Innledning:

Det tredje evangeliet i DNT er skrevet av Lukas. Han var lege og en disippel av Paulus. Av innledningen til evangeliet går det klart fram at Lukas har skrevet ut fra de opplysninger han har fått fra øyenvitner og Ordets tjenere. Alt er nøye gjennomgått av Lukas. han slår fast at det han skriver i sitt evangelium, er helt pålitelig (Luk 1,1f). Hele evangeliet er Guds Ord til mennesket. Det blir gjort klart at Jesus Kristus er både sann Gud og sant menneske, uten synd. Dette budskapet skal nå ut både til jødene og til hedningefolkene. Det legges stor vekt på Jesu barndomshistorie. Deretter kommer beretningen om Jesu tjeneste. Stadig flere kommer til tro på Jesus, men motstanden øker. Evangeliet åpenbarer at det koster å være en Jesu Kristi disippel. Lukas viser hvordan motstanderne sørger for at Jesus Kristus, Menneskesønnen, blir korsfestet. Men Jesus stod opp fra graven. Døden kunne ikke holde på Ham. Han var jo kommet for "å søke og frelse det som var fortapt" (Luk 19,10). Det meste av det som står i kapitlene 10 til 19 i Lukas, finnes ikke i de to andre såkalte synoptiske evangeliene, Matteus og Markus. (Synoptisk betyr; å se sammen; disse tre evangeliene har en bestemt likhet). "etter Lukas" ("Kata Loukan") er en tittel som ble gitt til dette evangeliet på et meget tidlig tidspunkt. Det fortelles om Lukas i Kol 4,14; Filem. 24 og 2 Tim 4,11.

Kap:  1  2  3  4  5  6  7  8  9  10  11  12  13  14  15  16  17  18  19 20  21  22  23  24

Evangeliet etter Lukas

Kapittel 1 Topp

Forord til Evangeliet

¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, ²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, ³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, ⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

Døperen Johannes` fødsel blir forkynt for Sakarja

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. ⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. ⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. ⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, ⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; ¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. ¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. ¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. ¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; ¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. ¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; ¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, ¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk. ¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene. ¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap; ²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid. ²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet. ²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum. ²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus. ²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: ²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene. ²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, ²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. ²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! ²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. ³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; ³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. ³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, ³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. ³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? ³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. ³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. ³⁷For ingen ting er umulig for Gud. ³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

Maria besøker Elisabet

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, ⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. ⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd ⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! ⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? ⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. ⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

marias lovsang

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, ⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, ⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, ⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, ⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. ⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; ⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; ⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. ⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu ⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. ⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

Døperen Johannes blir født

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn, ⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

Døperen Johannes blir omskåret

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. ⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. ⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. ⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. ⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle. ⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud. ⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting, ⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

Sakarjas profeti

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa: ⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det! ⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, ⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, ⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, ⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, ⁷³den ed han svor Abraham, vår far, ⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt ⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. ⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier, ⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse ⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss, ⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. ⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

Kapittel 2 Topp

Jesus blir født

¹Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. ²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. ³Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. ⁴Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, ⁵for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. ⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. ⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

Ære være Gud i Det Høyeste

⁸Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. ⁹Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. ¹⁰Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! ¹¹Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. ¹²Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. ¹³Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: ¹⁴Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! ¹⁵Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! ¹⁶Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; ¹⁷og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. ¹⁸Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; ¹⁹men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. ²⁰Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

Jesu Omskjærelse

²¹Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

Jesus blir ført til tempelet

²²Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren - ²³som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren - ²⁴og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

Simeon ser Guds Frelse

²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham, ²⁶og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede. ²⁷Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven, ²⁸da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: ²⁹Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; ³⁰for mine øine har sett din frelse, ³¹som du har beredt for alle folks åsyn, ³²et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. ³³Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham. ³⁴Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; ³⁵men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

Anna vitner om Forløseren

³⁶Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand, ³⁷og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. ³⁸Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

Tilbake til Nasaret

³⁹Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. ⁴⁰Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

Jesus som tolvåring i tempelet

⁴¹Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. ⁴²Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; ⁴³og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. ⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; ⁴⁵og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. ⁴⁶Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, ⁴⁷og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. ⁴⁸Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. ⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? ⁵⁰Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Jesus vokser i visdom og velvilje

⁵¹Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. ⁵²Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.

Kapittel 3 Topp

Døperen Johannes forbereder veien

¹I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, ²mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen; ³og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, ⁴således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! ⁵Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, ⁶og alt kjød skal se Guds frelse.

Døperen Johannes forkynner for folket

⁷Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? ⁸Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. ⁹Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. ¹⁰Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre? ¹¹Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså! ¹²Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre? ¹³Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet! ¹⁴Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn! ¹⁵Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, ¹⁶da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; ¹⁷han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. ¹⁸Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet. ¹⁹Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort, ²⁰han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel.

Johannes døper Jesus

²¹Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig, ²²og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

Jesu Kristi ættetavle

²³Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, ²⁴sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, ²⁵sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, ²⁶sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda, ²⁷sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri, ²⁸sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, ²⁹sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, ³⁰sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, ³¹sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, ³²sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson, ³³sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, ³⁴sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor, ³⁵sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, ³⁶sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, ³⁷sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, ³⁸sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.

Kapittel 4 Topp

Satan friser Jesus

¹Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen ²og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig. ³Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød! ⁴Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. ⁵Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk. ⁶Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; ⁷vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt. ⁸Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene. ⁹Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra! ¹⁰for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig, ¹¹og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. ¹²Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud. ¹³Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

Jesus begynner sin virksomhet i Galilea

¹⁴Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring. ¹⁵Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle.

Jesus blir forkastet i Nasaret

¹⁶Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. ¹⁷Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: ¹⁸Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, ¹⁹for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. ²⁰Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. ²¹Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. ²²Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? ²³Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! ²⁴Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. ²⁵Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, ²⁶og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. ²⁷Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. ²⁸Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, ²⁹og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. ³⁰Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.

Jesus driver ut en uren ånd

³¹Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten, ³²og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet. ³³Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst: ³⁴Å, hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! ³⁵Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham. ³⁶Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut! ³⁷Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring.

Peters svigermor blir helbredet

³⁸Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne. ³⁹Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem.

Mange helbredes etter solnedgangen på sabbaten

⁴⁰Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem. ⁴¹Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.

Jesus forkynner i Galilea

⁴²Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem. ⁴³Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt. ⁴⁴Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.

Kapittel 5 Topp

Fire fiskere kalles til disipler

¹Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen, ²da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene. ³Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket. ⁴Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett! ⁵Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. ⁶Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet. ⁷Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. ⁸Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann. ⁹For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; ¹⁰likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker. ¹¹Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

Jesus renser en spedalsk

¹²Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig. ¹³Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham. ¹⁴Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! ¹⁵Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer; ¹⁶men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn. ¹⁷Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede: ¹⁸se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham. ¹⁹Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus. ²⁰Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt. ²¹Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene? ²²Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter? ²³Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? ²⁴Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! ²⁵Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud. ²⁶Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

Tolleren Levi, Matteus

²⁷Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! ²⁸Og han forlot alt og stod op og fulgte ham. ²⁹Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem. ³⁰Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere? ³¹Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; ³²jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. ³³De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker. ³⁴Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? ³⁵Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager. ³⁶Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. ³⁷Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges; ³⁸men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. ³⁹Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.

Kapittel 6 Topp

Jesus er Herre over Sabbaten

¹Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt. ²Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten? ³Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham, ⁴hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene. ⁵Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

Helbredelse på Sabbaten

⁶Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen. ⁷Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham. ⁸Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem. ⁹Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det? ¹⁰Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen. ¹¹Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.

De tolv Apostlene

¹²Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud. ¹³Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler: ¹⁴Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus ¹⁵og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren, ¹⁶og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.

Jesus helbreder mange

¹⁷Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon, ¹⁸som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet. ¹⁹Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.

Saligprisningen

²⁰Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders. ²¹Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le. ²²Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld. ²³Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.

Jesu ve-rop

²⁴Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst. ²⁵Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte. ²⁶Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.

Elsk deres fiender!

²⁷Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder, ²⁸velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder! ²⁹Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen! ³⁰Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen! ³¹Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem. ³²Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker. ³³Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme. ³⁴Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen. ³⁵Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde. ³⁶Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,

Døm ikke!

³⁷og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates; ³⁸gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. ³⁹Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften? ⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester. ⁴¹Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? ⁴²Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!

Et tre kjennes på frukten

⁴³For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt. ⁴⁴For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt. ⁴⁵Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.

Bygg på Klippen!

⁴⁶Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier? ⁴⁷Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder. ⁴⁸Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget. ⁴⁹Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.

Kapittel 7 Topp

Jesus helbreder tjeneren til en offiser

¹Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum. ²Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær. ³Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener. ⁴De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham; ⁵for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss. ⁶Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; ⁷derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet! ⁸For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. ⁹Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. ¹⁰Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.

Jesus oppvekker sønnen til enken i Nain

¹¹Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. ¹²Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. ¹³Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! ¹⁴Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! ¹⁵Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. ¹⁶Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. ¹⁷Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.

Døperen Johannes sender budbærere til Jesus

¹⁸Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig, ¹⁹og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ²⁰Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ²¹I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. ²²Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; ²³og salig er den som ikke tar anstøt av mig. ²⁴Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? ²⁵Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler. ²⁶Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. ²⁷Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. ²⁸Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han. ²⁹Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp; ³⁰men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham. ³¹Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like? ³²De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. ³³For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt! ³⁴Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! ³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.

Synderinnen i Simons hus

³⁶Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. ³⁷Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve ³⁸og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. ³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. ⁴⁰Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! ⁴¹En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; ⁴²da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? ⁴³Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. ⁴⁴Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; ⁴⁵du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; ⁴⁶du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. ⁴⁷Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. ⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. ⁴⁹Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? ⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!

Kapittel 8 Topp

Mange kvinner tjener Jesus

¹Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham, ²og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av, ³og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.

Lignelsen om såmannen

⁴Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse: ⁵En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op. ⁶Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det. ⁸Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!

Hensikten med lignelsene

⁹Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety. ¹⁰Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.

Lignelsen om såmannen blir forklart

¹¹Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. ¹²De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst. ¹³De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt. ¹⁵Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.

Lignelsen om lyset

¹⁶Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset. ¹⁷For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen. ¹⁸Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.

Jesu mor og brødrene kommer til Ham

¹⁹Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket. ²⁰Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig. ²¹Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.

Vind og bølger lyder Jesus

²²Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land. ²³Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare. ²⁴Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille. ²⁵Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?

En demonbesatt mann blir helbredet

²⁶Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea. ²⁷Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. ²⁸Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke! ²⁹For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene. ³⁰Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham. ³¹Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen. ³²Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov. ³³Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet. ³⁴Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden. ³⁵Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet. ³⁶Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst. ³⁷Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen. ³⁸Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa: ³⁹Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.

En pike oppvekkes og en kvinne helbredes

⁴⁰Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham. ⁴¹Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus; ⁴²for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham; ⁴³og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen, ⁴⁴hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott. ⁴⁵Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo! ⁴⁶Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig. ⁴⁷Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet. ⁴⁸Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred! ⁴⁹Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren! ⁵⁰Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst! ⁵¹Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor. ⁵²Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover. ⁵³Og de lo ham ut; for de visste at hun var død. ⁵⁴Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op! ⁵⁵Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat. ⁵⁶Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.

Kapittel 9 Topp

Jesus sender ut de tolv

¹Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer, ²og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. ³Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver. ⁴Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre. ⁵Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem! ⁶Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.

Herodes vil se Jesus

⁷Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen a