd: Det sanne lys

⁶Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes; ⁷han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham. ⁸Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset. ⁹Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. ¹⁰Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. ¹¹Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. ¹²Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; ¹³og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. ¹⁴Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet. ¹⁵Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig. ¹⁶For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde; ¹⁷for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. ¹⁸Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.

En røst i Ødemarken

¹⁹Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? ²⁰Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias. ²¹Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. ²²De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv? ²³Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt. ²⁴Og de som var utsendt, var fariseere, ²⁵og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten? ²⁶Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner, ²⁷han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse. ²⁸Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.

Guds Lam

²⁹Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! ³⁰Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig. ³¹Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. ³²Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham. ³³Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd; ³⁴og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.

De første disiplene

³⁵Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der, ³⁶og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam! ³⁷Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus. ³⁸Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge? ³⁹Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time. ⁴⁰En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror; ⁴¹han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus. ⁴²Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

Filip og Natanael

⁴³Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig! ⁴⁴Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by. ⁴⁵Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret! ⁴⁶Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! ⁴⁷Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i. ⁴⁸Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig. ⁴⁹Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge! ⁵⁰Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette. ⁵¹Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.

Kapittel 2 Topp

Vann blir gjort til vin

¹Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der; ²men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet. ³Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. ⁴Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet. ⁵Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre. ⁶Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker. ⁷Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. ⁸Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. ⁹Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: ¹⁰Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu. ¹¹Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham. ¹²Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.

Jesus renser Tempelet

¹³Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem. ¹⁴Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, ¹⁵og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, ¹⁶og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod! ¹⁷Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig. ¹⁸Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette? ¹⁹Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det. ²⁰Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager? ²¹Men han talte om sitt legemes tempel. ²²Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.

Han som kjenner hjertene

²³Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde; ²⁴men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle, ²⁵og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.

Kapittel 3 Topp

Den nye fødsel

¹Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer; ²han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. ³Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. ⁴Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? ⁵Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. ⁶Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. ⁷Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny! ⁸Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden. ⁹Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje? ¹⁰Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? ¹¹Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd. ¹²Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske? ¹³Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. ¹⁴Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies, ¹⁵forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. ¹⁶For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; ¹⁷for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. ¹⁸Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. ¹⁹Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde. ²⁰For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset; ²¹men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.

Døperen Johannes opphøyer Kristus

²²Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte. ²³Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe; ²⁴for Johannes var enda ikke kastet i fengsel. ²⁵Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen, ²⁶og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham! ²⁷Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen. ²⁸I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham. ²⁹Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen. ³⁰Han skal vokse, jeg skal avta. ³¹Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle; ³²det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd; ³³den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru. ³⁴For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål. ³⁵Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. ³⁶Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

Kapittel 4 Topp

En samaritansk kvinne blir møtt av Messias

¹Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes ²- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler - ³da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea. ⁴Han måtte da reise gjennem Samaria. ⁵Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; ⁶og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. ⁷En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! ⁸Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. ⁹Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner. ¹⁰Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann. ¹¹Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? ¹²Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? ¹³Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; ¹⁴men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. ¹⁵Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann! ¹⁶Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! ¹⁷Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; ¹⁸for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant. ¹⁹Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. ²⁰Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede. ²¹Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. ²²I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; ²³men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. ²⁴Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet. ²⁵Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. ²⁶Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

Den Åndelige høst

²⁷Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne? ²⁸Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: ²⁹Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias? ³⁰De gikk ut av byen og var på veien til ham. ³¹Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et! ³²Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om. ³³Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham? ³⁴Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning. ³⁵Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten! ³⁶Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; ³⁷for her er det et sant ord at en sår og en annen høster. ³⁸Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

Verdens Frelser

³⁹Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort. ⁴⁰Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager. ⁴¹Og mange flere trodde for hans ords skyld, ⁴²og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

Tatt imot i Galilea

⁴³Efter de to dager drog han derfra til Galilea; ⁴⁴for Jesus vitnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. ⁴⁵Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden; for også de var kommet til høytiden.

Sønnen til en adelsmann blir helbredet

⁴⁶Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn; ⁴⁷da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han ville komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. ⁴⁸Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke. ⁴⁹Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør! ⁵⁰Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk. ⁵¹Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde. ⁵²Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham. ⁵³Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus. ⁵⁴Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

Kapittel 5  Topp

En mann blir helbredet ved Betesda-dammen

¹Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem. ²Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger; ³i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne. ⁴For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av. ⁵Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år; ⁶da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk? ⁷Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig. ⁸Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå! ⁹Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag. ¹⁰Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen. ¹¹Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå! ¹²De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå? ¹³Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet. ¹⁴Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig! ¹⁵Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Vis Faderen og Sønnen Ære!

¹⁶Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. ¹⁷Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider. ¹⁸Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik. ¹⁹Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; ²⁰for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder. ²¹For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil. ²²For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen, ²³forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

Evig Liv og dom ved Sønnen

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. ²⁵Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. ²⁶For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv, ²⁷og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn. ²⁸Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, ²⁹og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse. ³⁰Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

Det firfoldige vitnesbyrdet

³¹Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant; ³²det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant. ³³I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten; ³⁴jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst. ³⁵Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys. ³⁶Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig. ³⁷Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse, ³⁸og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke. ³⁹I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; ⁴⁰og I vil ikke komme til mig for å få liv. ⁴¹Jeg tar ikke ære av mennesker; ⁴²men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder. ⁴³Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot. ⁴⁴Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke? ⁴⁵I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til. ⁴⁶For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; ⁴⁷men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

Kapittel 6 Topp

Jesus metter fem tusen

¹Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; ²og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke. ³Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler. ⁴Og påsken, jødenes høitid, var nær. ⁵Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat? ⁶Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre. ⁷Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. ⁸En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham: ⁹Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? ¹⁰Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. ¹¹Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. ¹²Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! ¹³Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. ¹⁴Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

Jesus går på vannet

¹⁵Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene. ¹⁶Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen, ¹⁷og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem. ¹⁸Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind. ¹⁹Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde. ²⁰Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke! ²¹Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

Jesus er livets brød

²²Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene. ²³Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn. ²⁴Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus. ²⁵Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit? ²⁶Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette. ²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. ²⁸De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? ²⁹Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt. ³⁰De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du? ³¹Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete. ³²Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen; ³³for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. ³⁴De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød! ³⁵Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste. ³⁶Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke. ³⁷Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut; ³⁸for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig, ³⁹og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag. ⁴⁰For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

Utstøtt av sine egne

⁴¹Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, ⁴²og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen? ⁴³Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem! ⁴⁴Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag. ⁴⁵Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig. ⁴⁶Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. ⁴⁷Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. ⁴⁸Jeg er livsens brød. ⁴⁹Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; ⁵⁰dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵²Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. ⁵⁴Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; ⁵⁵for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. ⁵⁷Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. ⁵⁸Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. ⁵⁹Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

Mange disipler vender seg bort

⁶⁰Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den? ⁶¹Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt? ⁶²Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før? ⁶³Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. ⁶⁴Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham. ⁶⁵Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen. ⁶⁶Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. ⁶⁷Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort? ⁶⁸Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, ⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds hellige. ⁷⁰Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel. ⁷¹Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.

Kapittel 7 Topp

Jesu brødre er vantor

¹Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. ²Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. ³Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! ⁴for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! ⁵For heller ikke hans brødre trodde på ham. ⁶Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. ⁷Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. ⁸Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. ⁹Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

Den som er opplært fra Himmelen

¹⁰Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom. ¹¹Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? ¹²Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. ¹³Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene. ¹⁴Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte. ¹⁵Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? ¹⁶Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; ¹⁷vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. ¹⁸Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. ¹⁹Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? ²⁰Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? ²¹Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. ²²Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten; ²³når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? ²⁴Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

Kunne dette være Kristus

²⁵Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? ²⁶Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? ²⁷Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. ²⁸Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. ²⁹Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. ³⁰De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. ³¹Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

Jesus og de religiøse lederne

³²Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham. ³³Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. ³⁴I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. ³⁵Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? ³⁶Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

Løftet om Den Hellige Ånd

³⁷Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! ³⁸Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. ³⁹Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

Hvem er Han?

⁴⁰Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten. ⁴¹Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? ⁴²Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? ⁴³Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. ⁴⁴Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

Forkastet av myndighetene

⁴⁵Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit? ⁴⁶Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. ⁴⁷Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? ⁴⁸Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? ⁴⁹Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. ⁵⁰Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: ⁵¹Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? ⁵²De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

En horkvinne møter verdens lys

⁵³Og de gikk hver til sitt.

Kapittel 8 Topp

¹Men Jesus gikk til Oljeberget. ²Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. ³Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham ⁴og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. ⁵I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? ⁶Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. ⁷Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! ⁸Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. ⁹Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. ¹⁰Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? ¹¹Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere! ¹²Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.

Jesus forsvarer Sitt eget vitnesbyrd

¹³Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. ¹⁴Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. ¹⁵I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen. ¹⁶Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig; ¹⁷men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant. ¹⁸Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig. ¹⁹De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader. ²⁰Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.

Jesus forutsier Sin avreise

²¹Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme. ²²Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme? ²³Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. ²⁴Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder. ²⁵De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder. ²⁶Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. ²⁷De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. ²⁸Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig. ²⁹Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag. ³⁰Da han talte dette, trodde mange på ham.

Sannheten skal gjøre dere fri

³¹Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, ³²og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. ³³De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri? ³⁴Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. ³⁵Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. ³⁶Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

Abrahams ætt og Satans ætt

³⁷Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder. ³⁸Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far. ³⁹De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger; ⁴⁰men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. ⁴¹I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud. ⁴²Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig. ⁴³Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. ⁴⁴I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. ⁴⁵Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten. ⁴⁶Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke? ⁴⁷Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.

Før Abraham ble til, var Herren, "Ego eimi"

⁴⁸Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt? ⁴⁹Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig. ⁵⁰Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer. ⁵¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. ⁵²Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! ⁵³Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til? ⁵⁴Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud. ⁵⁵Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. ⁵⁶Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig. ⁵⁷Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham? ⁵⁸Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg. ⁵⁹Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.

Kapittel 9 Topp

En mann som er født blind, får synet

¹Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. ²Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind? ³Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham. ⁴Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide. ⁵Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys. ⁶Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine. ⁷og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende. ⁸Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? ⁹Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig. ¹⁰De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet? ¹¹Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn. ¹²De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

Fariseerne støter ut den seende mannen

¹³Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne. ¹⁴Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine. ¹⁵Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg. ¹⁶Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem. ¹⁷Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet. ¹⁸Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn, ¹⁹og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser? ²⁰Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind; ²¹men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig. ²²Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen; ²³derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv! ²⁴De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder. ²⁵Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser. ²⁶De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine? ²⁷Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler? ²⁸Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler. ²⁹Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke. ³⁰Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine. ³¹Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han. ³²Så lenge verden har stått, er det uhørt at nogen har åpnet øinene på en blindfødt; ³³var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre. ³⁴De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

Er vi goså blinde?

³⁵Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? ³⁶Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham? ³⁷Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det. ³⁸Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham. ³⁹Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. ⁴⁰Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde? ⁴¹Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd.

Kapittel 10 Topp

Jesus er den sanne hyrde

¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; ^2<