Free Web Site Counter

Hovedsiden Kontakt Webmaster Bønnerom Web Shop

Bibelstudie, bibelstudier, bibel, studier, Studie over de 7 store Periodiske Høytider

Bibelstudie

De 7 Store Periodiske Høytider

3 Mosebok Kap 23

Hovedsiden                         Innhold

De 7 Store Periodiske Høytider

Til Utskriftsvennlig versjon  Kommer i nytt vindu!

De 7 Store Periodiske Høytider

3. Mos Kap. 23

 

Et av de mest interessante og innholdsrike Kapitlene i 3. Mosebok, - er Kapitel 23. Dette kapitlet inneholder beretningen om Syv Store, - periodiske Høytider som Israels Religiøse år var inndelt i.

Vi skal lese fra 3 Mosebok Kap. 23 vers 1-2:

3 Mos 23, 1 - 2 Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster.

MINE FASTSATTE TIDER, - leste vi..

Dette skal altså være til Herrens Ære, - og gjennom disse høytidene får vi en oversikt over Guds handlemåte med Israel gjennom hele deres begivenhetsrike historie.

Disse Høytidene skulle også være tegnet på Israels utvelgelse fra Hedningene til Tjeneste for Den Levende Gud.

Derfor er Sabbaten grunnlaget for alle Herrens Høytider, - og nevnes først.

Ved feiringen av Sabbaten bekjenner Israel seg til den Gud som Skapte Himmel og Jord ved Sitt Allmaktsord på 6 dager.

Det nye ved den befalingen som dette Kapitelet innledes med, - er at, - DET SKULLE VÆRE EN HELLIG SAMMENKOMST. Det har IKKE vært nevnt før.

La oss se på disse HELLIGE sammenkomstene hver for seg, - slik at vi får en oversikt.

 

Først nevnes altså SABBATEN, -

Deretter PÅSKEN, -

Videre, - DE USYREDE BRØDS HØYTID, -

Så følger FØRSTEGRØDEN, -

Deretter PINSEN, -

Så BASUNHØYTIDEN, -

Videre, - FORSONINGSDAGEN, -

Og tilslutt, - LØVSALSFESTENS HØYTID.

 

Teller vi etter, - blir dette til sammen 8 Høytider, - men SABBATEN inntar en helt spesiell plass, - og har i seg et ganske enestående forbilde.  Den nevnes først, - og beskrives så med sin særegne karakter og bindes sammen med de syv påfølgende Høytider.

Ellers er det PÅSKEN som strent tatt er den første av HERRENS HØYTIDER og LØVSALFESTEN blir så den 7 ’ende.

Slik viser Herren oss som et forbilde at først måtte Forsoningen komme.  Påskelammet var forbildet på KRISTI død……….  Apostelen sier: ”FOR VÅRT PÅSKELAM ER SLAKTET, KRISTUS”.

La oss så gå videre i vers 3:

Her ser vi at den ukentlige SABBATEN skulle være en fest i hjemmene.  Alle skulle Helligholde denne dagen som en Hviledag, - og som en dag for Takk og Lovprisning til Herren.  Samtidig er den et forbilde på alt det som skulle komme når Alle Forbildene er oppfylt, - nemlig den store SABBATEN i Fullendelsen i Herligheten.

Derfor er det at den Ukentlige Sabbaten knyttes opp mot de store høytider, - slik vi kan se i versene; 15, 24, 32 og 39.

Av samme grunn ble tallet 7, - som var den ukentlige Sabbatens tall (dette er det første 7-tallet som dukker opp i tiden).

I Skriftens Symbolikk er 7-tallet det Hellige Tall, - eller Pakts-tallet.

I Matteus Kap. 28 vers 1 leser vi:

Matt 28, 1 Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken,

Og i Markus Kap. 16 vers 2:

Mark 16, 2 Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven,

Slik ser vi at uken begynner ved avslutningen av Sabbaten og blir avsluttet ved begynnelsen av neste Sabbat.

Formelt sett begynner Sabbaten ved solnedgang Fredag ettermiddag. Fredag blir også i Evangeliene benevnt som Forberedelsesdagen.

Sabbatens komme, - dens faktiske begynnelse ble tilkjennegitt med Trefoldig støt fra prestenes basuner på Jesu tid.  De første støtene kom da en tredjedel av kveldsofferet var over, - omtrent ved den niende time, - det vil si kl. 15.00 på fredag.

Som vi kjenner til, - var det ved den niende time at Jesus Åndet ut (Matteus Kap. 24 vers 45, - Markus Kap 15 vers 34, og Lukas Kap. 23 vers 44).

På denne tiden var det vaktskifte i Tempelet.  De nye Prestene og Levittene gikk til sine tjenester i Tempelet. En av de første funksjonene som skulle utføres, - var at Skuebrødene skulle fornyes.

Denne oversettelse stammer fra et ord som Luther brukte: SCHAUBROT.

Skriftens eget navn på disse brødene er ANSIKTETS BRØD:

(2. Mosebok Kap 25 vers 30, Kap. 35 vers 13 og Kap. 39 vers 26).

Vi kan si at det er GUDS NÆRVÆRS BRØD, - akkurat som det lignende uttrykket: HANS ÅSYNS ENGEL (Jesaja Kap. 63 vers 9) betyr HANS NÆRVÆRS ENGEL.

Skuebrødene ble også på grunn av det konstante nærvær i Helligdommen, - kalt DET STADIGE BRØD og DET UTLAGTE BRØD, - noe som nesten korresponderer med uttrykket i Matteus Kap. 12 v.4, Lukas Kap.6 v.4 og Hebreerbrevet Kap. 9 v. 2.

Det var 12 slike brød som ble lagt i 2 rekker på et forgylt bord i Det Hellige.  Disse brødene representerte Israels 12 stammer.  Hvert brød ble salvet med olje i midten i form av et kors.

I Krønikerbøkene kan vi lese om den familien som hadde ansvaret for bakerverket til disse brødene. Vi finner det i 1 Krønikebok Kap. 9 vers 31-32.

1 Krøn 9, 31 - 32 Mattitja, en av levittene, korahitten Sallums førstefødte sønn, hadde ansvaret for bakverket. 32 Noen av deres brødre, kahatittenes barn, hadde tilsyn med skuebrødene, og skulle legge dem til rette hver sabbat.

Sabbaten er altså et skyggebilde på den Sabbatshvile som Guds Utvalgte folk er kalt til å få del i, - og som Kristi forsoningsverk i PÅSKEN har virkeliggjort.

Så leser vi 3. Mosebok Kap 23 v.4:

3 Mos 23, 4 Dette er Herrens høytider, de hellige sammenkomster, som dere skal lyse ut til deres fastsatte tider:

Her ser vi at de Hellige sammenkomstene er i tillegg til den ukentlige Sabbat.  Dette skal være slik selv om Sabbaten i virkeligheten er et forbilde på den endelige hvile som disse Høytidene peker frem mot.

Påsken kommer først, - det ser vi av vers 5:

3 Mos 23, 5 I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom de to aftenstunder, er det påske for Herren.

 

3 Mos 23, 6 Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød.

 

Rekkefølgen av Tempelets høytider begynner med PÅSKEN og DE USYREDES BRØDS HØYTID, - hvor Påsken danner fundamentet for de påfølgende Høytider.

Egentlig er disse to Høytidene ganske forskjellige, - siden PÅSKEN finner sted den 14, Nissan, - og DE USYREDE BRØDS HØYTID begynner den 14, - og varer i sju dager til den 21. dagen i måneden.  Men siden de er så nær forbundet med hverandre, - blir de ofte behandlet som en.  Dette gjøres både i GT og NT. Historikeren Josefus beskriver det faktisk et sted som en ”Høytid i åtte dager”.

 

Det finnes noen særegenheter ved PÅSKEN som peker den ut som den Viktigste.  Den historiske bakgrunnen for PÅSKEN var utgangen av Egypt.  Det var en meget spesiell natt at Israels barn for første gang ble til et FOLK.  De ble bevart fra Dødsengelen og satt Fri ved en dirkete inngripen fra Gud selv.  Dessuten er også PÅSKEN et forbilde for oss.  Alle som leser Bibelen sin vet hvor ofte hentydningen til utgangen av Egypt, - påskelammet, - påskemåltidet og de usyrede brøds Høytid forekommer.  Det er dette forbilledlige som alle Høytidene har for Frelseshistorien.  For da Gud bandt alle nasjonenes Fremtid opp til historien om Abraham og hans ætt, - gjorde han hele Israels historie profetisk, - slik at hver hendelse, - hver tradisjon ble en knopp som skulle blomstre og modnes til frukt på det tre som alle nasjoner skulle samles under.

 

La meg her minne om Apostelens ord i Romerbrevet, - hvor vi som hedninger er innpodet i ”ET EDELT OLJETRE”.

Navnet PÅSKE, - på Hebraisk PESACH, - er avledet fra en rot som betyr å SKRITTE OVER eller HOPPE OVER, - og peker dermed tilbake på høytidenes historiske opprinnelse.

Vi husker at Dødsengelen gikk forbi, - hoppet over, - alle jødenes hus hvor blodet var smurt på dørstolpen, - da alle de førstefødte guttebarna døde i Egypt.  Som minne om denne hendelsen skulle Påskelammet slaktes på kvelden den 14, - eller som det står i Bibelen: MELLOM DE TO AFTENSTUNDER, - noe som på Herren Jesu tid ble betraktet som perioden mellom da solen begynte å synke til den forsvant under Horisonten.

 

Påsken var også en VÅRFEST, - hvor Israel hvert år feiret sin nasjonale fødselsdag.  Påskens måned ABIB, - eller som den senere ble kalt, - NISSAN, - fødselmåneden i Det Hellige År, - men samtidig den sjuende måned i Det Sivile Året.

Vi kan også legge merke til at både PÅSKEN og LØVHYTTEFESTEN faller på den 15. dag i måneden, - det vil si ved Fullmåne, - eller da månen så å si hadde nådd full styrke.

La meg i forbifarten nevne at ved Fullmåne er solformørkelse en UMULIGHET!

 

Enkelte liberale teologer har villet bortforklare det mørke som senket seg over landet Israel da Jesus hang på Korset, - mellom den sjette og niende time, - som en naturlig solformørkelse.  Sannheten er at Gud grep inn, - og lot mørket skjule den lidelse Herren Jesus måtte bære da Guds vrede gikk over Ham som Guds Offerlam, - da Han måtte utstå Straffen for verdens Synder.  I dette mørket ble Guds dom over Synden FULLBYRDET.

 

Teorien om en ordinær solformørkelse den dagen kan avvises, - noe som Solobservatoriet på Harestua har bekreftet!

 

Ved Fullmåne er Solformørkelse en UMULIGHET.  Det forekommer bare ved nymåne-tid.

 

La oss slå fast at Summen av Guds Ord er Sannhet.

 

La oss så gå videre og si noe om denne spesielle Påsken, - da Herren Jesus skulle oppfylle det som tidligere var Profetert om HAM, - og se på de forordningene ved Tempeltjenesten, - som forbilde, - pekte frem mot, - i HAM.

 

Tidlig på formiddagen den 14. Nissan sendte Herren Peter og Johannes foran seg for å forberede Påskemåltidet, - og om kvelden kom han med de tolv til den øvre sal hvor det var gjort i stand for dem:( Markus Kap.14 v.17 og Lukas Kap.22 v.11-22)

 

I Tempelet ble Påskelammet nå slaktet mellom de to aftenstundene, - mellom den 14 og 15 Nissan.

 

Da Jesus hadde satt seg til bords, - sier Han:

Luk 22, 15 Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.

Tidligere hadde Han sagt om Guds ønsker:

Hebr 10, 5 - 7 Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. 6 Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.

 

Jesus kom ikke med noe nytt.  Han innstiftet ikke noe nytt. Han Oppfylte Skriftens Ord og Løfte.

Apostelen Paulus sier i Galaterbrevet:

Gal 4, 4 - 5 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.

 

Når nå Jesus feierer Påskemåltidet, - identifiserer Han seg med Symbolikken med Påskelammet, - noe som også sammenfaller med rabbinske skrifter hvor PÅSKELAMMET er beskrevet som HANS KROPP og de gir en spesiell Oppmerksomhet til det BEGERET, - som er kjent som, - ”VELSIGNELSENS BEGER, SOM VI VELSIGNER”

 

Selve Påskemåltidet bestod av det Usyrede brødet med bitre urter av den s.k.KHAGIGA. Deretter spiste de så Påskelammet.

 

Måltidet begynte med at lederhodet for forsamlingen, - i vårt tilfelle, - Herren Jesus selv, - tok det første vinbegeret i hånden, - og uttalte Takksigelsen: ”VELSIGNET ER DU, JEHOVA VÅR GUD, SOM HAR SKAPT VINTREETS FRUKT…osv.”

 

Så drakk man det første vinbegeret, - og alle vasket hendene sine.  Det var åpenbart på dette tidspunkt som Frelseren i Ydmykhet vasket Disiplenes Føtter. (Joh. Kap.13 v.5)

Etter at man hadde spist de bitre urtene, - dyppet i saltvann, - sang man første del av ”HALLEL”, - SOM ER Salme 113 og 114 og så avsluttet med denne Takksigelsen: ”VELSIGNET ER DU, JEHOVA VÅR GUD, UNIVERSETS KONGE SOM FORLØSTE OSS OG FORLØSTE VÅRE FEDRE FRA EGYPT.”

Deretter drakk man det andre beger vin, - vasket hendene for annen gang. Så brøt man ett av de to usyrede brødene, - samtidig som man Takket Gud.

Rabbier hevder at denne Takksigelsen skulle komme etter, - ikke samtidig, - fordi dette var Fattigdommens brød, - ”for de Fattige har ikke hele brød, - men brutte biter”.

 

Dette er det viktige at vi, - som Kristne, - legger merke til. For da Herren innstiftet NATTVERDEN, - står det i Evangeliene( Matt. 26.26, Luk 22.19 og 1.Kor 11.24) at Jesus først Takket og så brøt brødet, - og dermed må dette ha vært på et senere tidspunkt i måltidet.

Derfor blir det det første av de usyrede brødene, - altså Fattigdommens brød, - som man brøt og dyppet i de bitre urtene med saltvann.  Derfor var det nok dette brødet Herren Jesus dyppet og gav til Judas som svar på Johannes spørsmål om hvem som skulle Forråde Ham. (Joh. Kap. 13 v.25-30)

Det usyrede brødet med de bitre urtene, - utgjorde i virkeligheten begynnelsen på Påskemåltidet.  Derfor, - da Judas forlot rommet, - kunne han ikke en gang ha spist av Påskelammet.  Han kunne i alle fall ikke, - som noen mener, - ha deltatt da Nattverden ble innstiftet som minnemåltid for Herrens død.  Det er forresten enda en bemerkelsesverdig hendelse som finner sted når Jesus administrerer dette Påskemåltidet for sine venner.  Etter at Påskelammet var spist, - skulle man ikke spise noe mer, - men etter at Påskeofferet Opphørte år 70, - avsluttet jødene alltid Påskemåltidet med et stykke usyret brød, - som kalles AFIKOMEN. (Virkning uteble før år 40)

 

Og det er her det bemerkelsesverdige kommer inn.  Jesus kommer denne jødiske praksis i forkjøpet ved at Han, - etter at kjøttet fra Påskelammet var spist, - tok Han ”ET BRØD, TAKKER, BRØT DET OG SA: TA DETTE OG ET DET, DETTE ER MITT LEGEME SOM GIS DERE, -….osv.

 

Han går derved ut over det Gamle Påbudet om ikke å spise noe etter at Påskelammet er fortært!!

 

Men alt dette er jo et bevis på oppfyllelsen som skulle komme.  Hele Påskefesten pekte jo mot Ofringen av Guds Lam!  Nå Oppfylte Jesus Påskemåltidets forbilledlige karakter.  Han gav dem, - og oss, - et nytt måltid, - Herrens eget Måltid!

 

For første gang brukte han AFIKOMEN, - det usyrede rene brød, - som et Symbol på sin egen kropp, - og det tredje beger, - VELSIGNELSENS BEGER SOM VI VELSIGNER, - (1.Kor.Kap10 v.16.) som begeret etter måltidet (Luk. Kap. 22 v. 20), - som et symbol på Herrens Blod.

 

Og så står det: OG DA DE HADDE SUNGET LOVSANGEN, - Salme 115-118, - gikk de ut til Oljeberget. (Matteus Kap 26 v. 30).

 

Dette var den første dag i DE USYREDE BRØDS HØYTID.

 

****************************

 

La oss nå friske opp Ordlyden i 3. Mosebok Kap. 23 vers 5-8:

3 Mos 23, 5 - 8 I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom de to aftenstunder, er det påske for Herren. 6 Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød. 7 Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 8 I sju dager skal dere ofre ildoffer for Herren. Den sjuende dagen skal det være en hellig sammenkomst, dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid.

 

Her skal vi legge merke til følgende, - første og siste dag skal det holdes en Hellig Sammenkomst.  DERE SKAL IKKE GJØRE DERES VANLIGE ARBEID.

 

Høytiden er TIL og FOR Herren

I 7 dager skal der ofres ildoffer for Herren, - og frembæringen av det første modne kornaks skal skje den 16. Nissan.

 

Hva betyr det så at der skulle ofres ildoffer til Herren?

Hva er kjennetegnet på et ILDOFFER?

Jo, - i 3. Mosebok gis forskriftene om de forskjellige ofringene, - og om Ildofferet står det følgende i 3. Mosebok Kap 1 v. 5-6ff + v.9:

3 Mos 1, 5 - 6 Så skal han slakte den unge oksen for Herrens åsyn, og Arons sønner, prestene, skal bære blodet fram og stenke blodet rundt om på det alteret som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 6 Så skal han flå brennofferet og dele det opp i sine stykker.

3 Mos 1, 9 Innvollene og føttene skal vaskes med vann, og så skal presten brenne det alt sammen på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.

 

a) Her ser vi at Ildofferet tilhørte UTELUKENDE Herren. Alt skulle brennes opp på alteret.  Dette er et bilde på Herren Jesus selv, - slik det står:

Hebr 9, 14 hvor meget mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!

 

b) Brennofferet var ofringen av et LIV til Herren.  Vi leste SLAKTE FOR HERRENS ÅSYN.  Oksens liv ble lagt ned for Herren.  I brevet til Hebreerne leser vi i Kap 10 v.5:

Hebr 10, 5 Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.

Videre sier Jesus om seg selv:

Mark 10, 45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

La oss også ta med:

Joh 10, 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde    setter sitt liv til for fårene.

Herren Jesus, - som vår stedfortreder, - tilfredsstilte Brennofferets krav om Å GI SITT LIV til Gud.

 

c) Brennofferet var et FRIVILLIG offer. I 3. Mosebok. Kap. 22 og i vers 18, på slutten, - står det skrevet:

 

3 Mos 22, 18 ….enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,

Her nevnes Brennofferet som et frivillig offer, - noe som ikke forekommer blant de andre Ofrene.  Gud fordrer ikke bare at vi skal bringe Ham våre liv, - men Han krever samtidig at vi skal gi vårt liv Frivillig.                                                                                                             Herren Jesus var den som gjorde dette FRIVILLIG, - på VÅRE VEGNE. I Hebreerbrevet leser vi:

Hebr 10, 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud

Å gjøre sin Fars Vilje var det Første for Jesus. Vi kan også lese hos Joh. Kap. 6 v. 38:

Joh 6, 38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.

Jesus levde utelukkende for å gjøre Faderens Vilje. Når Gud så på Ham, - da så Han alltid Sin Egen Vilje preget i alt Hans vesen.  Slik levde Han i Verden for Guds Åsyn, - og slik gav Han Seg Selv som et offer, - en Vellukt for faderen.

 

Vi kan til slutt ta med det som Paulus sier i brevet til Efeseerne:

Ef 5, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud.

d) Brennofferet bevirket antakelse hos Gud.  Ved håndpåleggelse ble offeret og den som ofret, - gjort til ett.  Det som den ofrede var, - ble offeret til del, - og omvendt.  Slik også med Vår FRELSER.

Da Jesus frembar sitt offer, - stod Han ikke for Gud for sin egen del.  Nei, - HAN STOD DER SOM OSS!  Gud så deg og meg i alt hva Kristus gjorde og var. Og i dette Velbehagelige offer, - antar Han oss.

Hvorfor har jeg gått så grundig inn på dette med ildofferet, - tror dere?

Jo, - vi leste jo at under hele den USYREDE BRØDS HØYTID, - sp skulle det ofres Ildoffer og Syndoffer.

OG NÅ KOMMER JEG TIL HOVEDSAKEN.

 

Det er så mange som har lurt på følgende hendelse den dagen Jesus stod opp.

Så la oss repetere i et lite sammendrag fra skriften:

PÅ DEN FØRSTE DAG I UKEN KOM MARIA MAGDALENA TIDLIG TIL GRAVEN, MENS DET ENNÅ VAR MØRKT.  DA HUN FÅR SE JESUS STÅ DER, SIER JESUS TIL HENNE: RØR IKKE VED MEG, FOR ENNÅ ER JEG IKKE FARET OPP TIL FADEREN.

 

Samme dag viste Han seg for Disiplene, - men Tomas var ikke der.

 

ÅTTE DAGER DERETTER VAR HANS DISIPLER IGJEN INNE, OG TOMAS VAR MED DEM….  DERETTER SIER HAN TIL TOMAS: REKK DIN FINGER HIT, OG SE MINE HENDER. OG REKK DIN HÅND HIT, LEGG DEN I MIN SIDE OG VØR IKKE VANTRO, MEN TRO.

 

Det som de fleste har spekulert på, - og kommet med utallige forklaringer på, - er hvorfor fikk ikke Maria røre ved Jesus, - når Tomas fikk?

Kan forklaringen være det som skjedde i forbildet med ildofferet når det var uken, - DE USYREDE BRØDS HØYTID?

 

Jesus var en jøde som var født under loven.  Han skulle oppfylle loven og alt som var skrevet om Ham.

Til Maria sier Han på den første dagen i uken: Rør IKKE ved meg.  Men nå så leser vi: ÅTTE DAGER DERETTER!

 

Jesus returnerte altså etter at DEN USYREDE BRØDS HØYTID var over.  Den syvende dagen i høytiden, - altså den siste dagen, - skulle det være en Hellig sammenkomst, - og det var vel derfor at alle disiplene igjen var samlet, - må vi tro.

 

Dagen skulle feires som en Sabbat, - med de reglene som fulgte med, - og ved utgangen av den syvende dagen, - ved overgangen til den åttende, - kom Herren Jesus Messias, - da de elleve satt til bords.

- Slik leser vi det hos Markus Kap 16 v. 14:

Mark 16, 14 Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og for deres hårde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.

 

På denne tid var ofringen over.  Ildofrene, - til en Velbehagelig duft for Herren.  Og Jesus hadde, - i Kraft av en Evig Ånd, - båret seg selv frem for Gud som et Lyteløst Offer, - og, - etter dette kunne Han si til Tomas: REKK DIN FINGER HIT osv…

 

Alt Guds Ord er Sannhet, - ogt det var slik Herren Jesus selv sa til sine Disipler i Lukas Kap. 24 v.44:

Luk 24, 44 Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.

 

Jesu stod opp DAGEN ETTER SABBATEN. Dette leser vi også om som et forbilde i 3 Mosebok Kap 23 v. 9-11:

3 Mos 23, 9 - 11 Og Herren talte til Moses og sa: 10 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til presten med det første kornbånd av deres høst, 11 han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge det.

Som utgangen av Egypt var en inngang til Frihet, - slik er døden utgangen av denne verden, - og for den Troende vil Oppstandelsen være inngangen til det nye livet i det Lovede Land, - Guds Herlighetsrike.

Herren Jesus døde som menneske, - og Oppstod som mennesket.

Vi leser 1. Timoteus Kap. 2 v. 5:

1 Tim 2, 5 For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Og slik leser vi det også:

1 Kor 15, 20 Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

 

Skriftens Ord om å frembringe det første kornband, - var et Forbilde på Herren Jesu Oppstandelse, - slik Han etter Sabbaten stod opp av graven etter å ha kjøpt oss Fri fra all Satans Makt.

 

Hans Oppstandelse var en Oppstandelse fra de døde, - og dette gir oss, - både bekreftelsen og forbildet på de troendes Oppstandelse.

1 Kor 15, 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.

 

Apostelen Paulus visste godt hva som stod i GT, - og kunne derfor bekrefte AT KRISTUS DØDE FOR VÅRE SYNDER ETTER SKRIFTENE, - og at Han ble begravet, - og at Han Oppstod på den tredje dag, - ETTER SKRIFTENE.

 

Man kan på en måte si at DE USYREDE BRØDS HØYTID, - ikke helt var slutt før 50 dager etter at den begynte, - da den gikk over i Pinsen, - eller UKEFESTEN.

 

Vi leser videre i Kap 23 i 3. Mosebok fra vers 15-

3 Mos 23, 15 - 17 Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker. 16 Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden. 17 Dere skal komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren.

 

I følge enstemmige jødiske tradisjoner, - som var universalt overholdt på Jesu tid, - var PINSEDAGEN den dagen som ble holdt til minne om LOVEN som ble gitt på Sinai.

 

Slik som innvielsen av Bygghøsten begynte med at man bar frem den første OMER, - PÅSKEAKSET, - i påsken, - den 16. Nissan, - ble innhøstingen fullført i Takkofferet med de to svingebrødene i pinsen.

Slik avsluttet man feiringen av Israels utfrielse ved at LOVEN ble gitt, - akkurat som man kan si at Herren Jesu Påskeoffer ble Fullført ved at DEN HELLIGE ÅND ble utgytt på PINSEDAG, - sju hele uker etter Påskedagen, - når vi regner fra OMEREN ble båret frem den 16. Nissan, - eller på nøyaktig den 50. dagen var det en Hellig sammenkomst.

 

PINSEFESTEN, - et forbilde på utkallelsen av Guds menighet ved Den Hellige Ånd, - fremstilt for Faderen ved Herren Jesus.  Påsken, - forbildet på Kristi død, - Førstegrødens kornraks av byggpåskeakset, - forbildet på Kristi Oppstandelse, - og, - Pinsen, - Ukefestens Høytid, - forbildet på Den Hellige Ånds komme til Jord for å danne Jesu Kristi legeme på jord, - nemlig Menigheten.

 

Vi skal leses litt videre i vår tekst:

3 Mos 23, 17 Dere skal komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren.

 

OMEREN, - Svingakset, - den 16, Nissan, - var av bygg, - av det første modne kornet i landet.  Disse to Svingebrødene ble laget av den hvete som ble dyrket i det beste distriktet i landet.

 

BAKT MED SURDEIG, - ja, - dette, - kjære nådesøsken, - er et forbilde på oss. Selv om vi er gjenfødte troende, - ved Den Hellige Ånd, - som bor i oss, - bærer vi med oss den GAMLE ADAM.

 

På PINSEDAG stod Menigheten, - under Kristi Blods Beskyttelse, - og utstyrt med Åndelige gaver, - men der var også Synd, - Surdeig, - blant dem.

Åndelig Kraft kunne ikke oppheve den kjensgjerning at der er en Syndig Natur i Guds Barn.

Dette er forbilledlig beskrevet med to brød av fint mel. Men bakt med surdeig.

Den Hellige Ånd kom ikke for å forberede den Gamle NATUR i oss, - men HAN kom for å Døpe de Troende, - til ET Legeme, - og forene alle lemmene i legemet med den Herliggjorde Herre i Himmelen ved Faderens Høyre Hånd, - hvor Han er Hode for Sitt Legeme.

 

Så leser vi:

3 Mos 23, 18 Sammen med brødet skal dere føre fram sju årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofrene som hører til. Det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.

 

I nøye forening med Brødene, - som det var Surdeig i, - har vi her en fremstilling av et Lyteløst Offer som et forbilde på den store og viktige Sannhet at Gud alltid ser hen til Kristi Fullkommenhet, - og ser IKKE til vår Syndighet.

Rom 8, 1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

 

Nå er det nok noen som vil si at selv om Kristus er bilde på disse syv LYTELØSE LAM, - er det ikke nok til å befri en Ond Samvittighet fra Syndebyrden.  Men HØR hva som står videre i vers 19:

3 Mos 23, 19 Og dere skal ofre en geitebukk til syndoffer og to årsgamle lam til fredsoffer.

 

I Syndofferet har vi svar på Surdeigen i Brødene, - og dermed er det stiftet FRED i forbindelse med ILDOFFERET som er en VELBEHAGELIG DUFT FOR HERREN.

Som Apostelen sier:

Rom 5, 1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

 

Slik stod Menigheten på PINSEDAGEN ikledd Kristi Rettferdighet ved Den Hellige Ånds Kraft, - slik var det den gang, - og slik er det også i dag.

DET ER UFORTJENT NÅDE ALT SAMMEN.

 

La oss avslutte disse høytidene som er på våren med vers 22:

3 Mos 23, 22 Når dere høster grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til ytterste kant av åkeren. Og de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp. Du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud.

Her får dere hentydningen til Hedningenes Velsignelse, - OGSÅ når MESSIASRIKET skal få del i 1000-års Rikets Velsignelser.

Her kan dere også tenke på Ruts historie.  Hedningene som valgte Israels Gud.

 

Vi kan også se på Profeten Sakarjas Kap. 8 vers 23, - så vil vi se at Nasjonene skal få del i Guds overstrømmende godhet:

Sak 8, 23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!

 

*******************************

 

Vi er nå kommet frem til Høstens Tre Høytider.

Og vi leser fra 3. Mosebok Kap. 23 vers 23-25:

3 Mos 23, 23 - 25 Og Herren talte til Moses og sa: 24 Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst. 25 Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren.

 

Før vi går inn i denne Spesielle Høytiden, - la meg få nevne følgende:

 

Jødene regnet ut måneden etter månens faser.  Hver ny måned startet ved Nymåne.  I Guds Lov var de pålagt å blåse i Basuner.

Dessuten var det spesielle Ofringer, - bl.a. var det Brennoffer med tilhørende matoffer og Drikkoffer, - samt en geitebukk som Syndoffer.  Fra gamle dager hadde Basunlyden vært Signalet for Israelsfolkets hærskarer under deres vandring i Ørkenen.

Hensikten med Basunene var å minne Gud, - slik Han selv Proklamerte.  JEG ER HERREN DERES GUD.

 

Det var så å si Herrens HÆRSKARE som var samlet, - og som kalte på Sin Herres Oppmerksomhet.  De ventet på sin leder for avmarsj.  Når Prestene blåste i Basunene, - stilte de seg opp under HANS BANNER, - og foran HANS Trone.

 

Men Herren hadde også gitt Ordre om Ofringer på Nymånedagen, - den første dagen i Måneden.

Det er nemlig et universalt prinsipp i Skriften at det, - eller den, - første, - ALLTID står for Helheten, - Førstegrøden for hele høsten, - den Førstefødte for alle andre, - og hvis Førstefrukten er Hellig, - ja, - så er også Deigen HELLIG.

På denne måten ble hele måneden innviet ved Brennoffer og Syndoffer i begynnelsen av hver måned.

 

Den sjuende måned, - eller måneden TISJRI, - var ganske annerledes, - og mer Hellig, - enn de andre Nymånedene.  Dette var delvis på grunn av den Symbolske betydningen til den SJUENDE, - eller til SABBATSMÅNEDEN, - da SONINGSDAGEN og LØVHYTTEFESTEN fant sted.

Kanskje også fordi den markerte begynnelsen på det sivile året.  Dessuten er det en Jødisk Tradisjon som sier at verden ble skapt i måneden TISJRI.

 

I Skriften blir denne høytiden kalt BASUNKLANG TIL PÅMINNELSE, - for på denne dagen ble der blåst i Basuner, - eller Horn, - hele dagen.

Den skulle overholdes som en Sabbat og en Hellig Sammenkomst, - da man ikke skulle gjøre noe arbeide.

MEN det var også en annen Merkverdighet!

I tillegg til de vanlige Morgen, - og Kveldsofringene, - bestod de foreskrevne ofringene for dagen av Brennoffer, - men IKKE DET VANLIGE SYNDOFFER, - slik som på de vanlige Nymånedagene.  Men det skulle være et Brennoffer av en Ung Okse, - en Bukk og Sju Lam med de tilhørende mat, - og drikkeoffer, - sammen med et KJE fra geitene som Syndoffer, - som skulle gjøre soning for dem.

 

Mens Drikkofferet ble tømt, - sang Levittene og Prestene Salme 81, - og ved Kveldsofferet sang de Salme 29.

 

ALT som er Skrevet i GT er gitt oss som Forbilder!

Ved Basunklang samlet Guds Utvalgte Folk seg under HANS BANNER.  De ventet at Han skulle lede fra Sin Mektige TRONE.

 

Før vi går videre, - la meg minne om at Høytidene på Våren har Jesus gitt NYTT innhold for ALLE Troende.  Høytidene på Høsten har vi ennå bare som Forbilder.

 

Men la oss vende oss til Åpenbaringsboken Kap. 10 vers 7:

Åp 10, 7 Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds hemmelighet bli fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene.

 

Er det denne Guds Hemmelighet Apostelen Paulus mener når han taler om Menigheten i 1. Kor. Kap. 15 vers 51-52:

1 Kor 15, 51 - 52 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, 52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

 

Guds Hærskarer skulle jo samles når Basunen lød, - slik også en gang i Fremtiden, - slik vi kan lese det i Åpenbaringsboken Kap. 11 vers 15:

Åp 11, 15 Og den sjuende engel blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.

 

Også Apostelen Paulus minner oss om Basunene når han skriver til men i 1. Tess Kap. 4 vers 16-17:

1 Tess 4, 16 - 17 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. 17 Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.

 

Vi leser nå videre i 3. Mosebok Kap. 23 vers 26-32:

3 Mos 23, 26 - 32 Og Herren talte til Moses og sa: 27 Men den tiende dag i den samme sjuende måneden er det soningsdag. Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre ildoffer til Herren. 28 Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er en soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens, deres Guds åsyn. 29 Hver den som ikke faster den dagen, skal utryddes av sitt folk. 30 Og hver den som gjør noe arbeid den dagen, han skal utryddes av sitt folk. 31 Det må ikke gjøres noe arbeid den dagen, det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor. 32 En høyhellig sabbat skal den dagen være for dere, og dere skal faste. Den niende dag i måneden om kvelden, fra den ene kveld til den neste, skal dere holde deres sabbatshvile.

 

Dersom vi ser etter de Guddommelige Forordningene omkring denne dagen, - slik vi finner dem (3. M. Kap. 16 og 4. M. Kap. 29)- ser vi at det bare var på denne dagen som Ypperstepresten fikk lov til å gå inn i Det Aller Helligste.

Dessuten skulle dagen være Høyhellig, - og der var Utlyst Faste, - og der skulle ofres Syndoffer som er beskrevet slik i 3.Mos. Kap. 16 v.33:

3 Mos 16, 33 Han skal gjøre soning for Det aller helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.

 

Det SPESIELLE ved disse Ofringene er de TO GEITENE.

Den ene skulle slaktes i Forgården, - og Ypperstepresten skulle g gå med Blodet inn i DET ALLER HELLIGSTE, - og Stenke det på lokket av Paktens Ark.  På den andre Bukken skulle Ypperstepresten legge sine hender og bekjenne Folkets Synder over den, - og så skulle den sendes ut i Ørkenen.

 

I Forgården  stod en Urne som ble kalt KALPI. Der var det To Lodd av Samme størrelse, - Form og Materiale.

Det ene Loddet bar inskripsjonen LA-JEHOVA, - for Jehova og så den andre LA-AZAZEL, - for Azazel.

Disse TO GEITENE ble plassert med ryggen til Folket og Ypperstepresen Ristet Urna og Trakk BEGGE Loddene opp SAMTIDIG og Plasserte dem på Hodet til Geitene.

 

Når Loddet slik hadde bestemt hva som skulle hende med Geitene, - bant Ypperstepresten et Tungeformet Skarlagensrødt klede til hornet på Geita for AZAZEL, - og et annet rundt Geita som skulle Slaktes slik at Presten kunne gå med blodet og Stenke det på NÅDESTOLEN.

 

Den geita som skulle sendes bort, - ble nå snudd mot Folket, - og stod vendt mot dem mens den ventet på at Folkets Synder skulle legges på den, - og så bære den ut i den Ubebodde Ørkenen.

 

Det har vært mange Spekulasjoner omkring uttrykket LA-AZAZEL.

I FØLGE Alfred Edersheim er ordet AZAZEL, - som bare blir brukt her i 3. Mos. Kap. 16, - Universalt godtatt å komme fra en Rot på Hebraisk, - som betyr Å SETTE HELT TIL SIDE, - eller Å GÅ HELT BORT.

 

Dersom vi da oversetter LA-AZAZEL med DET SOM ER HELT TILSIDESATT, - så blir det hele et forbilde på at Synden EGENTLIG IKKE kunne fjernes på en slik måte, - men tjener som et FORBILDE på at Synden er satt tilside, - Deponert, - inntil Han kom som kunne fjerne Synden fra Guds Ansikt.

Alt var et forbilde på at Han, - som Gud har stilt Offentlig Frem som en Nådestol for oss alle, - en gang skulle fjerne all Synd fra Guds Ansikt.

 

Blodet til den andre geita ble altså stenket på Paktens Ark inne i Det Aller Helligste, - altså på Nådestolen, - og som brevet til Hebreerne forteller oss i Kaå. 9 vers 11-12:

Hebr 9, 11 - 12 Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.

 

Og i sin tid vil hele Israel, - som Folk, - samlet , - få del i det hele, - slik det står hos Profetene. Vi leser da Sakarja Kap. 9 vers 16:

Sak 9, 16 Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen. Han skal frelse sitt folk som en hjord. For de er som edelstener i en krone og stråler over hans land.

Ja, - det står flere steder: PÅ DEN DAGEN!

 

Sak 12, 10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

Og videre hos Sakarja står det:

Sak 13, 1 På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.

 

Foreløpig ligger det et dekke over Israel som Folk, - men i __Tidens Fylde skal dekket tas bort, - og deres Hjerter skal omvende seg til Jehova, - og de skal ta imot den Lovede Messias, - Herren Jesus, - Guds Evige Sønn.

 

Sak 14, 9 Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett.

 

Og så er vi kommet frem til den siste av Herrens Høytider, - LØVHYTTEFESTEN.

Denne festen leser vi om i 3. Mos. Kap. 23 vers 33-36:

3 Mos 23, 33 - 36 Og Herren talte til Moses og sa: 34 Tal til Israels barn og si: Fra den femtende dag i denne samme sjuende måneden, skal løvhyttefesten holdes for Herren. Og den skal vare i sju dager. 35 På den første dagen skal det være en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 36 I sju dager skal dere ofre ildoffer til Herren. Den åttende dagen skal dere holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren. Det er en festsammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid.

 

Det er Viktig å Peke på den korte Tiden det er mellom disse forskjellige Høytidene.

Løvhyttefesten kommer bare kort etter Soningsdagen.  Begge finner sted i samme måned, - den 10. og den 15. TISJRI.

 

Denne dagen avslutter ikke bare Den Hellige Syklus, - men også Jordbruksåret eller Arbeidsåret.  Den markerer også overgangen mellom årstidene, - regnets komme samt vinterjevndøgn.  Den bestemte både begynnelsen og slutten på et Sabbatsår. 5. Mos. Kap.31 v. 10:

5 Mos 31, 10 Og Moses bød dem og sa: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, på løvhyttefesten,

 

Løvhyttefesten fant sted den 15. dagen i den sjuende måned, - dvs. ved Fullmåne slik som Påsken, - og den Hellige Måned hadde nådd SIN FULLE STYRKE.  Dette var bare fem dager etter den store Forsoningsdagen, - da Israels Synde var blitt fjernet og paktsforholdet med Gud var gjenopprettet.

 

En Helliget nasjon kunne dermed holde en Hellig Høstfest for Herren.  Slik vil det også bli når de har sørget og grått over HAN som de har GJENNOM STUNGET.

Da vil det bli slik som i Sakarja sier i Kap. 14 vers 16:

Sak 14, 16 Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten.

 

Denne siste av Herrens Høytider er Utelukkende en GLEDESFEST.  Vi finner INGEN SYNDOFFER osv., - bare Ildoffer for Herren, - bare GLEDE og FEST.

 

Denne Høytiden er et forbilde på Israels Herlighet og Storhet i det Messiasriket som vi alle venter på skal komme Snart.

Da skal Herren Jesus ha inntatt sin Rettmessige Plass på Davids Trone i Jerusalem.  Det har gått lang tid nå siden det som skjedde på Pinsedag i Jerusalem.  Vi vet IKKE hvor lang Tid det er til det som den 1. TISJRI er et Forbilde på, - vil Inntreffe.  Men det kan jo godt hende at det blir denne Høsten……

Derfor vil vi gjerne slutte med de to Siste versene i Bibelen:

 

Åp 22, 20 - 21 Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen!

 

I Jesu Navn

Amen

Jan P Magnus

 

Hovedsiden                         Innhold

Annonser

 Transelate this site?


EvigLiv er Hostet hos:

Billig webhotell og domene


Din Annonse Her?

Ta kontakt!



free counters