Skrevet av pastor Rolf Ekelund 1.INNLEDNING Bønnen er den viktigste kontakten mellom oss og Gud. Derfor er det viktig at vi benytter oss av de muligheter bønnen gir oss. Gjennom Bønn får vi kontakt med vår Herre og Skaper. I dette leksjonen vil jeg prøve så langt jeg ser det, å uttrykke hva bønnen er, og hvilke forskjellige typer bønn vi har. 2.BØNN, Matt. 7;7-9 Bønn - hva er det?
Bønn er et ord som fører våre tanker rett inn i religionens verden. Det finnes en dyp, instinktiv trang hos mennesket til å påkalle makter og krefter for å verge seg eller be om hjelp når farer truer. Det kan også være for å få livet til å lykkes. Bønn i en eller annen form finnes i alle religioner. I de primitive religioner er det ikke alltid så godt å skjelne mellom bønn og besvergelse. I Buddhismen, som ikke har noen gud i vår mening av ordet, blir bønn en konsentrasjon omkring ideer, og en sinnets selvfordypning. Bønn i egentlig mening forutsetter troen på en personlig Gud, som meddeler seg til menneskene. I en slik sammenheng blir bønn det mest sentrale uttrykk for samfunn mellom Gud og mennesket. Bønnen gjør dette samfunn bevisst, og gir det innhold. I bønnen formes behov og holdning, og vi utøser vårt hjerte for Herren. Bønnen kan være en henvendelse til Gud i vanskelige situasjoner, og da at Han må gripe inn på en eller annen måte. Forbønn er også en viktig side ved vårt bønneliv. Da gjelder det ikke lenger ens egne behov, men andres. Dette er en viktig tjeneste for våre medmennesker (Jer. 4:1, 7:16-20, 9:10 + 19, Rom 9:1-3, 2. Kor 11:29 og Gal 4:19). Takksigelsen er innholdsmessig preget av takknemlighet for hva vi har fått og for hva vi har. Den er menneskets takk til Gud for bønnesvar, for Hans hjelp og for Hans gaver, Ef 5:2 Det høyeste uttrykk for bønn er lovprisningen og tilbedelsen. Det er ikke en takk for noe du har fått. Det er heller ikke en bønn om å få noe eller å oppnå noe. Det er en hyllest til Gud for hva Han er i seg selv, for Hans herlighet, Hans makt, visdom og kjærlighet slik som naturen, historien og egne erfaringer gjenspeiler den, Ef 1:3, 2. Kor 1:3, 1. Pet 1:3, Jak 3:9. Bønnen er rik på nyanser. Bønnens menn og kvinner
Når vi leser vår Bibel ser vi at de som har betydd mest for andre og for Guds sak, har vært bønnens menn og kvinner. Abraham, stamfaren til det folk som skulle bli bærere av frelseshistorien, var en bønnens mann. Det stod alltid et alter etter han på hans vandringer. Han gikk i forbønn for Lot og Sodoma, og det står at Gud kom Abraham i hu og utfridde Lot. Vi leser om at Isak hadde en stille stund ute på marken, 1. Mos 24:63. Jakob som kjempet med Gud ved Jabbok, 1. Mos 32:24. Moses, som vendte seg til Gud i alle situasjoner. Når han møtte motstand falt han på kne i bønn til Gud. Samuel var en bønnens mann som sa: "Hvordan kan jeg synde mot Gud ved å unnlate å be for dette folk". Om Davids bønneliv kan vi lese i Salmenes bok. Her er det både nødrop, takk, lovprisning og tilbedelse. Vi leser om Elia på Karmel. Hanna i templet. Salomo med utrakte hender mot Gud. Jeremia i fangehullet. Nehemja som sukker til Gud ved kongens side. Jonas i fiskens buk. Daniel hadde sine faste bønnestunder da han var i Babylon. Han var i faste, bønn og lovprisning. Dette til tross for at dette var forbundet med dødsstraff. Daniel var i inderlig bønn for sitt folk og han fikk store åpenbaringer. Bønnen var en viktig del av de helliges liv og virke. De betød noe i Guds frelsesplan fordi de levde i bønnens ånd og atmosfære. De hadde tro til Gud som en allmektig bønnhørende Gud. De fikk ikke bare løfter, men de fikk løfter oppfylt. Jesus Kristus
Alt i Guds frelsesplan dreier seg om Jesus Kristus. Profetiene hadde sitt mål i Han, og Israels viktigste oppgave var å gi oss en frelser. Frelsen kommer fra jødene. Om Jesus står det: Mens det ennå var mørkt, tidlig om morgenen, gikk han til et øde sted og bad. Bønn hørte med til dagsrytmen. "Mens de andre gikk hver til sitt, gikk Jesus til Oljeberget." Før Han valgte ut sine disipler hadde Han også en bønnenatt. Før Han fullbyrder frelsesverket på Golgata, kjempet Han i bønn i Getsemane. Seieren på korset ble vunnet i Getsemane. "Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer Ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt" Hebr 5:7. Disiplene ble så grepet av Jesu bønneliv at de sa: Herre lær oss å be. Det var nok mye de trengte å lære, men de innså at dette var det viktigste. Apostlene var bønnens menn
Over alt i brevene finner vi glimt av apostlenes bønneliv. De bad selv, og de lærte andre denne viktigste av alle tjenester. Det fortelles om forstander Jakob i Jerusalem at han hadde hud på knærne som en kamel, da han brukte det meste av sin tid på kne i bønn. Når Jesus bad dem vente på kraften fra det høye, var de hele 10 dager i bønn og forventning - og de ble ikke skuffet. Løftet gikk i oppfyllelse, Ap.gj. 2. Når hedningene skulle få del i det samme løftet, åpenbarer Gud seg for en bedende Peter, Ap.gj. 10:9. I samme sak åpenbarer en Herrens engel seg for en offiser i Cæsarea, Ap.gj. 10:3. Det var et meget viktig skritt som ble tatt for at evangeliet skulle nå ut til hedningene. Gud måtte sette i gang et helt åpenbaringsapparat, både ved syner og engler, for å få Peter med. Det kulminerte i et vekkelsesmøte hos Kornelius, hvor frelse, åndsdåp og dåp ble resultatet. Siden måtte Peter gjøre rede for dette "nye", og da slo han det fast med Herrens ord. Dermed var saken klar. Kornelius ble frelst og mange med ham. Bønnens mann, Peter, var på plass når Gud skulle gjøre noe så viktig som det vi leser om i Ap.gj. 10. Paulus sier selv at han har en stor sorg, noe som alltid piner han, Rom 9:2. Det var nøden for sitt eget folk, som synes å forherde seg. "Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg, og ber til Gud, at de må bli frelst." Rom 10:1. I Ap.gj. 3 leser vi om Peter og Johannes som sammen gikk opp i templet ved bønnens time, som var den niende. De hadde i tillegg til all annen bønn også faste bønnetimer. Ved denne bønnetimen skjedde det store helbredelsesunder med en lam mann. I Ap.gj. 4:23 leser vi om et apostolisk bønnemøte. "De løftet samdrektig sin røst til Gud". I vers 29 står det: "Og nå Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn." og Herren ordnet opp. De ble fylt av Den Hellige Ånd og fikk stor frimodighet i forkynnelsen, og tegn og under fulgte deres forkynnelse. Dette er fortsatt en bønn etter Guds vilje, og Han ønsker å manifestere seg iblant oss også i dag. Når apostlene ble frigjort fra praktiske oppgaver og fikk mulighet til mere bønn, så står det at "Guds ord hadde fremgang", Ap.gj. 6. De hadde også en sterk nød for at nyfrelste skulle føres inn i et dypere liv. Peter og Johannes ble sendt til Samaria for å hjelpe Filip med bønn og håndspåleggelse for de som var blitt døpt. De bad for dem for at de skulle få Den Hellige Ånd, Ap.gj. 18:15-17. Bønn og lovprisning var en del av livsstilen hos de kristne på aposteltiden, forsåvidt også hos noen i dag. Da Paulus og Silas ble kastet i fengsel ble det ikke sukk og klage, men bønn og lovsanger - som resulterte i frelse, Ap.gj. 16:25. Da menigheten skulle ta avskjed med Paulus, brast de i sterk gråt etter at Paulus hadde bedt sammen med dem, Ap.gj. 20:36. Ja de fallt på kne på stranden og ba sammen (21:5). Vi har mange formaninger i Bibelen når det gjelder bønn. Paulus skrev til Timoteus at framfor alle ting skulle det bæres fram bønner for alle mennesker, for konger og alle som hadde høye stillinger, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser. Han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne, 1. Tim 2:1-4. "Våk og hold ut i bønn for alle de hellige", Ef. 6:18. Bønn i kirkehistorien
Gjennom kirkehistorien har det vært en skare av bønnemennesker. Jo mere Luther hadde å gjøre, jo mer bad han. Solen gikk aldri opp over Kina innland uten at Hudson var på kne i bønn. Spurgeon ledet hver mandag et bønnemøte hvor 1.200 mennesker var samlet. Da Stanley fant Livingston fant han ham død på kne. Hammarskiøld ble en gang spurt hvorfor han hadde bare troende hushjelper: "Jeg trenger noen i mitt hjem som ber til Gud". Selv var han ofte i bønn i kapellet i FN- bygningen i New York. Isak Newton skal ha sagt: "Hadde jeg vært klar over bønnens kraft ville jeg heller viet mitt liv til bønn framfor vitenskapen." Billy Graham har sagt: "Våre 5 minutter i bønn må byttes ut med timer i bønn for Guds ansikt i inderlig bønn og nød for land og folk." Baptister fra Korea beretter at de sammen med en million andre kristne hver morgen før det gryr av dag samles til bønnemøter. Dette anses å være hemmeligheten til den eksplosjonsartede framgang de kristne har hatt i sør Korea de senere år. For de koreanske baptister er bønnemøtene noe av det mest sentrale i deres virksomhet, og i tillegg til bønnemøtene på morgenen, er det bønnesamlinger hele dagen og i mange fall ved nattetid. Hvorfor bønn?
Bønnen er veien som Gud har ordnet for oss mennesker for å kunne ha samfunn med ham, og få del i hans frelsesgoder. Gud er stor og fin, og vil ha et frivillig forhold fra vår side. Vi må ville bli frelst. Han bryter seg ikke inn i våre liv, men står ved døren og banker, Åp. 3:20. Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst, Rom 10:13. Jesus lot som han ville gå forbi den kananeiske kvinne, men hun ropte enda mere, Matt 15:21. Han ville prøve henne om hun mente alvor. Vi skal be fordi vi har en stor og rik far som har favnen full av gode gaver. Han vil gjerne gi oss det vi trenger av velsignelser og gaver. Men da må vi ikke stå med ryggen til Gud. Den som ber han får, Matt 7:7. Vi skal også be fordi vi har en motstander. Han arbeider alltid for å bringe oss til fall, og han motarbeider Guds verk. Blir vi sløve i vårt bønneliv, vil vi komme ut av Guds plan. Daniel fikk oppleve at det var onde makter som ville hindre bønnesvaret, Daniel 10. I Efeserbrevet 6 leser vi om rustningen som vi skal ta på oss. Det skulle vi gjøre i bønn, står det i vers 18. Satan ler av vårt strev, håner vår visdom, men skjelver når vi ber. Han får endog innbilt oss at vi ikke har tid til å be. Tid til å lese aviser, se på TV i flere timer, tid til alt annet - men ikke til bønn. Bønnen er ikke et tidsproblem, men et hjerteproblem. Vi må gjøre som Maria som valgte den gode del. At det er åndsmakter som står oss imot og hindrer kan det ikke være tvil om. Åndsmaktene må beseires ved åndsmakt. Gjennom bønn og innvielse skjer det. Les 2. Mos 17:9. Sløve kristne
Et sløvt kristenliv virker negativt inn på alle områder av vårt liv og vår virksomhet som kristne. Dr Torrey spurte en gang: "Er det ikke mangel på bønn som er grunnen til de kristnes kraftesløshet? Mange spør: Hvorfor gjør jeg så liten fremgang i mitt kristenliv? Guds svar er mangel på bønn. Dere har ikke fordi dere ikke ber. Hvorfor er det så lite frukt av min gjerning, spør mange predikanter. Svaret er; mangel på bønn. Hvorfor, spør både presten og menigheten, hvorfor vinner menigheten så få seire over synden og over den vantro verden? Guds svar er: mangel på bønn. Dere har ikke fordi dere ikke ber!" Jak 4:2. En delegasjon med kristne fra Asia var på besøk i Norge ved en konferanse. De ble spurt om deres inntrykk av norsk kristenliv. De svarte: Dere her i landet taler mye om bønn, men dere ber svært lite. Sløvhet i bønn er en katastrofe. Troslivet blir svakt og troskapen avtar. Arbeidet blir rutinemessig og en tung plikt. Åpenbaringens ånd uteblir og folket blir tøylesløst. Alt blir tillatt. Kritikken florerer. Kjødelighet og motløshet overtar og vi blir trette for den minste anstrengelse. Vi får lyst til det gamle livet og kan bli et bytte for fremmed lære, ja vi kan bli motstandere av Den Hellige Ånd. Hvis en predikant som lever et sløvt bønneliv har framgang, så er det fordi andre ber for han. Et sløvt bønneliv kan føre til frafall. Bønnens betydning for hele mennesket
Det er med kristenlivet som et ur, det må trekkes opp. Bønnen er det redskapet som strammer livets fjær. Den som ber holder seg frisk i sin ånd og har noe å gi andre. Bønnen klarner sinnet. Gjennom bønn blir vår sjel løftet oppad mot Gud som er frelsens kilde. Vi får Guds fornyende kraft inni oss. Frisker du opp bønnelivet, da frisker du opp gudslivet i deg. Det kommer en ny og revidert utgave av ditt kristenliv hver gang du ber. I stillheten for ham bringer du fler og fler livsområder inn under Guds kontroll. Flere og flere evner stilles til hans rådighet. Flere og flere kanaler for mottagelighet blir åpnet. Vår vilje blir mer og mer innrettet slik at den stemmer med Guds vilje. Utdannelse er definert som forandring. Da er bønnen livets mest dyptgående utdannelse, for å bønnen blir vi utdannet i det vi trenger mest, vi blir utdannet i vårt vesen. Våre liv er overgrodd av uvesentlige ting. Vi har det travelt med småting, men bønnen bringer det viktige i sentrum av vår bevissthet og skyver det mindre viktige til siden. I bønnen beskjæres våre planer og personer, vi får se oss selv i Guds lys, og dette virker til omvendelse og en ny revidert utgave av vårt kristne liv. Bønnen gir oss ny optimisme, tro for saken, og ny inspirasjon til å tjene Herren. "Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må bli fyllt med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdige for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud." Kol 1:9-10 Sjel og legeme henger nøye sammen, og gudslivet virker også inn på vår fysikk. Den fransk-amerikanske kirurg Alexis Carrel har pekt på den grenseløse makt som ligger i bønnen. Han sier de bemerkelsesverdige ordene: "Gjennom bønnen tilføres vårt vesen den høyeste grad av styrke og vitalitet. Bønnens innflytelse på sjel og legeme er like tydelig som virkningen av vårt kjertelsystem. Bønnens kraft er like virkelig som tyngdekraften. Og da den på dramatisk måte kan bevirke en fullstendig forandring i et menneskes liv, kaller vi den under. Bønnen er i dag mer nødvendig enn noensinne", hevder Carrel. Carrel sier videre: "Men denne kilde til indre og ytre kraft er glemt eller upåaktet av mange, når de har mest bruk for den. Hvis bønnen ble befridd for vantro og brukt som en selvfølge - tillitsfullt og dristig - av alminnelige mennesker, ville den kunne endre meget i deres liv og bli dem til den største hjelp og velsignelse. Større fysisk spenstighet, mer moralsk mot og åndelig vitalitet har vært de synlige resultater av bønnens innflytelse hos dem som trodd på dens makt og brukte den. Nettopp i det daglige liv og arbeid trenger vi denne kraftkilden som står alle til rådighet." 3. BØNN I VANSKELIGE TIDER Som Guds folk vet vi at vi kan komme til Gud med alle ting, både privat og nasjonalt. Israel var ofte hærtatt og i krisetider, men de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem. Salme 107 forteller i flere bilder hvordan Gud svarte på sitt folks bønner. Moses falt på kne og Gud grep inn gang på gang. Vi tar med et sitat fra Daniel 9:16-19 "Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg. For på grunn av våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt spredt for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld. Herre! Min Gud, vend ditt øre hit og hør. Åpne dine øyne og se våre ruiner og staden som er nevnt ved ditt navn. Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør. Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud ! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn." På Elias tid opplevde de at Gud grep inn i tørketiden. Det ble regn, det ble grøde, det ble omvendelse til Herren Israels Gud. 1. Kong 18 forteller om en profet i bønn til Gud gang på gang. Sjuende gangen begynte bønnesvaret å gjøre seg gjeldene, himmelen sortnet til i en håndvending. Ninives befolkning ydmyket seg for Herren Gud og ble berget, Jona 3. Hiskia gikk i bønn i en nasjonal krise og Gud grep inn, Jes 37. Da Amerika skulle vedta en felles forfatning, holdt det hele på å gå i stå. Det rådde stor uenighet hos representantene fra de forskjellige stater. Da var det at Benjamin Franklin foreslo at de skulle be Gud om hjelp. Resultatet fra dette bønnemøte var at Amerikas felles forfatning ble vedtatt. President Kekkonen i Finland fikk en gang innkallelse til herrene bak Kremls murer i en spent situasjon for landet. Da presidenten kom hjem kunne han meddele nasjonen et gledesbudskap. "Vi får lov til å ha det slik vi har hatt det i vårt land", og fortsatte: "Da jeg reiste til Sovjet fikk jeg mange telegram, brev og gode ønsker. Men det var et brev jeg tok med meg. Det var et brev fra en gammel dame som skrev: Herr president, jeg skal gå ned på kne og be for Dem når De skal på Deres skjebnesvangre reise." Det var ikke bare denne gamle dame som bad, men hele finlands kristenfolk. Det lønner seg å rope til Gud i nasjonale krisetider også i vår tid. I stortinget samles representanter fra de forskjellige partier til bønn hver morgen. En tidligere riksmeklingsmann fortalte om en meget vanskelig mekling i lønnsforhandlingene ett år. Alt hadde stoppet opp. "Da bad jeg til Gud, og det ble en akseptabel løsning for begge parter." En bror i en bedrift kom til bønnemøtet og fortalte om vanskeligheter på jobben. Nå må dere hjelpe meg å be til Gud, så det kan bli en løsning. Jeg kan bare bekrefte at Gud svarte på våre bønner. Guds folk skal ha innflytelse på de forskjellige områder i samfunnet, og bønnen er en viktig del av denne innflytelsen, jfr. Josef, Nehemja, Daniel m.fl. 4. BØNN OG VEKKELSE Vi er glade for de steder hvor det er vekkelse, både på store steder ute i verden, og på små steder. Det er vekkelse i en sjel som blir vakt, men når vi tenker på vekkelse så er det de mange vi tenker på. For mange år siden klippet jeg ut et opprop fra Billy Graham. Det har sin aktualitet også i dag: "Aldri har behovet for et inngrep fra Gud vært mer påtrengende nødvendig enn nå. Vi står overfor en politisk krise. Du vil se det i hvert eneste land i verden. Mange av oss lar livet gå sin vante gang som det alltid har gjort. Men dette er en avgjørende tid. Jeg tror Gud vil gi nasjonene en anledning til å omvende seg. Hvis de svikter vil de gå til grunne. Svaret vil bli en vekkelse, hvor Gud kan tale enda en gang gjennom ild. Og det er min bønn til Gud i dag. Nøkkelen til vekkelse i England, Amerika, Asia, Europa og hele verden, nøkkelen til skarers omvendelse, nøkkelene til vekkelse som vil få Guds barmhjertige hånd til å gripe inn, er i Guds folks hender! Det største behov i denne tids nød er kristne som går inn i en bønnekamp. En bønnekamp med nød for sjelene, og et sønderbrudt hjerte. Det er ikke store predikanter, det er ikke vakker sang Gud bruker til dette. Men den største nød i dag er brennende helhjertede kristne som ligger innfor Guds ansikt i nød for den døende verden. Behovet i Guds menighet i dag er kristne som vil be uavlatelig, uten opphør, dag og natt for den gudløse generasjon. Ingen vekkelse av betydning og kraft har kommet uten at den har blitt bedt gjennom av Guds folks tårekvalte bønner. Om noen av oss kommer i så stor nød for vekkelse at vi roper under tårer, slik John Knox gjorde, og sier til Herren Gi meg vekkelse ellers så dør jeg - da kommer vekkelsen. Å, at det må komme vekkelse over hele verden nå, og frelse folkene fra ødeleggelse og fra deres grusomme fienders hånd. Er du villig til å la din selviske kristendom gå, som stjeler alt fra Gud og har ingen ting å gi? Er du villig til å la denne selviske kristendom byttes ut med heroisk ofrende og seirende kristendom? Må Gud gi oss nåde til å legge våre liv ned for han, som la ned sitt liv for oss - så det kan bli en tid hvor evangeliet går seirende frem og nasjonene faller ned for Gud. Hvis Gud skal få sende en himmelfødt vekkelse, så må våre fem minutters bønnemøter bli avløst av en time innfor Herrens åsyn i uavlatelig utholdende bønn. Gud gi at hver eneste kristen som leser dette kall til forbønn vil la sine bønner sirkulere rundt hele jordkloden inntil det blir et gjennomtrengende hjerteskrik som sønderriver himmelen, så Gud kan øse sine velsignelsers regnstrømmer og verden få oppleve en åndsutgytelse som river sjelene ut av Satans grep og inn i Guds rike. Men de som leser dette, skal gjøre sitt ytterste for å samle grupper til bønn for hele verden, så at Den Hellige Ånd kan utgytes på en slik måte at det blir en bønnekjede som binder oss sammen, så det blir en tvingende makt innfor Gud. Våre ukebønnemøter er ikke lenger nok. La oss trenge oss fra mtil nådens troene inntil Guds barmhjertige inngrep kommer over oss, så en vekkelsesbølge feier gjennom hele England, Amerika, Asia, Europa, ja hele verden." Jeg har også tatt med et utklipp som er oversatt fra Veckoposten. Det er hentet fra et foredrag holdt på verdenskonferansen i Toronto i 1980: "Vår verden står på terskelen til historiens tredje verdensomspennende vekkelse. Dette hevdet Lewis Drummond, professor ved Southern Baptist Theological Seminary i Kentucky, USA. Jeg kan skille ut minst et halv dusin tydelige tegn på at tiden for en ny, veldig vekkelse holder på og modnes, sa han. USA's mest erfarne opinionsekspert, Georg Gallup, tror at en åndelig vekkelse allerede har begynt, og har derfor satt opp et studiesenter i New Jersey, for å studere hendelsesforløpet. Professor Drummond la historisk perspektiv, ved å se på tidligere åndelige vekkelser og slo fast at en slik vekkelse aldri hadde begynt på annen måte enn ved at en person samlet likesinnede, som hadde nød for andre mennesker og en lengsel etter vekkelse. Sammen holdt disse bønn i full visshet om at vekkelsen skulle komme. Det har aldri vært noen stor vekkelse som ikke har begynt med enkelte personers bønn og bekjennelse. Når Guds folk er villige til å betale prisen gjennom utholdende bønn, når de kristne er villige til å bekjenne sine synder og komme i rett forhold til Gud, når pastorer og menighetsledere virkelig tar spørsmålet om vekkelse på alvor, og når Guds folk er villig til å underordne seg Den Hellige Ånds ledelse, da vil vekkelsens vind få blåse dit den vil. Mye av disse forutsetningene finnes i dag, sier Drummond. Bønnegruppenes antall vokser innen alle kirker over alt i verden. Skaren av mennesker som tar spørsmålet om åndelig vekkelse alvorlig blir større og større." Vi kan også ta med oss utfordringen fra Kong Olav kort tid før han døde: En styrket forbønnstjeneste vil gi større åndskraft til å bære fram det kristne vitnesbyrdet. Dette skriver han i forordet til boken: "Lær oss å be" Det er mitt ønske at boken skal være et bidrag til å styrke en målrettet bønnevekkelse i Norge, sier han videre. Det er kirkens og de troendes oppgave å bære denne tradisjonen videre og bevare evangeliet som den bærende kraft i vår nasjon. Det er derfor en glede å registrere de initiativ som nå settes i gang for å styrke bønnetjenesten i Norge, også utenfor gudstjenestens faste ramme. Ettersom Gud arbeider gjennom Guds folks bønner har vi egentlig ikke noe valg. Vi må følge denne guddommelige plan. Egentlig har det vel aldri vært bedt så mye om vekkelse over vårt folk, som i vår tid. "Når det begynner å boble av bønn over Guds folk, da kommer vekkelsen", sa Bjørn Bue en gang. Og der det er vekkelse, blir det sagt: "Dette er svar på bønn." Det er stort når 200 blir frelst ett sted og 50 et annet sted, en sjel er verd mer enn hele verden. Men vi er jo millioner i dette landet, og Jesus døde for dem alle. "Han vil ingen synders død, men at alle skal omvende seg og leve" Det fortelles om en gammel mann som lå på et sykehus. Noen mente at Gud burde ta hjem sin trette og syke tjener. Det var ikke lenger noe man kunne gjøre for denne syke kroppen, og ikke kunne han gjøre noe nytte. Men mannen lå i to år før han fikk dra hjem til sin Herre. Da fant sykepleieren et papir som den syke tydeligvis hadde benyttet flittig. Det var fullskrevet av navn, hele 67 navn, og øverst stod det: MIN BØNNELISTE. Denne lappen må vel presten ha, tenkte sykepleieren. Da presten fikk lappen og begynte å lese den ble han så stille. "Dette var underlig, søster. Har du hørt om vekkelsen som har gått over våre trakter her i år?" Sykesøsteren svarte nei, det hadde hun ikke. I løpet av dette året, sa presten, har 67 mennesker blitt omvendt til Gud, akkurat disse menneskene på denne listen. "Du som hører bønner, til deg kommer alt kjød" Salme 65:3 En landsvekkelse vil gi mange utslag. Jeg våger meg til å nevne noe: Færre forhastede ekteskap. Mer penger i stats- og kommunekasse fordi "på ære og samvittighet" blir tatt på alvor. Vår drukkenskapsregning på flere titalls milliarder vil bli betraktelig redusert. Mer effektivitet i arbeidslivet. Mindre ødsling privat, fordi folk blir gudfryktige. Mer penger til misjon og menighet. Flere vil melde seg til heltidstjeneste i Guds rike. Færre ulykker på veiene, fordi flere blir edru. Mer omsorg og kjærlighet, osv. 5. BØNN FOR LEDERE Vi skal ikke bare be om at høstens Herre skal drive ut arbeidere til sin høst (Matt 9:37-38), vi skal fortsette å be for dem. Be for alle Herrens tjenere, de som brukes av Gud i evangeliets tjeneste. "Be for oss! For vi vet at vi har god samvittighet; vi vil jo ferdes rett på alle måter." Hebr 13:18 "I mellomtiden ble Peter holdt fengslet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten" Ap.gj. 12:5 "Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener, Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds Ord med frimodighet" Ap.gj. 4:29-31 "Be til enhver tid i Ånden med bønn og påkallelser. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige, og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet - for denne er jeg sendebud i lenker! - slik at jeg kan være frimodig i ham og tale som jeg bør." Ef. 6:18-20 "Dere herrer: Gjør det som rett og rimelig er mot deres tjenere, for dere vet at også dere har en herre i himlene. Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet. For det er for dets skyld jeg er i lenker. Be om at jeg kan åpenbare den ved å tale som jeg bør." Kol 4:1-4 "Jeg ber dere brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir; Kjemp sammen med meg ved å be for meg til Gud." Rom 15:30. I vers 31 kommer det spesielle de skal be om. En Herrens tjener vil blomstre hvis han får mye forbønn, noe som igjen virker inn på menigheten. 6.FASTE OG BØNN I lange tider har faste vært oversett, spesielt i våre vesterlandske kirker og samfunn. Bare tanken på at noen skulle faste vil for en del kristne være en merkverdighet. De forbinder det med middelalder og lovtrelldom. Enkelte politiske ledere, f.eks. Gandhi, har brukt fasten som et våpen i sin passive krigføring. Men når kristne faster så har de blitt sett på som særlinger. Noen sier; pass deg for å faste, tenk på helsen. Men saken er den at hadde vi mer tenkt på vår helse, da hadde vi fastet mer. Det er helsebringende i seg selv å faste. Giftstoffer som lagres i kroppen renses ut ved faste, giftstoffer som har vært årsak til sykdommer forsvinner. Men det som er interessant for oss kristne er den betydning fasten har for vårt og andres åndelige liv. Også når vi studerer hellige menns liv, så finner vi at fasten hadde sin plass i årsaksrekken for deres innflytelse og innsats. Både Luther, Calvin, John Knox og John Wesley fastet. Denne praksis var ikke bundet til noen bestemt teologisk retning. Spurgeon har sagt: "Aldri er himmelen så nær som under våre bønne og fastedager." Billy Graham har sagt: "Med hensyn til faste, så tales det lite om dette emnet. Mange mener at det ikke har noe med vår moderne tid å gjøre. Men jeg ønsker å fortelle dere ut fra egen erfaring at bønn og faste utretter meget. Om jeg tror, faster og ber, skjer det mirakler. Jeg har sett de hardeste steder blitt overvunnet gjennom faste og bønn." Det som er mest interessant er ikke hva Graham, Spurgeon eller andre har sagt. Det viktigste er hva Gud har sagt om faste. For å få vite det må vi gå til Guds ord, Bibelen. Faste kan være avhold fra mat, drikke, hvile, søvn, omgang med mennesker og annet som hører med til livets behov. Det vanligste er vel å tenke på maten, og avstå fra å spise. Faste er praktisert både enkeltvis og kollektivt i Det Gamle og Det Nye Testamentet. A. DET BIBELSKE GRUNNLAG A.1.
Offentlig faste var i Israel fastsatt i loven bare i ett enkelt tilfelle, nemlig i forbindelse med den store forsoningsdagen. 3. Mos 16:29: "Dette skal være en evig lov for dere. I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblant dere." Vers 31: "En høyhellig sabbat skal det være for dere og da skal dere faste - det skal være en evig lov." A.2.
Under og etter det babylonske fangenskap holdt jødene faste 4 ganger i året, Sak 8:19: "Så sier Herren hærskarenes Gud; Fasten i den fjerde måneden og i den femte og i den syvende og den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høytider. Men elsk sannhet og fred. I den fjerde måned mintes man kaldeernes første invasjon og Jerusalems beleiring ved Nebukandnesar, Jer 39:2. I den femte måned mintes man byen og templets ødeleggelse, Jer 52:12f. I den syvende måneden mintes man mordet på Gedalja, Jer 41:1f. I den tiende måned mintes man at det var da Jerusalems beleiring ble innledet, Jer 52:4. Senere fastet man også i måneden Adar (mars) ved purim-festen, til minne om Guds hjelp på dronning Esters tid, Est 9:16-19. A.3. Ved nasjonale ulykker
samlet folket seg for Guds ansikt til faste og bønn, Dom 20:26f. "Da drog alle Israels barn, hele folket, opp til Betel, der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn." Likeså når nasjonen ble truet av katastrofer ved fienders angrep og annet. "Da ble Josafat redd, og han vendte seg i bønn til Herren og lot utrope en faste over hele Juda." 2. Krøn 20:3. Se også Est 4:3+16, Joel 1:13-14. Når folket skulle gjøre bot, så skjedde det ved faste; 1. Sam 7:6, Neh 9:1. Man fastet også som uttrykk for landesorg, 1. Sam 25:1 og 31:13. A.4. Individuell faste.
Moses fastet i 40 dager to ganger, 2. Mos 34:28 og 5. Mos 9:9-18. David fastet strengt, 2. Sam 12:16. Nehenias sier i 1:4 "Jeg sørget i flere dager og fastet og bad til himmelens Gud." De fastet i medfølelse med andres nød; Salme 35:13, 69:11, Esr 10:6. I Esra 8:21-23 leser vi om at de fastet og bad om en god reise. Daniel fastet i 3 uker, Dan 10:3. Når fasten blir en tom tradisjon blandet sammen med urett, da blir fasten en vederstyggelighet, Jes 58. A.5. Fasten i Det Nye Testamentet.
Flere ganger i Det Nye Testamentet nevnes fasten. I Luk. 2:36 leser vi om Anna Fanuels datter, som tjente Gud med faste og bønn i en alder av 84 år. Fariseerne fastet to ganger i uken, Luk 18:12. Johannes døperen og fariseernes disipler fastet regelmessig. I Matt 9:15 står det: "... Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste." Jesus praktiserte selv faste, Matt 4:2, og han forutsatte at hans disipler skulle gjøre det samme etter hans bortgang. Menigheten i Antiokia fastet, Ap.gj. 13:2. De valgte ledere ble innviet ved bønn og faste, Ap.gj. 14:23. Paulus taler for sin egen del om hardt arbeid, nattevåk og faste, 2. Kor 6:5. Jesus sa når dere faster, ikke hvis. I apostolisk tid var faste en kraftkanal. B. RESULTATER AV FASTE
Moses mottok loven ved faste. Fasten ved Ai resulterte i at fienden ble fylt av redsel og ble slått, Jos 7. Da Akab fastet, ble dommen utsatt. Esra's arbeid og reise lykkes. Hamans hat til jødene ble til redning for jødene. Dommen over Ninive ble omgjort. Daniel fikk åpenbaring fra Gud. Mens de fastet talte Den Hellige Ånd til menigheten i Antiokia. Jesus sto fram i Åndens kraft, etter å ha fastet. Fasten i kristen betydning blir missbrukt om den praktiseres i den hensikt å synes from for mennesker, eller som middel til selvrettferdighet overfor Gud, Luk 18:12. Den rette faste bringer sine utøvere stor velsignelse. Den gir herredømme over legemet og dets behov, 1. Kor 9:24. Den gir autoritet og makt i Åndens verden, til velsignelse og hjelp for plagede og bundne mennesker. Dr. Einar Lundby fortalte en gang om en venneflokk som flere ganger kallte han som taler til ekstramøter. Men Lundby kjente ingen ledelse til å etterkomme deres ønsker. Så spør han om de trodde det var Guds vilje at de skulle ha noen tilkalt taler. Kanskje Gud ville bruke dem selv til vekkelse og synderes frelse. Resultatet var at de begynnte å faste og be. Vekkelsen kom og mange ble omvendt. De fikk bønnenød, og det gav resultater uten noen tilreisende storpredikant. 7.TROENS BØNN Uten å anklage den som ikke har opplevd bønnesvaret for manglende tro, så må vi legge vekt på troens nødvendighet i vårt bønneliv. "Uten tro er det umulig å tekkes Gud, for den som trer fram for Gud, må tro at han er til og at han lønner den som søker han." "... men han må be i tro uten å tvile. For den som tviler ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er og ustø i all sin ferd." Jak 1. Når vi ba om å bli frelst, så ble vi det fordi vi trodde det som stod skrevet: "Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst." Rom 10. Vår tro må bygge på Guds ord. Det står om Abraham: "På Guds løfte tvilte han ikke i vantro." Han trodde rett og slett det Gud hadde sagt til ham, og fikk det slik som Gud hadde sagt. Rom 4:3. Djevelen setter spørsmålstegn bak Guds ord, "Har Gud virkelig sagt?" 1. Mos 3:1. Mennesket åpner sitt sinn for vantroens giftige påvirkning og det førte oss bort fra Gud. Men troens veg fører oss tilbake til Gud. "Av nåde er dere frelst ved tro." Ef 2:8. I Guds rike er det slik at det er den som ber som får. Jeg spurte en gang en ung mann om han var kristen. "Nei, det er jeg ikke," var svaret. Men ber du til Gud, spurte jeg. "Ja, det gjør jeg hver eneste dag." Hva skal vi si til dette. Går det an å be til Gud og ikke være kristen? Ja, selvfølgelig. Det spørs jo hva man ber om. Kornelius i Apostlenes Gjerninger var ingen kristen selv om han alltid ba til Gud. Men han ble en kristen. Gud har gitt oss bønnens veg, for han ønsker bare frivillige etterfølgere. Han tvinger ingen inn i sitt samfunn, som er et fortrolig bønnesamfunn. Han tar imot syndere av alle slag, som ber om nåde. "Tro på Gud og tro på meg," sa Jesus. Joh 14:1. Uten troens element i vår bønn, er det ikke noen virkekraftig bønn. Men Gud er jo Gud og vil oss det aller beste, han gir til alle, villig og uten bebreidelser, så det skulle vel ikke være vanskelig å tro på en slik Gud. Troens bønn er barnets fulle tillit til sin Far at det skal få hva det ber om. Det er en stor ting å få gå til Gud med alle ting. Han som teller våre hodehår, han er interessert i detaljene i våre liv. Alt i dagens løp går så mye lettere når dagen er lagt i Guds hender. La oss derfor tro at dagen skal bli så god den kan bli. Han er jo med oss alle dager og alle slags dager. Jakob sier at når en er syk, skal man tilkalle menighetens eldste. De skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp (Jak 5:14). Dette praktiseres i alle våre menigheter, og Gud har grepet inn gang på gang. Vi tror at Jesus fremdeles har helbredende kraft å gi til den som ber. Det som går mest inn på oss er vel skuffelsen over at våre kjære som vi ber for ikke er blitt frelst. Men vi må vel føye til enda - de er ikke frelst enda. De er under stadig påvirkning. Jeg vet om en mor ute i et fiskevær. Hun ba stadig for sine barn. De ble voksne, men hadde ingen tanke på å omvende seg. Likevel lå mor på dødsleie å priste Gud for at de skulle bli frelst. Det var vel tro. Da vekkelsen kom over øya, ble disse bønnebarna frelst, sammen med mange andre bønnebarn. "Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst," Ap. gj. 16:31. Skal vi ha tillit også til dette løftet? Tro er fullvisshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees, Hebr. 11:1. Gjennom løftene i Bibelen får vår tro næring og vokser. Til slutt et ord av Jesus, troens opphavsmann og fullender: "Alt det dere ber om i bønnene deres, tro at dere har fått det, og dere skal få det." Mark 11:24. 8.FORBØNN Det var en kvinne som en gang ble pålagt av Gud å be for en straffange. Denne straffangen ble misjonæren Lars O. Skrefsrud. Hvem var denne kvinnen, og hvordan fikk hun sitt oppdrag? Bolette Larsen het hun, og var født i Sauda i et velstående hjem. Bolette var nummer 6 i barneflokken. Faren var en begavet og flink forretningsmann. I tillegg til forretningen hadde han slipp og bygde båter (jekter). Moren var en sterkt gudfryktig kvinne, og lærte tidlig barna å holde seg til Guds ord og bønnen. Helt fra barneårene var Bolette opptatt av det som hørte Guds rike til. Da hun vokste opp, ble åndelig liv og vekkelse det som engasjerte henne sterkere enn noe annet. Av legning var hun innadvendt og tankefull, beskjeden og stillfaren i all sin ferd. En dag fikk hun i et syn se et lyst, vennlig gutteansikt, og like etter så hun den samme gutten som voksen mann, men da innenfor fengslets murer. Det ble sagt til henne i synet at det var mestertyven Ole Høyland hun hadde sett, og hun hørte Gud sa: Han kunne ha blitt et utvalgt redskap for meg, men det gikk så ille med ham fordi ingen tok ham opp i bønn. Like etter denne opplevelsen hadde hun et nytt syn hvor hun igjen så en straffange. Hun så tydelig hans ansiktstrekk og hans skikkelse. Denne fangen kunne få en lignende skjebne som Høyland hvis ikke noen tok ham opp i bønn. Men: Be for ham, og jeg vil sende ham ut for å forkynne min pris blant hedningene. Synet gjorde et mektig inntrykk på den unge piken, som da var bare 16 år gammel. Hun ropte til Gud og sa: "Jeg skal be for ham". Trofast tok hun opp forbønnens tjeneste, og ventet med spenning på hva som videre skulle skje. Fire år etter at hun begynte å be for denne fangen, reiste hun til Stavanger for å gå på et sykurs. Da kom Lars Skrefsrud til byen for å gjøre alvor av sitt misjonskall. I fengslet var han blitt radikalt frelst, og der fikk han også Guds kall til tjeneste blant hedningene. Da det ble kjent at en tidligere fange skulle avlegge sitt vitnesbyrd i Nydalens bedehus, bestemte Bolette seg for å være tilstede. Med spenning ventet hun på fangen som skulle vitne. Da Skrefsrud gikk fram til talestolen, fikk hun se den fangen som hun tidligere hadde sett i synet, og trofast hadde bedt for. Det måtte ha vært en underlig kveld for Bolette. Uten å få snakke med Skrefsrud, dro hun hjem igjen, inspirert til fortsatt innsats på "den indre fronten". Hun hørte til de stille i landet, og det var først og fremst i bønnen hun gjorde sin tjeneste. Lars Olsen Skrefsrud ble en betydningsfull misjonær, en av Norges største sønner. Men hva ville han ha blitt hvis ikke han var blitt "tatt opp i bønn" ? Det var en som trofast holdt ut i bønn og forventet bønnesvar. Måtte mange i våre rastløse tid bli stille for Herren, så Han får tale til oss. Kanskje det er noen vi spesielt skal ta opp i bønn. Store verdier står på spill. Gud gi oss et lydhørt øre og et villig hjerte. Noter navn på tre personer du spesielt vil be for i tiden fremover: 9.HVORDAN BE? Med spørsmålet; Hvordan be?, mener jeg ikke først og fremst måten å be på. Måten varierer. Abraham stod for Herrens åsyn. Men vi leser ofte om at de bedende knelte. "Kom la oss kaste oss ned for Herren" Paulus sier i Ef 3:14 "Derfor bøyer jeg mine knær." Det som er det avgjørende er hjertets innstilling. A: MED FRIMODIGHET
Vi skal be med frimodighet. Hebr. 4:16 "La oss med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid." Hebr 10:19 "Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen." Vi er ikke tiggere, men barn med barnets rettigheter. Med alle Guds løfter og Guds rike kjærlighet har vi all god grunn til å være frimodige. B: I JESU NAVN
Vi skal be i Jesu navn. Joh 16:24 "Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be så skal dere få, så deres glede kan være fullkommen." Joh 14:14 "Dersom dere ber om noe i mitt navn, så vil jeg gjøre det." Vi har ingen kreditt i himmelen, så hvis jeg kommer i mitt eget navn får jeg ikke noe. Men Gud har velbehag i sin sønn, og han har ubegrensede kreditter i den himmelske bank. Han har gitt oss det privilegium å gå til banken med hans navn som garanti. Guds løfter er som sjekker "in blanko". Guds løfter har fått sitt ja og Amen i Jesus, 2. Kor 1:20. Å be i Jesu navn er å be i tillit til Jesu nåde. Å be i Jesu navn er å be i Jesu Ånd og sinnelag. Moody lar en dommer fortelle om sin omvendelse: "En kveld mens min hustru var på et bønnemøte, begynte jeg å kjenne meg så urolig og elendig. Jeg skjønte ikke hva som var i veien med meg, men jeg gikk til sengs før min hustru var kommet hjem. Hele natten lå jeg uten å få sove. Neste morgen stod jeg tidlig opp, sa til min kone at jeg ikke skulle ha frokost og gikk ned til mitt kontor. Jeg sa til kontoristene at de skulle få fri den dagen, så låste jeg meg inne på mitt kontor. Hele tiden økte denne følelsen av elendighet. Til slutt bøyde jeg meg, og ba Gud om å tilgi meg mine synder. Jeg ba til slutt i ren fortvilelse og ropte til Gud: "Min Gud, for Kristi skyld, tilgi meg mine synder". Og jeg fant fred der og da. Ikke før han kom i Jesu navn fikk han adgang, men da han kom på den måten, ble han hørt og svart med en gang." C: I TRO
Se her avsnittet om troens bønn, Kap. 7 D: MED UTHOLDENHET Rom 12:12
"Vær utholdende i bønn." Det er kanskje noen som tror at bønnesvaret alltid kommer automatisk. Men det fungerer ikke slik at man bare trykker på en knapp, så kommer svaret ut. Det står om Abraham at da han hadde "ventet tålmodig, oppnådde han det som var han lovet." Josef bad nok mange ganger om å komme ut av fengslet, men han måtte vente i mange år. Tenk om han på eget initiativ hadde tatt et "trosskritt" og pønsket ut en fluktplan? Vi skal ikke glemme at det er noe som heter "Herrens time." Da tiden var inne ble det bønnesvar og Josef gikk til topps og ble reddningsmann for mange mennesker. Det lønte seg å vente på Gud. Lignelsen i Luk 18:1-8 forteller om troens tålmodighet og pågåenhet. Georg Müller bad for to menn hver dag i 60 år. Den ene ble omvendt på et av de siste møter Müller holdt. Den andre ett år etter hans død. Vi skal etterfølge dem som ved tro og tålmodighet arver løftene. E: I LØNNKAMMERET Matt 6:6
"Men når du ber skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte skal lønne deg." Disse ord ble talt av Jesus for å advare oss mot å ligne fariseerne som stod på gatehjørnene og bad for å behage mennesker. Det er viktig å være alene med Jesus, og utøse sitt hjerte for ham. Selvfølgelig kan vi være alene med Jesus midt i mylderet, hvor vi enn ferdes. Men stundene i ensomhet foran en åpen Bibel er uerstattelige. F: FORENET BØNN
"Det to eller tre av dere blir enige om å be om, skal dere få av min Far i himmelen" Matt 18:19. Et menneske kan utrette mye sammen med Gud, men flere mennesker sammen med Gud kan gjøre mere. Det var forenet bønn som reddet Peter ut av fengslet, Ap.gj. 12. Det er en stor styrke å dele sin nød med andre, og vite at flere er med og kjemper. Jeg husker en gang et menighetsmøte. Det kom et bønnebegjær fra en søster i menigheten om at hennes ufrelste bror, som var ført bevisstløs til sykehuset. Legen hadde sagt at det ikke var noe håp for at han kunne komme til bevissthet igjen. Vi lot saker være saker, og samlet oss i inderlig bønn om at han måtte komme til bevissthet og ta imot frelsen. Hele forsamlingen var ett eneste bønnebrus i nød for hans sjel. Hans mor var et bønnens menneske som overlot ham til Gud som barn, før hun døde. Til stor glede for familien og oss kom han til bevissthet, men også til et bevisst liv i Gud. Han døde lykkelig kort tid etter. Gud bryter naturlovene og gjør under! G: I DEN HELLIGE ÅND
Guds Ånd er nådens og bønnens ånd. Rom 8:26 sier: "På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord." Ef 6:18 " ... idet dere til enhver tid ber i Ånden." Judas 20 "Be i Den Hellige Ånd, og hold dere således i Guds kjærlighet." Hele bønnens hemmelighet finnes i disse to ord: i Ånden. Ånden lærer oss å be rett. Han gir oss lyst og glød til å være utholdene. Vi har en forbeder i himmlene, Jesus, og vi har en guddommelig forbeder også på jorden. Jesu yppersteprestlige tjeneste fortsetter i himmelen. Joh 17, "Han kan fullkomment frelse da han alltid lever og går i forbønn for oss." Han legger ny røkelse til de helliges bønner. Den Hellige Ånd setter oss i forbindelse med vår himmelske forbeder. Når vi kommer inn i Guds nærhet, da bør vi huske på vår egen skrøpelighet og manglende viten om hva vi skal be om. Når vi i bønnen overgir oss til Den Hellige Ånd åpnes perspektivene så vi kan være med å be om så mye mer og kanskje også så mye viktigere ting. Den Hellige Ånd leder oss til å be for bestemte personer som er i nød og for forhold som er kritiske. En predikant hadde vært syk lenge. Han hadde tatt mye tabeletter, og mange hadde bedt for ham, også store predikanter fra Amerika - men ingen ting hadde skjedd. Under et bønnemøte kommer en gutt på 13 år bort til ham og sier: Jeg er blitt så minnet om å be for deg, får jeg lov? Predikanten svarte at hvis han var blitt minnet om det, så måtte han bare be. Gutten la hendene på predikantens hode og Gud grep momentant inn. Gud er suveren, han bruker den han vil. Det er ikke alltid vi føler trang til å be. Det kan av og til være et ork. Da er det godt å få regne med Den Hellige Ånd, som gir oss kraft og ny inspirasjon. Vi kan vente stille og fortelle han om vår situasjon. Mange av de mest velsignelsesrike bønnestunder begynner med kulde og sløvhet. Den Hellige Ånd er livet i vårt bønneliv. Ånden gir oss nådegaver. Det er en gave som har med vårt bønneliv å gjøre. Det er tungetalen. Mange mener det er tungetalen Paulus sikter til med "usigelige sukk" i Rom 8:32 gml. oversettelse. Men Paulus taler også om denne sak i 1. Kor 14:14 "For hvis jeg ber og da taler i tunger, er det min ånd som ber, men forstanden har ikke noe nytte av det." Vers 15 sier videre: "Hva så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden." I 14:2 står det: "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved Ånden." Denne form for tungetale har med vårt forhold til Gud å gjøre. Det finnes også tungetale som er direkte til mennesker, slik vi leser om på pinsedagen, og når tungene tydes. Tungetalen er til selvoppbyggelse, noe som også er nødvendig. Når vi ber i tunger går ikke våre bønner om forstanden. Men Gud ser nøden og forstår språket som setter navn på behovene. Er det ikke fantastisk å tale hemmeligheter til Gud, å be ubegripelig bønn. Jeg synes det er en rikdom, særlig når man ber for syke, å be for dem i tunger. Jeg takker Gud for at jeg fikk denne gave i unge år, men jeg har aldri brukt den så mye som nå. "Gud er ånd, og de som tilber Ham, bør tilbe i ånd og sannhet" Joh 4:23-24 Det betyr ikke at vi alle må be i tunger, man kan be i ånd og sannhet også med forstanden. H: BØNN ETTER GUDS VILJE
Guds vilje finner vi i Bibelen. Det er også nøye sammenheng mellom Bibelen og Ånden. Ånden går ikke utenom Ordet, men samtidig er det mye Bibelen ikke taler om. Rom 8:27 "Det Ånden ber om for de hellige er etter Guds vilje" 1. Joh 5:14-15 "og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss, hva enn vi ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om." Vi er på Ordets grunn når vi sier: "Skje din vilje" Det gjorde Jesus også. Men vi må be av hjertet. Hanna i Sam. 1 er et fint eksempel fra Det Gamle Testamentet på en "hjerte-bønn", og hun ble da også bønnhørt. Salme 28:2 sier: "Hør mine inderlige bønner når jeg roper til deg om hjelp, når jeg løfter mine hender til det aller helligste i ditt tempel." I Apostlenes Gjerninger 12:5 står det at det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. Les også om Paulus hjertesorg i Rom. 9:1. I: MED ET YDMYKT HJERTE
Virkelige bønnemennesker er ydmyke mennesker. Å bøye kne er et uttrykk for ydmykhet. Hvis det er noe som passer for oss så er det å ha hellig ærefrykt for Gud. Serafene i Guds nærhet dekket både sine føtter og sitt ansikt. Daniel i Babylon bøyde seg ydmykt og bekjente sine egne synder før han bekjente nasjonens synd. 2. Krøn 7:14 sier: "Når så mitt folk som er kalt med mitt navn ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og vender om fra sin onde ferd, vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land." Storbyen Ninive skulle ødelegges innen 40 dager, ifølge Herrens budskap, men folket ydmyket seg. Alle, helt fra kongen til trellen, ydmyket seg for Gud, og byen ble spart. De fikk en utsettelse i 50 år, Jona 3. I 2. Kong. 11 leser vi om Josias som ydmyket seg for Gud da han hørte lovboken lest. De levde ikke slik som det stod i lovboken, men da de oppdaget hva lovboken sa, ydmyket de seg for Ordet og det ble en stor vekkelse i Israel. Parolen under vekkelsen i Wales, i sin tid, var: "BØY DITT FOLK OG FRELS VERDEN" Det er den ydmyke Gud gir nåde. J: KONKRETE BØNNER
Vi skal være konkrete i våre bønner. Jesus spurte en gang: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" I Luk. 11 lærer Jesus disiplene å be. Der finner vi Herrens bønn, som er en mønsterbønn. Der nevnes konkrete ting vi skal be om. Først handler det om Gud, Hans rike og Hans ære. Så kommer våre behov. Vi skal også i våre bønner søke Guds rike først. Der taler Jesus også om ham som fikk besøk av en venn midt på natten, og han hadde ikke noe å servere ham. Da går han til naboen og ber om å få låne tre brød. Det gjalt ikke to eller fire, men tre. Jeg tror Jesus her vil lære oss å være konkrete i våre bønner. K: MED ET MOTTAGELIG SINN
Mottagelighet er et sinn hvor det anspente er tatt bort. Det mottagelige sinn må være fritt for spenningstilstander, for å kunne ta imot noe. Det kan ikke prentes noe inn i et sinn som er anspent. Mottagelighet er å oppgi all frykt, all tvil og alle hemninger, sitt "eget jeg". Alt må overgis. Mottagelighet er en trygg og opphøyet tro. Det er viktig i bønnen at vi har et sinn som er vendt imot Gud for at vi kan motta inntrykk og høre hva Ånden sier. Samuel sa omsider: "Tal Herre, din tjener hører" Gud registrerer våre bønner. "Han reiser seg for den fattiges sukk" Vi får vel også tro at Gud finner respons når han gir sine trøstens ord og befalinger. La oss be om at vårt mottakerapparat må bli justert og finstilt på den "himmelske bølgelengden". Vi skal ikke bare be, men også få fra Herren. Vi leter, men glem ikke at vi leter for å finne. Vi banker på for at det skal lukkes opp for oss. Avspenning åpner dybdene i oss for Gud. Vi lærer kunsten å lytte. Vi hører ved å være oppmerksomme. Vi kan stenge for oppmerksomheten, og dermed stenge for hørselsinntrykkene. På den andre siden kan vi skjerpe oppmerksomheten og dermed styrke hørselen. L: MED GLEDE
Paulus sier; Jeg gjør min bønn for dere alle med glede. Vi gleder oss over å gå til en som elsker oss og som gjerne vil hjelpe. Det er en glede å tenke på alle løfter vi kan ta med oss i bønnen. Vi kan også glede oss over alle bønnesvar vi tidligere har fått, og for alle som ber for oss. Tenk for en glede å være med i en slik stor tjeneste. I Salme 16:11 står det: "For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd." Bønnen gir oss del i en glad frihet, som gjør livet rikere, og som gjør at vår kristendom smitter. Mor kom ned fra loftet og hennes datter ser henne stråle av glede og sier: Har du nå igjen vært på loftet og hentet glede, mor. Gleden vi får innfor Herrens åsyn er en usigelig og herliggjort glede. Det er gleder som tilfredsstiller deler av vårt liv. Gleden i Gud virker inn på alt. M: MED TAKK OG PRIS
Paulus var en takknemlig mann. Nesten alle hans brever begynner med takk. "Først av alt takker jeg Gud for dere alle..." Rom 1:8. Se også 1. Kor 1:4, Ef 1:5, Fil 1:3, Kol 1:3, 2. Tess 1:3, og 2. Tim 1:4. Disse versene gir oss et lite innblikk i Paulus' bønneliv. Det var et bønneliv rikt på takk. Han takker for troen som vokser, for nådens ytringer, for kjærlighet som tiltar, og for sine medarbeidere. Selv ønsker han "at det fra mange må stige opp takk..." 2. Kor 1:11. Alle de ti spedelske ropte om hjelp, og alle ble helbredet, men Jesus etterlyser takknemligheten hos 90% av dem. Vi har egentlig mye å takke Gud for. Bare tenk deg om. Selv den som har det vanskelig har mye å takke for. Paulus sier også: "Takk Gud under alle forhold. For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus." 1. Tess 5:16. Ved takk og lovprisning gir vi plass for de positive krefter i livet. Det skjer noe på det indre plan. Troens liv vokser, karakteren styrkes, man blir mer motstandsdyktig mot det onde og viljen blir styrket til det gode. Takken åpner opp for Guds velsignelse. Og det viktigste av alt: "Den som bringer takkoffer ærer meg", Salme 50:23. La dette være en oppfordring og oppmuntring til å takke Gud. Kom fram for ham med takk og lovprisning N: MED LOVSANG
I Bibelen møter vi både klagesanger og lovsanger. Men en klagesang kan ofte ende i en lovsang, når den er rettet mot Gud. David så lovsangen så viktig at han innviet 4.000 levitter til denne spesielle tjenesten i Guds tempel. Sangen har stor betydning, både politisk og nasjonalt. Men det er noe eget med sangen om Jesus. Vi synger om hans kjærlighet og godhet, og om hans store frelse. Lovsangen er fra Gud: "Han la i min munn en ny sang, en lovsang fra vår Gud." Lovsangen er også til Gud: "Min sjel lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger" Vi lover Gud for det han er, og takker han for de goder han har gitt. Jeg glemmer ikke min bestefar nordpå. Når søndagen kom satte han seg ved komfyren på kjøkkenet. Jeg ser han for meg i den hvite skjorten og sorte buksen. Det var helg og høytid. Å, som han sang: "Klippe du som brast for meg", "Den store hvite flokk å se." Han sang seg varm om hjertet og våt i øyekroken. Vi barnebarn var grepet. Jeg har ikke slik stemme som bestefar, men jeg har lovsangen, og den blir bare rikere og dypere. Lovsangen fra Gud og til Gud er hevet over de naturlige forhold her i verden. Jesus sang lovsangen før han gikk ut i Getsemane hvor han ble tatt, og siden korsfestet. Paulus og Silas sang lovsanger i fengslet. Flere av de kristne martyrer gikk syngende på bålet. Lovsangen har en enorm betydning. Det er tro og seier i lovprisningen. De onde makter må vike i en atmosfære av tilbedelse. Det blir en hellig ærefrykt for Gud. O: MED HÅNDSPÅLEGGELSE
Dette er en eldgammel ordning helt fra Abrahams tid. Når patriarkene velsignet sine sønner, og sine sønnesønner, skjedde det ved håndspåleggelse. 1. Mos 27:27, 48:12-20. Moses innsetter sin etterfølger ved håndspåleggelse. Ved bønn for syke ble håndspåleggelse praktisert, Luk 13:11-13, Mark 16:18, Jak 5:14-16. Det ble også praktisert ved Åndsmeddelelse, Ap.gj. 8:12-24, 9:17, 19:1-6, 1. Tim 4:14, 2. Tim 1:6. Og ved innsettelse til tjeneste, Ap.gj. 13:2-4. 10.HINDRINGER FOR BØNNESVAR I Jes 59:1 står det: "Se Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke døvt, så han ikke kan høre. Nei, det er deres missgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere." Slik var det altså i Israel på Jesajas tid. David sier i Salme 66:18 "Hadde jeg hatt urent i sinne ville Herren ikke ha hørt meg." Esekiel 14:3 "Menneske, disse menn har gitt avgudene rom i sitt hjerte, de har sitt sinn vendt mot det som får dem til å falle i synd. Skulle jeg da la dem søke råd hos meg?" Josva lå for Herrens åsyn, og fikk beskjed om å reise seg. Det var synd i leiren som hindret fremgang, så det hjalp lite å be i en slik situasjon. Det ble oppgjør og renselse som resulterte i seier og fremgang, Josva 7:10. Les også Ordspr. 28:9, 1. Pet 3:7, Jak 4:3, 1:5-7. Disse skriftstedene viser at synd, uforstand, vantro og selviske motiver hindret bønnesvar. Det hjelper lite å be om vekkelse hvis det er uforsonlighet og uoppgjorte synder i menigheten. Denne siden ved vårt bønneliv tales det svært lite om. Når prestene i Det Gamle Testamentet skulle gjøre tjeneste omkring Herrens alter, måtte de først rense seg og gå frem i rene klær. "Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil og dere skal få det." Joh 15:7 "Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre for at dere kan bli legt." Jak 5:16 Når det gjelder ubesvarte bønner, så er det mye her vi bare må overlate til Gud. At ikke alle blir helbredet f.eks. Det behøver ikke være synd eller vantro som er årsaken til det. Vi må vel bare stoppe opp av og til å si at det er mye vi ikke skjønner nå, men vi skal skjønne det siden. | 
