Innledning:

Matteus evangelium er ifølge mange vitnesbyrd i oldkirken det eldste evangeliet. I dette skriftet blir det gitt stor plass til å vise at Jesus er den Messias som er omtalt i GT. Derfor kalles dette evangeliet gjerne "De oppfylte profetiers evangelium". Trolig var jødene de første som fikk lese Matteus` evangelium. I Matteus evangeliet blir det bevist ved mange sitater f4a DGT at Jesus er Messias, (gresk; Kristus), jødenes Konge, som skulle komme. Jesu ættetavle, fødsel og barndom, forkynnelse og tjeneste peker på at nå er Messias, Den salvede, kommet. Jesu lidelse, død og oppstandelse er forutsagt i GT og stadfestes ved Jesu Egne Ord. Den oppstandne Messias viser Seg for disiplene. Dette første evangeliet har fått tittelen "kata Mattaion", "etter Matteus". Den eldste kirkelige tradisjon bekrefter at forfatteren av dette eldste evangeliet er disippelen og apostelen Matteus, som også hette Levi (Matt 9,9ff;10,3f; Mark 2,14; Luk 5,27f). Matteus var toller i Kapernaum. Matteus betyr "Guds gave"

Kap:  1  2  3  4  5  6  7  8  9  10  11  12  13  14  15  16  17  18  19 20  21  22  23  24  25  26  27  28 

Evangeliet etter Matteus

Kapittel 1 Topp

Jesu ættetavle

¹Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle: ²Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre; ³Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram; ⁴Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon; ⁵Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai; ⁶Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru; ⁷Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa; ⁸Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias; ⁹Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias; ¹⁰Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias; ¹¹Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon. ¹²Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel; ¹³Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor; ¹⁴Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud; ¹⁵Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob; ¹⁶Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus. ¹⁷Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd.

Kristus blir født av Jomfru Maria

¹⁸Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. ¹⁹Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet. ²⁰Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; ²¹og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. ²²Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: ²³Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss. ²⁴Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig. ²⁵Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.

Kapittel 2 Topp

De vise menn fra Østerland

¹Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: ²Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham. ³Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. ⁴Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. ⁵De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: ⁶Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. ⁷Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; ⁸og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det! ⁹Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. ¹⁰Og da de så stjernen, blev de over all måte glade. ¹¹Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. ¹²Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.

Flukten til Egypt

¹³Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. ¹⁴Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten, ¹⁵og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.

Utryddelse av små barn

¹⁶Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene. ¹⁷Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: ¹⁸En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.

Hjemmet i Nasaret

¹⁹Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier: ²⁰Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet. ²¹Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. ²²Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea. ²³Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.

Kapittel 3 Topp

Døperen Johannes forbereder veien

¹I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken ²og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! ³For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! ⁴Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning. ⁵Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham, ⁶og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder. ⁷Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? ⁸Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, ⁹og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. ¹⁰Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. ¹¹Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; ¹²han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

Johannes døper Jesus

¹³Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. ¹⁴Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig? ¹⁵Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. ¹⁶Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. ¹⁷Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.

Kapittel 4 Topp

Satan frister Jesus

¹Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. ²Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig. ³Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød! ⁴Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. ⁵Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham: ⁶Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. ⁷Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. ⁸Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: ⁹Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig. ¹⁰Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene. ¹¹Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

Jesus begynner Sin tjeneste i Galilea

¹²Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea. ¹³Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker, ¹⁴forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: ¹⁵Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, ¹⁶det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet. ¹⁷Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

Fire fiskere kalles til disipler

¹⁸Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; ¹⁹og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! ²⁰Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. ²¹Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem. ²²Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.

Jesus helbreder mange syke

²³Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket, ²⁴og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. ²⁵Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.

Kapittel 5 Topp

Saligprisningen

¹Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham. ²Og han oplot sin munn, lærte dem og sa: ³Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. ⁴Salige er de som sørger; for de skal trøstes. ⁵Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. ⁶Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes. ⁷Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet. ⁸Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. ⁹Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. ¹⁰Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. ¹¹Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. ¹²Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

De troende er salt og lys

¹³I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene. ¹⁴I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; ¹⁵en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. ¹⁶La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

Kristus oppfyller loven

¹⁷I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. ¹⁸For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. ¹⁹Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. ²⁰For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. ²¹I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. ²²Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. ²³Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, ²⁴så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! ²⁵Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. ²⁶Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

Hor i hjertet

²⁷I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. ²⁸Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. ²⁹Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. ³⁰Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

Ekteskapet er hellig og bindende

³¹Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. ³²Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

Om å sverge

³³Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren. ³⁴Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, ³⁵eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad. ³⁶Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort. ³⁷Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

Gå den andre milen

³⁸I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann! ³⁹Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham, ⁴⁰og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen, ⁴¹og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham. ⁴²Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig. ⁴³I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende. ⁴⁴Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder, ⁴⁵forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. ⁴⁶For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme? ⁴⁷Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? ⁴⁸Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

Kapittel 6 Topp

Hva som er til behag for Gud

¹Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen. ²Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. ³Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør, ⁴forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

Fader Vår

⁵Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. ⁶Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. ⁷Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. ⁸Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham. ⁹Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; ¹⁰komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; ¹¹gi oss idag vårt daglige brød; ¹²og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; ¹³og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. ¹⁴For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder; ¹⁵men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.

Rett faste

¹⁶Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. ¹⁷Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, ¹⁸forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig.

Samle skatter i himmelen

¹⁹Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; ²⁰men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! ²¹For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

Legemets lampe

²²Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst; ²³men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket! ²⁴Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

Vær ikke bekymret

²⁵Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? ²⁶Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? ²⁷Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁸Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; ²⁹men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. ³⁰Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? ³¹Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? ³²For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. ³³Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! ³⁴Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

Kapittel 7 Topp

Døm ikke!

¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, ²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. ³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? ⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! ⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie! ⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

Fortsett å be!

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder! ⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. ⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød, ¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk? ¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham! ¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

Den smale vei

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; ¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

Falske profeter kjennes på fruktene

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! ¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? ¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. ¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. ¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. ²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

Jeg har aldri kjent dere

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. ²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? ²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

Bygg på fjellgrunn

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; ²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. ²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; ²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort! ²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære; ²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

Kapittel 8 Topp

Jesus renser en spedalsk

¹Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham. ²Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig. ³Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet. ⁴Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! ⁵Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa: ⁶Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig. ⁷Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham. ⁸Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet! ⁹For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. ¹⁰Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. ¹¹Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike; ¹²men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel. ¹³Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

Peters svigermor blir helbredet

¹⁴Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber; ¹⁵og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

Mange blir helbredet

¹⁶Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han, ¹⁷forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

Prisen å følge Jesus

¹⁸Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side. ¹⁹Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går. ²⁰Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. ²¹Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! ²²Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

Vind og bølger adlyder Jesus

²³Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham. ²⁴Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov. ²⁵Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under. ²⁶Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille. ²⁷Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

To demonbesatte menn blir helbredet

²⁸Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei. ²⁹Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden? ³⁰Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet; ³¹og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden! ³²Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet. ³³Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte. ³⁴Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.

Kapittel 9 Topp

jesus tilgir og helbreder en lam

¹Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by. ²Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt. ³Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud. ⁴Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? ⁵For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? ⁶Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! ⁷Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. ⁸Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

Tolleren Matteus (Levi)

⁹Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham. ¹⁰Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler. ¹¹Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere? ¹²Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt. ¹³Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

Jesus får spørsmål om faste

¹⁴Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke? ¹⁵Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. ¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre. ¹⁷Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

En pike vekkes opp og en kvinne helbredes

¹⁸Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. ¹⁹Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. ²⁰Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; ²¹for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. ²²Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. ²³Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: ²⁴Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. ²⁵Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. ²⁶Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

To blinde menn blir helbredet

²⁷Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn! ²⁸Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre! ²⁹Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro! ³⁰Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det! ³¹Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

En stum mann snakker

³²Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt. ³³Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. ³⁴Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

Jesu medlidenhet

³⁵Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet. ³⁶Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. ³⁷Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; ³⁸bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Kapittel 10 Topp

De tolv apostlene

¹Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet. ²Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror; ³Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus; ⁴Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

De tolv blir utsendt

⁵Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer, ⁶men gå heller til de fortapte får av Israels hus! ⁷Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! ⁸Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det. ⁹I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter, ¹⁰ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd. ¹¹Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra! ¹²Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det; ¹³og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder! ¹⁴Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter! ¹⁵Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.

Forfølgelser kommer

¹⁶Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer! ¹⁷Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger; ¹⁸og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene. ¹⁹Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale. ²⁰For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder. ²¹Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død; ²²og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. ²³Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer. ²⁴En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre; ²⁵det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk! ²⁶Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;

Jesus underviser om gudsfrykt

²⁷det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene. ²⁸Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede! ²⁹Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil. ³⁰Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen. ³¹Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

Bekjenn Kristus for mennesker!

³²Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen; ³³men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen. ³⁴I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. ³⁵For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor, ³⁶og en manns husfolk skal bli hans fiender. ³⁷Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd, ³⁸og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd. ³⁹Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

Et glass kaldt vann

⁴⁰Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig. ⁴¹Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. ⁴²Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.

Kapittel 11 Topp

Døperen Johannes sender budbærere til Jesus

¹Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer. ²Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham: ³Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ⁴Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser: ⁵blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; ⁶og salig er den som ikke tar anstøt av mig. ⁷Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? ⁸Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus. ⁹Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. ¹⁰Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. ¹¹Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han. ¹²Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig. ¹³For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes, ¹⁴og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme. ¹⁵Den som har ører, han høre! ¹⁶Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre: ¹⁷Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. ¹⁸For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt. ¹⁹Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

Ve over byene som ikke vil omvende seg

²⁰Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig: ²¹Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske. ²²Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. ²³Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. ²⁴Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

Jesus gir sann hvile

²⁵På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige; ²⁶ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. ²⁷Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. ²⁸Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! ²⁹Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. ³⁰For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Kapittel 12 Topp

Jesus er Herre over sabbaten

¹På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete. ²Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. ³Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, ⁴hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene? ⁵Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld? ⁶Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet. ⁷Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige. ⁸For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

Helbredelse på Sabbaten

⁹Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge. ¹⁰Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham. ¹¹Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op? ¹²Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten. ¹³Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre. ¹⁴Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

Se, Min tjener!

¹⁵Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. ¹⁶Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent, ¹⁷forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: ¹⁸Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene. ¹⁹Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene; ²⁰han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier. ²¹Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

Et hus i strid med seg selv

²²Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så. ²³Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn? ²⁴Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. ²⁵Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående. ²⁶Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående? ²⁷Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. ²⁸Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. ²⁹Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus. ³⁰Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.

Den utilgivelige synd

³¹Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. ³²Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.

Et tre kjennes på frukten

³³La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes. ³⁴Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen. ³⁵Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd. ³⁶Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; ³⁷for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.

De skriftlærde og fariseerne ber om et tegn

³⁸Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig. ³⁹Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. ⁴⁰For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød. ⁴¹Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. ⁴²Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.

En uren ånd vender tilbake

⁴³Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke. ⁴⁴Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet. ⁴⁵Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.

Jesu mor og brødre sender bud på Ham

⁴⁶Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale. ⁴⁷Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale. ⁴⁸Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? ⁴⁹Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! ⁵⁰For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.

Kapittel 13 Topp

Lignelsen om såmannen

¹Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, ²og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. ³Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, ⁴og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. ⁵Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; ⁶men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. ⁷Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. ⁸Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. ⁹Den som har ører, han høre!

Hensikten med lignelsene

¹⁰Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser? ¹¹Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. ¹²For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.