|
Utskriftsvennlig versjon.
Merk eventuelt
all tekst og kopier det inn i ditt skriveprogram ( event. Word) Utskriften
blir på ca 18 stk A4 sider
De 7
Store Periodiske Høytider
3.
Mos Kap. 23
Et av de mest interessante og innholdsrike
Kapitlene i 3. Mosebok, - er Kapitel 23. Dette kapitlet inneholder
beretningen om Syv Store, - periodiske Høytider som Israels Religiøse år
var inndelt i.
Vi skal lese fra 3 Mosebok Kap. 23 vers
1-2:
3 Mos 23, 1 - 2 Herren talte til Moses og
sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine
fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster.
MINE FASTSATTE TIDER, - leste vi..
Dette skal altså være til Herrens Ære, - og
gjennom disse høytidene får vi en oversikt over Guds handlemåte med Israel
gjennom hele deres begivenhetsrike historie.
Disse Høytidene skulle også være tegnet på
Israels utvelgelse fra Hedningene til Tjeneste for Den Levende Gud.
Derfor er Sabbaten grunnlaget for alle
Herrens Høytider, - og nevnes først.
Ved feiringen av Sabbaten bekjenner Israel
seg til den Gud som Skapte Himmel og Jord ved Sitt Allmaktsord på 6 dager.
Det nye ved den befalingen som dette
Kapitelet innledes med, - er at, - DET SKULLE VÆRE EN HELLIG SAMMENKOMST.
Det har IKKE vært nevnt før.
La oss se på disse HELLIGE sammenkomstene
hver for seg, - slik at vi får en oversikt.
Først nevnes
altså SABBATEN, -
Deretter
PÅSKEN, -
Videre, - DE
USYREDE BRØDS HØYTID, -
Så følger
FØRSTEGRØDEN, -
Deretter
PINSEN, -
Så
BASUNHØYTIDEN, -
Videre, -
FORSONINGSDAGEN, -
Og tilslutt,
- LØVSALSFESTENS HØYTID.
Teller vi etter, - blir dette til sammen 8
Høytider, - men SABBATEN inntar en helt spesiell plass, - og har i seg et
ganske enestående forbilde. Den nevnes først, - og beskrives så med
sin særegne karakter og bindes sammen med de syv påfølgende Høytider.
Ellers er det PÅSKEN som strent tatt er den
første av HERRENS HØYTIDER og LØVSALFESTEN blir så den 7 ’ende.
Slik viser Herren oss som et forbilde at
først måtte Forsoningen komme. Påskelammet var forbildet på KRISTI
død………. Apostelen sier: ”FOR VÅRT PÅSKELAM ER SLAKTET, KRISTUS”.
La oss så gå videre i vers 3:
Her ser vi at den ukentlige SABBATEN skulle
være en fest i hjemmene. Alle skulle Helligholde denne dagen som en
Hviledag, - og som en dag for Takk og Lovprisning til Herren.
Samtidig er den et forbilde på alt det som skulle komme når Alle
Forbildene er oppfylt, - nemlig den store SABBATEN i Fullendelsen i
Herligheten.
Derfor er det at den Ukentlige Sabbaten
knyttes opp mot de store høytider, - slik vi kan se i versene; 15, 24, 32
og 39.
Av samme grunn ble tallet 7, - som var den
ukentlige Sabbatens tall (dette er det første 7-tallet som dukker opp i
tiden).
I Skriftens Symbolikk er 7-tallet det
Hellige Tall, - eller Pakts-tallet.
I Matteus Kap. 28 vers 1 leser vi:
Matt 28, 1 Etter sabbaten, da det lysnet
mot første dag i uken,
Og i Markus Kap. 16 vers 2:
Mark 16, 2 Meget tidlig den første dag i
uken kom de til graven,
Slik ser vi at uken begynner ved
avslutningen av Sabbaten og blir avsluttet ved begynnelsen av neste
Sabbat.
Formelt sett begynner Sabbaten ved
solnedgang Fredag ettermiddag. Fredag blir også i Evangeliene benevnt som
Forberedelsesdagen.
Sabbatens komme, - dens faktiske begynnelse
ble tilkjennegitt med Trefoldig støt fra prestenes basuner på Jesu tid.
De første støtene kom da en tredjedel av kveldsofferet var over, - omtrent
ved den niende time, - det vil si kl. 15.00 på fredag.
Som vi kjenner til, - var det ved den
niende time at Jesus Åndet ut (Matteus Kap. 24 vers 45, - Markus Kap 15
vers 34, og Lukas Kap. 23 vers 44).
På denne tiden var det vaktskifte i
Tempelet. De nye Prestene og Levittene gikk til sine tjenester i
Tempelet. En av de første funksjonene som skulle utføres, - var at
Skuebrødene skulle fornyes.
Denne oversettelse stammer fra et ord som
Luther brukte: SCHAUBROT.
Skriftens eget navn på disse brødene er
ANSIKTETS BRØD:
(2. Mosebok Kap 25 vers 30, Kap. 35 vers 13
og Kap. 39 vers 26).
Vi kan si at det er GUDS NÆRVÆRS BRØD, -
akkurat som det lignende uttrykket: HANS ÅSYNS ENGEL (Jesaja Kap. 63 vers
9) betyr HANS NÆRVÆRS ENGEL.
Skuebrødene ble også på grunn av det
konstante nærvær i Helligdommen, - kalt DET STADIGE BRØD og DET UTLAGTE
BRØD, - noe som nesten korresponderer med uttrykket i Matteus Kap. 12 v.4,
Lukas Kap.6 v.4 og Hebreerbrevet Kap. 9 v. 2.
Det var 12 slike brød som ble lagt i 2
rekker på et forgylt bord i Det Hellige. Disse brødene representerte
Israels 12 stammer. Hvert brød ble salvet med olje i midten i form
av et kors.
I Krønikerbøkene kan vi lese om den
familien som hadde ansvaret for bakerverket til disse brødene. Vi finner
det i 1 Krønikebok Kap. 9 vers 31-32.
1 Krøn 9, 31 - 32 Mattitja, en av
levittene, korahitten Sallums førstefødte sønn, hadde ansvaret for
bakverket. 32 Noen av deres brødre, kahatittenes barn, hadde tilsyn med
skuebrødene, og skulle legge dem til rette hver sabbat.
Sabbaten er altså et skyggebilde på den
Sabbatshvile som Guds Utvalgte folk er kalt til å få del i, - og som
Kristi forsoningsverk i PÅSKEN har virkeliggjort.
Så leser vi 3. Mosebok Kap 23 v.4:
3 Mos 23, 4 Dette er Herrens høytider, de
hellige sammenkomster, som dere skal lyse ut til deres fastsatte tider:
Her ser vi at de Hellige sammenkomstene er
i tillegg til den ukentlige Sabbat. Dette skal være slik selv om
Sabbaten i virkeligheten er et forbilde på den endelige hvile som disse
Høytidene peker frem mot.
Påsken kommer først, - det ser vi av vers
5:
3 Mos 23, 5 I den første måneden, på den
fjortende dag i måneden, mellom de to aftenstunder, er det påske for
Herren.
3 Mos 23, 6 Den femtende dag i samme
måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere
ete usyret brød.
Rekkefølgen av Tempelets høytider begynner
med PÅSKEN og DE USYREDES BRØDS HØYTID, - hvor Påsken danner fundamentet
for de påfølgende Høytider.
Egentlig er
disse to Høytidene ganske forskjellige, - siden PÅSKEN finner sted den 14,
Nissan, - og DE USYREDE BRØDS HØYTID begynner den 14, - og varer i sju
dager til den 21. dagen i måneden. Men siden de er så nær forbundet
med hverandre, - blir de ofte behandlet som en. Dette gjøres både i
GT og NT. Historikeren Josefus beskriver det faktisk et sted som en
”Høytid i åtte dager”.
Det finnes
noen særegenheter ved PÅSKEN som peker den ut som den Viktigste. Den
historiske bakgrunnen for PÅSKEN var utgangen av Egypt. Det var en
meget spesiell natt at Israels barn for første gang ble til et FOLK.
De ble bevart fra Dødsengelen og satt Fri ved en dirkete inngripen fra Gud
selv. Dessuten er også PÅSKEN et forbilde for oss. Alle som
leser Bibelen sin vet hvor ofte hentydningen til utgangen av Egypt, -
påskelammet, - påskemåltidet og de usyrede brøds Høytid forekommer.
Det er dette forbilledlige som alle Høytidene har for Frelseshistorien.
For da Gud bandt alle nasjonenes Fremtid opp til historien om Abraham og
hans ætt, - gjorde han hele Israels historie profetisk, - slik at hver
hendelse, - hver tradisjon ble en knopp som skulle blomstre og modnes til
frukt på det tre som alle nasjoner skulle samles under.
La meg her
minne om Apostelens ord i Romerbrevet, - hvor vi som hedninger er innpodet
i ”ET EDELT OLJETRE”.
Navnet
PÅSKE, - på Hebraisk PESACH, - er avledet fra en rot som betyr å SKRITTE
OVER eller HOPPE OVER, - og peker dermed tilbake på høytidenes historiske
opprinnelse.
Vi husker at
Dødsengelen gikk forbi, - hoppet over, - alle jødenes hus hvor blodet var
smurt på dørstolpen, - da alle de førstefødte guttebarna døde i Egypt.
Som minne om denne hendelsen skulle Påskelammet slaktes på kvelden den 14,
- eller som det står i Bibelen: MELLOM DE TO AFTENSTUNDER, - noe som på
Herren Jesu tid ble betraktet som perioden mellom da solen begynte å synke
til den forsvant under Horisonten.
Påsken var
også en VÅRFEST, - hvor Israel hvert år feiret sin nasjonale fødselsdag.
Påskens måned ABIB, - eller som den senere ble kalt, - NISSAN, -
fødselmåneden i Det Hellige År, - men samtidig den sjuende måned i Det
Sivile Året.
Vi kan også
legge merke til at både PÅSKEN og LØVHYTTEFESTEN faller på den 15. dag i
måneden, - det vil si ved Fullmåne, - eller da månen så å si hadde nådd
full styrke.
La meg i
forbifarten nevne at ved Fullmåne er solformørkelse en UMULIGHET!
Enkelte
liberale teologer har villet bortforklare det mørke som senket seg over
landet Israel da Jesus hang på Korset, - mellom den sjette og niende time,
- som en naturlig solformørkelse. Sannheten er at Gud grep inn, - og
lot mørket skjule den lidelse Herren Jesus måtte bære da Guds vrede gikk
over Ham som Guds Offerlam, - da Han måtte utstå Straffen for verdens
Synder. I dette mørket ble Guds dom over Synden FULLBYRDET.
Teorien om
en ordinær solformørkelse den dagen kan avvises, - noe som
Solobservatoriet på Harestua har bekreftet!
Ved Fullmåne
er Solformørkelse en UMULIGHET. Det forekommer bare ved nymåne-tid.
La oss slå
fast at Summen av Guds Ord er Sannhet.
La oss så gå
videre og si noe om denne spesielle Påsken, - da Herren Jesus skulle
oppfylle det som tidligere var Profetert om HAM, - og se på de
forordningene ved Tempeltjenesten, - som forbilde, - pekte frem mot, - i
HAM.
Tidlig på
formiddagen den 14. Nissan sendte Herren Peter og Johannes foran seg for å
forberede Påskemåltidet, - og om kvelden kom han med de tolv til den øvre
sal hvor det var gjort i stand for dem:( Markus Kap.14 v.17 og Lukas
Kap.22 v.11-22)
I Tempelet
ble Påskelammet nå slaktet mellom de to aftenstundene, - mellom den 14 og
15 Nissan.
Da Jesus
hadde satt seg til bords, - sier Han:
Luk 22, 15 Han sa til dem: Jeg har lengtet
inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.
Tidligere hadde Han sagt om Guds ønsker:
Hebr 10, 5 - 7 Derfor sier han når han trer
inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for
meg. 6 Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. 7 Da sa jeg: Se,
jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje,
Gud.
Jesus kom ikke med noe nytt. Han
innstiftet ikke noe nytt. Han Oppfylte Skriftens Ord og Løfte.
Apostelen
Paulus sier i Galaterbrevet:
Gal 4, 4 - 5 Men da tidens fylde kom,
utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at han
skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Når nå Jesus feierer Påskemåltidet, -
identifiserer Han seg med Symbolikken med Påskelammet, - noe som også
sammenfaller med rabbinske skrifter hvor PÅSKELAMMET er beskrevet som HANS
KROPP og de gir en spesiell Oppmerksomhet til det BEGERET, - som er kjent
som, - ”VELSIGNELSENS BEGER, SOM VI VELSIGNER”
Selve
Påskemåltidet bestod av det Usyrede brødet med bitre urter av den
s.k.KHAGIGA. Deretter spiste de så Påskelammet.
Måltidet
begynte med at lederhodet for forsamlingen, - i vårt tilfelle, - Herren
Jesus selv, - tok det første vinbegeret i hånden, - og uttalte
Takksigelsen: ”VELSIGNET ER DU, JEHOVA VÅR GUD, SOM HAR SKAPT VINTREETS
FRUKT…osv.”
Så drakk man
det første vinbegeret, - og alle vasket hendene sine. Det var
åpenbart på dette tidspunkt som Frelseren i Ydmykhet vasket Disiplenes
Føtter. (Joh. Kap.13 v.5)
Etter at man
hadde spist de bitre urtene, - dyppet i saltvann, - sang man første del av
”HALLEL”, - SOM ER Salme 113 og 114 og så avsluttet med denne
Takksigelsen: ”VELSIGNET ER DU, JEHOVA VÅR GUD, UNIVERSETS KONGE SOM
FORLØSTE OSS OG FORLØSTE VÅRE FEDRE FRA EGYPT.”
Deretter
drakk man det andre beger vin, - vasket hendene for annen gang. Så brøt
man ett av de to usyrede brødene, - samtidig som man Takket Gud.
Rabbier
hevder at denne Takksigelsen skulle komme etter, - ikke samtidig, - fordi
dette var Fattigdommens brød, - ”for de Fattige har ikke hele brød, - men
brutte biter”.
Dette er det
viktige at vi, - som Kristne, - legger merke til. For da Herren innstiftet
NATTVERDEN, - står det i Evangeliene( Matt. 26.26, Luk 22.19 og 1.Kor
11.24) at Jesus først Takket og så brøt brødet, - og dermed må dette ha
vært på et senere tidspunkt i måltidet.
Derfor blir
det det første av de usyrede brødene, - altså Fattigdommens brød, - som
man brøt og dyppet i de bitre urtene med saltvann. Derfor var det
nok dette brødet Herren Jesus dyppet og gav til Judas som svar på Johannes
spørsmål om hvem som skulle Forråde Ham. (Joh. Kap. 13 v.25-30)
Det usyrede
brødet med de bitre urtene, - utgjorde i virkeligheten begynnelsen på
Påskemåltidet. Derfor, - da Judas forlot rommet, - kunne han ikke en
gang ha spist av Påskelammet. Han kunne i alle fall ikke, - som noen
mener, - ha deltatt da Nattverden ble innstiftet som minnemåltid for
Herrens død. Det er forresten enda en bemerkelsesverdig hendelse som
finner sted når Jesus administrerer dette Påskemåltidet for sine venner.
Etter at Påskelammet var spist, - skulle man ikke spise noe mer, - men
etter at Påskeofferet Opphørte år 70, - avsluttet jødene alltid
Påskemåltidet med et stykke usyret brød, - som kalles AFIKOMEN. (Virkning
uteble før år 40)
Og det er
her det bemerkelsesverdige kommer inn. Jesus kommer denne jødiske
praksis i forkjøpet ved at Han, - etter at kjøttet fra Påskelammet var
spist, - tok Han ”ET BRØD, TAKKER, BRØT DET OG SA: TA DETTE OG ET DET,
DETTE ER MITT LEGEME SOM GIS DERE, -….osv.
Han går
derved ut over det Gamle Påbudet om ikke å spise noe etter at Påskelammet
er fortært!!
Men alt
dette er jo et bevis på oppfyllelsen som skulle komme. Hele
Påskefesten pekte jo mot Ofringen av Guds Lam! Nå Oppfylte Jesus
Påskemåltidets forbilledlige karakter. Han gav dem, - og oss, - et
nytt måltid, - Herrens eget Måltid!
For første
gang brukte han AFIKOMEN, - det usyrede rene brød, - som et Symbol på sin
egen kropp, - og det tredje beger, - VELSIGNELSENS BEGER SOM VI VELSIGNER,
- (1.Kor.Kap10 v.16.) som begeret etter måltidet (Luk. Kap. 22 v. 20), -
som et symbol på Herrens Blod.
Og så står
det: OG DA DE HADDE SUNGET LOVSANGEN, - Salme 115-118, - gikk de ut til
Oljeberget. (Matteus Kap 26 v. 30).
Dette var
den første dag i DE USYREDE BRØDS HØYTID.
****************************
La oss nå friske opp Ordlyden i 3. Mosebok
Kap. 23 vers 5-8:
3 Mos 23, 5 - 8 I den første måneden, på
den fjortende dag i måneden, mellom de to aftenstunder, er det påske for
Herren. 6 Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid
for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød. 7 Den første dagen skal
dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige
arbeid. 8 I sju dager skal dere ofre ildoffer for Herren. Den sjuende
dagen skal det være en hellig sammenkomst, dere skal ikke gjøre deres
vanlige arbeid.
Her skal vi legge merke til følgende, -
første og siste dag skal det holdes en Hellig Sammenkomst. DERE SKAL
IKKE GJØRE DERES VANLIGE ARBEID.
Høytiden er
TIL og FOR Herren
I 7 dager
skal der ofres ildoffer for Herren, - og frembæringen av det første modne
kornaks skal skje den 16. Nissan.
Hva betyr
det så at der skulle ofres ildoffer til Herren?
Hva er
kjennetegnet på et ILDOFFER?
Jo, - i 3.
Mosebok gis forskriftene om de forskjellige ofringene, - og om Ildofferet
står det følgende i 3. Mosebok Kap 1 v. 5-6ff + v.9:
3 Mos 1, 5 - 6 Så skal han slakte den unge
oksen for Herrens åsyn, og Arons sønner, prestene, skal bære blodet fram
og stenke blodet rundt om på det alteret som står ved inngangen til
sammenkomstens telt. 6 Så skal han flå brennofferet og dele det opp i sine
stykker.
3 Mos 1, 9
Innvollene og føttene skal vaskes med vann, og så skal presten brenne det
alt sammen på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig
duft for Herren.
a) Her ser vi at Ildofferet tilhørte
UTELUKENDE Herren. Alt skulle brennes opp på alteret. Dette er et
bilde på Herren Jesus selv, - slik det står:
Hebr 9, 14 hvor meget mer skal da Kristi
blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et
lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan
tjene den levende Gud!
b) Brennofferet var ofringen av et LIV til
Herren. Vi leste SLAKTE FOR HERRENS ÅSYN. Oksens liv ble lagt
ned for Herren. I brevet til Hebreerne leser vi i Kap 10 v.5:
Hebr 10, 5 Derfor sier han når han trer inn
i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.
Videre sier
Jesus om seg selv:
Mark 10, 45 For Menneskesønnen er ikke
kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som
løsepenge i manges sted.
La oss også ta med:
Joh 10, 11
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv
til for fårene.
Herren Jesus, - som vår stedfortreder, -
tilfredsstilte Brennofferets krav om Å GI SITT LIV til Gud.
c) Brennofferet var et FRIVILLIG offer. I
3. Mosebok. Kap. 22 og i vers 18, på slutten, - står det skrevet:
3 Mos 22, 18 ….enten det er et løfteoffer
eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,
Her nevnes Brennofferet som et frivillig
offer, - noe som ikke forekommer blant de andre Ofrene. Gud fordrer
ikke bare at vi skal bringe Ham våre liv, - men Han krever samtidig at vi
skal gi vårt liv Frivillig.
Herren Jesus var den som gjorde dette
FRIVILLIG, - på VÅRE VEGNE. I Hebreerbrevet leser vi:
Hebr 10, 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i
bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud
Å gjøre sin Fars Vilje var det Første for
Jesus. Vi kan også lese hos Joh. Kap. 6 v. 38:
Joh 6, 38 For jeg er kommet ned fra
himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har
sendt meg.
Jesus levde
utelukkende for å gjøre Faderens Vilje. Når Gud så på Ham, - da så Han
alltid Sin Egen Vilje preget i alt Hans vesen. Slik levde Han i
Verden for Guds Åsyn, - og slik gav Han Seg Selv som et offer, - en
Vellukt for faderen.
Vi kan til
slutt ta med det som Paulus sier i brevet til Efeseerne:
Ef 5, 2 og vandre i kjærlighet, likesom
også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer,
en vellukt for Gud.
d) Brennofferet bevirket antakelse hos Gud.
Ved håndpåleggelse ble offeret og den som ofret, - gjort til ett.
Det som den ofrede var, - ble offeret til del, - og omvendt. Slik
også med Vår FRELSER.
Da Jesus
frembar sitt offer, - stod Han ikke for Gud for sin egen del. Nei, -
HAN STOD DER SOM OSS! Gud så deg og meg i alt hva Kristus gjorde og
var. Og i dette Velbehagelige offer, - antar Han oss.
Hvorfor har
jeg gått så grundig inn på dette med ildofferet, - tror dere?
Jo, - vi
leste jo at under hele den USYREDE BRØDS HØYTID, - sp skulle det ofres
Ildoffer og Syndoffer.
OG NÅ KOMMER
JEG TIL HOVEDSAKEN.
Det er så
mange som har lurt på følgende hendelse den dagen Jesus stod opp.
Så la oss
repetere i et lite sammendrag fra skriften:
PÅ DEN
FØRSTE DAG I UKEN KOM MARIA MAGDALENA TIDLIG TIL GRAVEN, MENS DET ENNÅ VAR
MØRKT. DA HUN FÅR SE JESUS STÅ DER, SIER JESUS TIL HENNE: RØR IKKE
VED MEG, FOR ENNÅ ER JEG IKKE FARET OPP TIL FADEREN.
Samme dag
viste Han seg for Disiplene, - men Tomas var ikke der.
ÅTTE DAGER
DERETTER VAR HANS DISIPLER IGJEN INNE, OG TOMAS VAR MED DEM….
DERETTER SIER HAN TIL TOMAS: REKK DIN FINGER HIT, OG SE MINE HENDER. OG
REKK DIN HÅND HIT, LEGG DEN I MIN SIDE OG VØR IKKE VANTRO, MEN TRO.
Det som de
fleste har spekulert på, - og kommet med utallige forklaringer på, - er
hvorfor fikk ikke Maria røre ved Jesus, - når Tomas fikk?
Kan
forklaringen være det som skjedde i forbildet med ildofferet når det var
uken, - DE USYREDE BRØDS HØYTID?
Jesus var en
jøde som var født under loven. Han skulle oppfylle loven og alt som
var skrevet om Ham.
Til Maria
sier Han på den første dagen i uken: Rør IKKE ved meg. Men nå så
leser vi: ÅTTE DAGER DERETTER!
Jesus
returnerte altså etter at DEN USYREDE BRØDS HØYTID var over. Den
syvende dagen i høytiden, - altså den siste dagen, - skulle det være en
Hellig sammenkomst, - og det var vel derfor at alle disiplene igjen var
samlet, - må vi tro.
Dagen skulle
feires som en Sabbat, - med de reglene som fulgte med, - og ved utgangen
av den syvende dagen, - ved overgangen til den åttende, - kom Herren Jesus
Messias, - da de elleve satt til bords.
- Slik leser
vi det hos Markus Kap 16 v. 14:
Mark 16, 14 Til sist åpenbarte han seg for
de elleve selv, mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og
for deres hårde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham
etter at han var oppstått.
På denne tid var ofringen over.
Ildofrene, - til en Velbehagelig duft for Herren. Og Jesus hadde, -
i Kraft av en Evig Ånd, - båret seg selv frem for Gud som et Lyteløst
Offer, - og, - etter dette kunne Han si til Tomas: REKK DIN FINGER HIT
osv…
Alt Guds Ord er Sannhet, - ogt det var slik
Herren Jesus selv sa til sine Disipler i Lukas Kap. 24 v.44:
Luk 24, 44 Så sa han til dem: Dette er mine
ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte
oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.
Jesu stod opp DAGEN ETTER SABBATEN. Dette
leser vi også om som et forbilde i 3 Mosebok Kap 23 v. 9-11:
3 Mos 23, 9 - 11 Og Herren talte til Moses
og sa: 10 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det
landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme
til presten med det første kornbånd av deres høst, 11 han skal svinge
kornbåndet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i dere. Dagen
etter sabbaten skal presten svinge det.
Som utgangen av Egypt var en inngang til
Frihet, - slik er døden utgangen av denne verden, - og for den Troende vil
Oppstandelsen være inngangen til det nye livet i det Lovede Land, - Guds
Herlighetsrike.
Herren Jesus døde som menneske, - og
Oppstod som mennesket.
Vi leser 1. Timoteus Kap. 2 v. 5:
1 Tim 2, 5 For det er én Gud, og én
mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
Og slik leser vi det også:
1 Kor 15, 20 Men nå er Kristus oppstått fra
de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.
Skriftens Ord om å frembringe det første
kornband, - var et Forbilde på Herren Jesu Oppstandelse, - slik Han etter
Sabbaten stod opp av graven etter å ha kjøpt oss Fri fra all Satans Makt.
Hans Oppstandelse var en Oppstandelse fra
de døde, - og dette gir oss, - både bekreftelsen og forbildet på de
troendes Oppstandelse.
1 Kor 15, 23 Men hver i sin egen avdeling:
Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort
levende ved hans komme.
Apostelen Paulus visste godt hva som stod i
GT, - og kunne derfor bekrefte AT KRISTUS DØDE FOR VÅRE SYNDER ETTER
SKRIFTENE, - og at Han ble begravet, - og at Han Oppstod på den tredje
dag, - ETTER SKRIFTENE.
Man kan på en måte si at DE USYREDE BRØDS
HØYTID, - ikke helt var slutt før 50 dager etter at den begynte, - da den
gikk over i Pinsen, - eller UKEFESTEN.
Vi leser videre i Kap 23 i 3. Mosebok fra
vers 15-
3 Mos 23, 15 - 17 Fra dagen etter sabbaten,
fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele
uker. 16 Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten.
Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden. 17 Dere skal
komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en
efa fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren
I følge enstemmige jødiske tradisjoner, -
som var universalt overholdt på Jesu tid, - var PINSEDAGEN den dagen som
ble holdt til minne om LOVEN som ble gitt på Sinai.
Slik som innvielsen av Bygghøsten begynte
med at man bar frem den første OMER, - PÅSKEAKSET, - i påsken, - den 16.
Nissan, - ble innhøstingen fullført i Takkofferet med de to svingebrødene
i pinsen.
Slik avsluttet man feiringen av Israels
utfrielse ved at LOVEN ble gitt, - akkurat som man kan si at Herren Jesu
Påskeoffer ble Fullført ved at DEN HELLIGE ÅND ble utgytt på PINSEDAG, -
sju hele uker etter Påskedagen, - når vi regner fra OMEREN ble båret frem
den 16. Nissan, - eller på nøyaktig den 50. dagen var det en Hellig
sammenkomst.
PINSEFESTEN, - et forbilde på utkallelsen
av Guds menighet ved Den Hellige Ånd, - fremstilt for Faderen ved Herren
Jesus. Påsken, - forbildet på Kristi død, - Førstegrødens kornraks
av byggpåskeakset, - forbildet på Kristi Oppstandelse, - og, - Pinsen, -
Ukefestens Høytid, - forbildet på Den Hellige Ånds komme til Jord for å
danne Jesu Kristi legeme på jord, - nemlig Menigheten.
Vi skal leses litt videre i vår tekst:
3 Mos 23, 17 Dere skal komme hjemmefra med
to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt
med surdeig. De er en førstegrøde for Herren.
OMEREN, - Svingakset, - den 16, Nissan, -
var av bygg, - av det første modne kornet i landet. Disse to
Svingebrødene ble laget av den hvete som ble dyrket i det beste distriktet
i landet.
BAKT MED SURDEIG, - ja, - dette, - kjære
nådesøsken, - er et forbilde på oss. Selv om vi er gjenfødte troende, -
ved Den Hellige Ånd, - som bor i oss, - bærer vi med oss den GAMLE ADAM.
På PINSEDAG stod Menigheten, - under Kristi
Blods Beskyttelse, - og utstyrt med Åndelige gaver, - men der var også
Synd, - Surdeig, - blant dem.
Åndelig Kraft kunne ikke oppheve den
kjensgjerning at der er en Syndig Natur i Guds Barn.
Dette er forbilledlig beskrevet med to brød
av fint mel. Men bakt med surdeig.
Den Hellige Ånd kom ikke for å forberede
den Gamle NATUR i oss, - men HAN kom for å Døpe de Troende, - til ET
Legeme, - og forene alle lemmene i legemet med den Herliggjorde Herre i
Himmelen ved Faderens Høyre Hånd, - hvor Han er Hode for Sitt Legeme.
Så leser vi:
3 Mos 23, 18 Sammen med brødet skal dere
føre fram sju årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal
være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofrene som hører
til. Det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
I nøye forening med Brødene, - som det var
Surdeig i, - har vi her en fremstilling av et Lyteløst Offer som et
forbilde på den store og viktige Sannhet at Gud alltid ser hen til Kristi
Fullkommenhet, - og ser IKKE til vår Syndighet.
Rom 8, 1 Så er det da ingen fordømmelse for
dem som er i Kristus Jesus.
Nå er det nok noen som vil si at selv om
Kristus er bilde på disse syv LYTELØSE LAM, - er det ikke nok til å befri
en Ond Samvittighet fra Syndebyrden. Men HØR hva som står videre i
vers 19:
3 Mos 23, 19 Og dere skal ofre en geitebukk
til syndoffer og to årsgamle lam til fredsoffer.
I Syndofferet har vi svar på Surdeigen i
Brødene, - og dermed er det stiftet FRED i forbindelse med ILDOFFERET som
er en VELBEHAGELIG DUFT FOR HERREN.
Som Apostelen sier:
Rom 5, 1 Da vi nå er rettferdiggjort av
tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Slik stod Menigheten på PINSEDAGEN ikledd
Kristi Rettferdighet ved Den Hellige Ånds Kraft, - slik var det den gang,
- og slik er det også i dag.
DET ER UFORTJENT NÅDE ALT SAMMEN.
La oss avslutte disse høytidene som er på
våren med vers 22:
3 Mos 23, 22 Når dere høster grøden i
landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til ytterste kant av åkeren. Og
de aksene som blir liggende igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke
opp. Du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede. Jeg er
Herren deres Gud.
Her får dere hentydningen til Hedningenes
Velsignelse, - OGSÅ når MESSIASRIKET skal få del i 1000-års Rikets
Velsignelser.
Her kan dere også tenke på Ruts historie.
Hedningene som valgte Israels Gud.
Vi kan også se på Profeten Sakarjas Kap. 8
vers 23, - så vil vi se at Nasjonene skal få del i Guds overstrømmende
godhet:
Sak 8, 23 Så sier Herren, hærskarenes Gud:
I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal
gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for
vi har hørt at Gud er med dere!
*******************************
Vi er nå kommet frem til Høstens Tre
Høytider.
Og vi leser fra 3. Mosebok Kap. 23 vers
23-25:
3 Mos 23, 23 - 25 Og Herren talte til Moses
og sa: 24 Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første
dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og
en hellig sammenkomst. 25 Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og
dere skal ofre ildoffer til Herren.
Før vi går inn i denne Spesielle Høytiden,
- la meg få nevne følgende:
Jødene regnet ut måneden etter månens
faser. Hver ny måned startet ved Nymåne. I Guds Lov var de
pålagt å blåse i Basuner.
Dessuten var det spesielle Ofringer, -
bl.a. var det Brennoffer med tilhørende matoffer og Drikkoffer, - samt en
geitebukk som Syndoffer. Fra gamle dager hadde Basunlyden vært
Signalet for Israelsfolkets hærskarer under deres vandring i Ørkenen.
Hensikten med Basunene var å minne Gud, -
slik Han selv Proklamerte. JEG ER HERREN DERES GUD.
Det var så å si Herrens HÆRSKARE som var
samlet, - og som kalte på Sin Herres Oppmerksomhet. De ventet på sin
leder for avmarsj. Når Prestene blåste i Basunene, - stilte de seg
opp under HANS BANNER, - og foran HANS Trone.
Men Herren hadde også gitt Ordre om
Ofringer på Nymånedagen, - den første dagen i Måneden.
Det er nemlig et universalt prinsipp i
Skriften at det, - eller den, - første, - ALLTID står for Helheten, -
Førstegrøden for hele høsten, - den Førstefødte for alle andre, - og hvis
Førstefrukten er Hellig, - ja, - så er også Deigen HELLIG.
På denne måten ble hele måneden innviet ved
Brennoffer og Syndoffer i begynnelsen av hver måned.
Den sjuende måned, - eller måneden TISJRI,
- var ganske annerledes, - og mer Hellig, - enn de andre Nymånedene.
Dette var delvis på grunn av den Symbolske betydningen til den SJUENDE, -
eller til SABBATSMÅNEDEN, - da SONINGSDAGEN og LØVHYTTEFESTEN fant sted.
Kanskje også fordi den markerte begynnelsen
på det sivile året. Dessuten er det en Jødisk Tradisjon som sier at
verden ble skapt i måneden TISJRI.
I Skriften blir denne høytiden kalt
BASUNKLANG TIL PÅMINNELSE, - for på denne dagen ble der blåst i Basuner, -
eller Horn, - hele dagen.
Den skulle overholdes som en Sabbat og en
Hellig Sammenkomst, - da man ikke skulle gjøre noe arbeide.
MEN det var også en annen Merkverdighet!
I tillegg til de vanlige Morgen, - og
Kveldsofringene, - bestod de foreskrevne ofringene for dagen av
Brennoffer, - men IKKE DET VANLIGE SYNDOFFER, - slik som på de vanlige
Nymånedagene. Men det skulle være et Brennoffer av en Ung Okse, - en
Bukk og Sju Lam med de tilhørende mat, - og drikkeoffer, - sammen med et
KJE fra geitene som Syndoffer, - som skulle gjøre soning for dem.
Mens Drikkofferet ble tømt, - sang
Levittene og Prestene Salme 81, - og ved Kveldsofferet sang de Salme 29.
ALT som er Skrevet i GT er gitt oss som
Forbilder!
Ved Basunklang samlet Guds Utvalgte Folk
seg under HANS BANNER. De ventet at Han skulle lede fra Sin Mektige
TRONE.
Før vi går videre, - la meg minne om at
Høytidene på Våren har Jesus gitt NYTT innhold for ALLE Troende.
Høytidene på Høsten har vi ennå bare som Forbilder.
Men la oss vende oss til Åpenbaringsboken
Kap. 10 vers 7:
Åp 10, 7 Men i de dager når den sjuende
engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds
hemmelighet bli fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere
profetene.
Er det denne Guds Hemmelighet Apostelen
Paulus mener når han taler om Menigheten i 1. Kor. Kap. 15 vers 51-52:
1 Kor 15, 51 - 52 Se, jeg sier dere en
hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og
de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
Guds Hærskarer skulle jo samles når Basunen
lød, - slik også en gang i Fremtiden, - slik vi kan lese det i
Åpenbaringsboken Kap. 11 vers 15:
Åp 11, 15 Og den sjuende engel blåste i
basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over
verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all
evighet.
Også Apostelen Paulus minner oss om
Basunene når han skriver til men i 1. Tess Kap. 4 vers 16-17:
1 Tess 4, 16 - 17 For Herren selv skal
komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds
basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. 17 Deretter skal vi som
lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i
luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med
Herren.
Vi leser nå videre i 3. Mosebok Kap. 23
vers 26-32:
3 Mos 23, 26 - 32 Og Herren talte til Moses
og sa: 27 Men den tiende dag i den samme sjuende måneden er det soningsdag.
Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre
ildoffer til Herren. 28 Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det
er en soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens, deres
Guds åsyn. 29 Hver den som ikke faster den dagen, skal utryddes av sitt
folk. 30 Og hver den som gjør noe arbeid den dagen, han skal utryddes av
sitt folk. 31 Det må ikke gjøres noe arbeid den dagen, det skal være en
evig lov for dere, fra slekt til slekt, hvor dere så bor. 32 En høyhellig
sabbat skal den dagen være for dere, og dere skal faste. Den niende dag i
måneden om kvelden, fra den ene kveld til den neste, skal dere holde deres
sabbatshvile.
Dersom vi ser etter de Guddommelige
Forordningene omkring denne dagen, - slik vi finner dem (3. M. Kap. 16 og
4. M. Kap. 29)- ser vi at det bare var på denne dagen som Ypperstepresten
fikk lov til å gå inn i Det Aller Helligste.
Dessuten skulle dagen være Høyhellig, - og
der var Utlyst Faste, - og der skulle ofres Syndoffer som er beskrevet
slik i 3.Mos. Kap. 16 v.33:
3 Mos 16, 33 Han skal gjøre soning for Det
aller helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og
gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
Det SPESIELLE ved disse Ofringene er de TO
GEITENE.
Den ene skulle slaktes i Forgården, - og
Ypperstepresten skulle g gå med Blodet inn i DET ALLER HELLIGSTE, - og
Stenke det på lokket av Paktens Ark. På den andre Bukken skulle
Ypperstepresten legge sine hender og bekjenne Folkets Synder over den, -
og så skulle den sendes ut i Ørkenen.
I Forgården stod en Urne som ble kalt
KALPI. Der var det To Lodd av Samme størrelse, - Form og Materiale.
Det ene Loddet bar inskripsjonen LA-JEHOVA,
- for Jehova og så den andre LA-AZAZEL, - for Azazel.
Disse TO GEITENE ble plassert med ryggen
til Folket og Ypperstepresen Ristet Urna og Trakk BEGGE Loddene opp
SAMTIDIG og Plasserte dem på Hodet til Geitene.
Når Loddet slik hadde bestemt hva som
skulle hende med Geitene, - bant Ypperstepresten et Tungeformet
Skarlagensrødt klede til hornet på Geita for AZAZEL, - og et annet rundt
Geita som skulle Slaktes slik at Presten kunne gå med blodet og Stenke det
på NÅDESTOLEN.
Den geita som skulle sendes bort, - ble nå
snudd mot Folket, - og stod vendt mot dem mens den ventet på at Folkets
Synder skulle legges på den, - og så bære den ut i den Ubebodde Ørkenen.
Det har vært mange Spekulasjoner omkring
uttrykket LA-AZAZEL.
I FØLGE Alfred Edersheim er ordet AZAZEL, -
som bare blir brukt her i 3. Mos. Kap. 16, - Universalt godtatt å komme
fra en Rot på Hebraisk, - som betyr Å SETTE HELT TIL SIDE, - eller Å GÅ
HELT BORT.
Dersom vi da oversetter LA-AZAZEL med DET
SOM ER HELT TILSIDESATT, - så blir det hele et forbilde på at Synden
EGENTLIG IKKE kunne fjernes på en slik måte, - men tjener som et FORBILDE
på at Synden er satt tilside, - Deponert, - inntil Han kom som kunne
fjerne Synden fra Guds Ansikt.
Alt var et forbilde på at Han, - som Gud
har stilt Offentlig Frem som en Nådestol for oss alle, - en gang skulle
fjerne all Synd fra Guds Ansikt.
Blodet til den andre geita ble altså
stenket på Paktens Ark inne i Det Aller Helligste, - altså på Nådestolen,
- og som brevet til Hebreerne forteller oss i Kaå. 9 vers 11-12:
Hebr 9, 11 - 12 Men da Kristus kom som
yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som
er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si:
som ikke er av denne skapning. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men
med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant
en evig forløsning.
Og i sin tid vil hele Israel, - som Folk, -
samlet , - få del i det hele, - slik det står hos Profetene. Vi leser da
Sakarja Kap. 9 vers 16:
Sak 9, 16 Herren deres Gud skal frelse dem
på den dagen. Han skal frelse sitt folk som en hjord. For de er som
edelstener i en krone og stråler over hans land.
Ja, - det står flere steder: PÅ DEN DAGEN!
Sak 12, 10 Men over Davids hus og over
Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de
skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som
en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager
over sin førstefødte.
Og videre hos Sakarja står det:
Sak 13, 1 På den dag skal det være en åpnet
kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.
Foreløpig ligger det et dekke over Israel
som Folk, - men i __Tidens Fylde skal dekket tas bort, - og deres Hjerter
skal omvende seg til Jehova, - og de skal ta imot den Lovede Messias, -
Herren Jesus, - Guds Evige Sønn.
Sak 14, 9 Da skal Herren bli konge over
hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett.
Og så er vi kommet frem til den siste av
Herrens Høytider, - LØVHYTTEFESTEN.
Denne festen leser vi om i 3. Mos. Kap. 23
vers 33-36:
3 Mos 23, 33 - 36 Og Herren talte til Moses
og sa: 34 Tal til Israels barn og si: Fra den femtende dag i denne samme
sjuende måneden, skal løvhyttefesten holdes for Herren. Og den skal vare i
sju dager. 35 På den første dagen skal det være en hellig sammenkomst.
Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. 36 I sju dager skal dere ofre
ildoffer til Herren. Den åttende dagen skal dere holde en hellig
sammenkomst og ofre ildoffer til Herren. Det er en festsammenkomst. Dere
skal ikke gjøre deres vanlige arbeid.
Det er Viktig å Peke på den korte Tiden det
er mellom disse forskjellige Høytidene.
Løvhyttefesten kommer bare kort etter
Soningsdagen. Begge finner sted i samme måned, - den 10. og den 15.
TISJRI.
Denne dagen avslutter ikke bare Den Hellige
Syklus, - men også Jordbruksåret eller Arbeidsåret. Den markerer
også overgangen mellom årstidene, - regnets komme samt vinterjevndøgn.
Den bestemte både begynnelsen og slutten på et Sabbatsår. 5. Mos. Kap.31
v. 10:
5 Mos 31, 10 Og Moses bød dem og sa: Hvert
sjuende år, i ettergivelsesåret, på løvhyttefesten,
Løvhyttefesten fant sted den 15. dagen i
den sjuende måned, - dvs. ved Fullmåne slik som Påsken, - og den Hellige
Måned hadde nådd SIN FULLE STYRKE. Dette var bare fem dager etter
den store Forsoningsdagen, - da Israels Synde var blitt fjernet og
paktsforholdet med Gud var gjenopprettet.
En Helliget nasjon kunne dermed holde en
Hellig Høstfest for Herren. Slik vil det også bli når de har sørget
og grått over HAN som de har GJENNOM STUNGET.
Da vil det bli slik som i Sakarja sier i
Kap. 14 vers 16:
Sak 14, 16 Alle de som blir tilbake av alle
de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe
Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten.
Denne siste av Herrens Høytider er
Utelukkende en GLEDESFEST. Vi finner INGEN SYNDOFFER osv., - bare
Ildoffer for Herren, - bare GLEDE og FEST.
Denne Høytiden er et forbilde på Israels
Herlighet og Storhet i det Messiasriket som vi alle venter på skal komme
Snart.
Da skal Herren Jesus ha inntatt sin
Rettmessige Plass på Davids Trone i Jerusalem. Det har gått lang tid
nå siden det som skjedde på Pinsedag i Jerusalem. Vi vet IKKE hvor
lang Tid det er til det som den 1. TISJRI er et Forbilde på, - vil
Inntreffe. Men det kan jo godt hende at det blir denne Høsten……
Derfor vil vi gjerne slutte med de to Siste
versene i Bibelen:
Åp 22, 20 - 21 Han som vitner dette, sier:
Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi
nåde være med dere alle! Amen!
I Jesu Navn
Amen
Jan P Magnus
|
