Skrevet av: Pastor Per A Storheim INNLEDNING Når vi nå skal se på et omfattende tema som Den Hellige Ånd og nådegavene i en slik konsentrert form, må det nødvendigvis bli noe kortfattet og i stikkords form. Det er derfor nødvendig å lese dette, og lignende utleggelser, sammen med Bibelen. Jeg vil ikke her og nå gi meg ut for å kunne presentere den hele og fulle lære, men så langt jeg har kommet, vitner jeg utfra det lys jeg har i denne viktige sak. Undervisningen om nådegavene baserer seg på 1. Korinterbrev 12, om de ni nådegavene.
1. DEN HELLIGE ÅND
Den Hellige Ånd er gjennom hele Bibelen Gud i aksjon på forskjellig måte. Ånden er altså ikke noe statisk, men noe dynamisk ("dynamis" = kraft, levende). 1. Kor 2:4-5 sier: "Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft." Her understreker apostelen at hans forkynnelse ikke kom i form av overtalelser, men i "Ånds og krafts bevis". Dette for at ikke troen skulle bygges på følelser eller menneskelig visdom. Guds kraft er heller ikke noe man flytter på eller anvender for sin egen del. Nei, Gud disponerer sin kraft i og gjennom mennesker som frivillig har sagt ja til å tjene Ham under livets forskjellige tilskiftelser. Mennesket er intet i seg selv, men bare det som Gud i sin nåde gjør oss til. Derfor kjære leser, Guds kraft er noe stort til oppbyggelse og frelse for oss. A: SPRÅKLIGE OVERVEIELSER
Det hebraiske ordet for ånd, beskrev opprinnelig et høylydt og voldsomt åndedrett og ble senere brukt om vinden som feiet nedover fjellpassene, eller om virvelstormene som for over ørkenen. En slik vind virker uavhengig av menneskers vilje, og den er usynlig. Vi kan med andre ord ikke få tak i ånden og bestemme over den. Men ånden kan få grep om oss og bestemme over oss. Det er det Jesus sikter til i Joh 3:8. "Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden." Det greske ordet for ånd, er pneuma. Det betyr åndedrett. Åndedrett er et kjennetegn ved livet, i motsetning til døden. Les gjerne også følgende skriftsteder i denne forbindelse: Matt 27:50, Luk 8:55 og 23:46, Joh 10:30, Ap.gj. 7:50, Jak 2:26, Åpenbaringen 11:11 og 13:15. Ordet ånd er nesten alltid forbundet med overnaturlig kraft. B: ÅNDEN I DET GAMLE TESTAMENTET
I Det Gamle Testamentet kan vi grovt dele inn åndens virke i 3 deler:
I. Medvirken i skapelsen.
II. En spesiell utrustning til mennesker i bestemte, krevende oppgaver.
III. Åndens tale i og gjennom profetene.
Vi skal se litt på hvert av disse punktene. I. Skapelsen: Salme 33:6 sier: "Himlene er skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra Hans munn" 30. oversettelsen sier her ved Hans munns ånde. "Ordet" og "Hans munns ånde" er uttrykk for Guds aktivitet og bekjennelse av den tro ved hvilken skapningen ble til. I 1.Mosebok 1:1-3 heter det: "og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene". Forutsetningen for at det kunne bli liv, er den livgivende Guds Ånd. II. Hos Dommerne leser vi at Gud utrustet med Åndens kraft, Dom 3:10: "og Herrens Ånd kom over ham, han blev dommer i Israel" Det samme leser vi om Gideon, Jefta og Samson. Josva fikk ved håndspåleggelse av Moses en særlig visdommens ånd, 5. Mosebok 34:9. III. Ordet profet betyr "Fremsiger". Det er en som fremsier ord som Gud har gitt ham for å si i en bestemt situasjon. Tiden fra 8.- 6. århundre før Kristus var særlig preget av profeter og profetvirksomhet. Det vi har fått gjengitt i Det Gamle Testamentet er bare en liten del. Felles for dem vi kjenner er kallsbevisthet (Jes 6:1-8, Jer 1:1-4 og Esek 2:1-8). Vi får også i Jes 61:1 høre: "Herren Israels Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap". Profeten er derfor "bare" en kanal hvorigjennom Gud taler. Profeten taler i Guds Ånd, mot religiøs selvtilfredsstillelse og moralsk forfall. Du skal legge merke til at det følger alltid i samme spor.
2. DEN HELLIGE ÅND I JESU LIV
Det Nye Testamentet beskjeftiger seg i langt større grad med Den Hellige Ånd enn det som er faktum i Det Gamle Testamentet. Ordet Ånd finnes i hver eneste bok i NT. Men fordi Den Hellige Ånds gjerning er så variert, blir han benevnt forskjellig alt etter hva forfatteren ønsker å understreke av Åndens virke. Sterkest kommer Den Hellige Ånds gjerning til uttrykk i Jesu liv.
Selv om mange har forsøkt å komme utenom Åndens del i Jesu fødsel (jomfrufødselen), så kan vi ikke komme utenom Bibelens ord om at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. "For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd", Matt 1:20, "Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann? Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds sønn." Luk 1:34-35 Her leser vi om Guds Ånds virke, og at den samme Ånd var i og med Jesus under hele hans jordeliv. Om Jesu barndom vet vi lite, men Luk 2:41f slår fast at Jesus gikk fram i visdom, alder og yndest for Gud og mennesker. Videre møter vi Jesus igjen ved Jordan hvor Ånden virker aktivt ved dåpshandlingen. Det fortelles at Ånden kom over Ham som en due, Matt 3:16, Mark 1:10, Luk 3:22. Høydepunktet ved dåpshandlingen var imidlertid den guddommelige røst som erklærte at Jesus er Guds sønn. Dette gir Jesus visshet og forvissning om å være under Åndens ledelse. Han gikk inn til sin menneskelige livsoppgave som Guds bemyndigede representant på jorden. Umiddelbart etter dåpen hører vi om at Ånden ledet Jesus ut i ørkenen, hvor han ble fristet av djevelen, Matt 4:1-11. Jesus var nå begynt den veien som skulle føre han til korset. Fristelsen viser at Jesus var menneske, og som sådan ble han fristet. Kanskje ble han til og med hardere fristet enn andre, men likevel uten å falle i synd. Det er altså mulig for et menneske å seire over fristelser i Åndens kraft. På denne bakgrunn kan vi lese Hebreerbrevet 4:15-16: "For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid." Vi ser hvordan lidelse og motgang (det er ikke snakk om sykdom) ruster Jesus og alle troende til den åndelige kamp ingen kan komme utenom. Det tjener til et høyere mål for den som går gjennom det. Derfor sier Paulus uten å tvile at: "Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud", Rom 8:28. I medgangstider kan den troende nesten umerkelig gli bort fra sitt avhengighetsforhold til Jesus Kristus, men til gjengjeld er og blir man avhengig av Hans hjelp når nøden banker på. Det betyr at den lunkne finner igjen rytmen i kristenlivets åndelige kamp. Det var denne rytmen Jesus befant seg i når han, som var helt fylt av Helligånden, måtte kjempe hårdt for å oppfylle Guds bestemmelse med ham. I Hebr. 5:7-8 står det: "Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var sønn, lærte han lydighet av det han led." Åndens fullkomne ledelse i Jesu liv betød altså ikke at livet ble det vi kaller "en dans på roser". Vårt liv under Åndens ledelse blir nok heller ikke det, selv om vi går inn i ferdiglagte gjerninger. Perspektivene går lengre enn til hva vi opplever her. Ordets perspektiv rekker inn i evigheten hvor vi skal få full oppreisning for alt hva vi på grunn av vår lydighet mot Kristus må lide her. Ånden avskaffer ikke alle våre problemer. På samme måte som Jesus er vi avhengig av Gud i alle ting. Etter at Jesus i åndens kraft hadde avvist og beseiret Satan med ordet fra Gud, innledet han sin gjerning med forkynnelse og undergjerninger. Han definerer sin gjerning med ordene fra Jes. 61, gjengitt i Lukas 4:18-19 (les disse versene). Jesus var iden grad ledet av Ånden at alt han gjorde var Guds gjerninger. Han representerte helt ut Gud. Jesu gjerning, Guds gjerning og Åndens gjerning kan ikke skilles ad. Faderen dirigerer Sønnens arbeid på jorden ved sin Ånd. Jesus fremsatte Faderens vilje i forståelig språk og med handlinger som brakte frelse til mennesker. Slik har man på grunn av Jesu menneskelige liv, umenneskelige død og guddommelige oppstandelse måttet formulere en ny forståelse av Gud som igjen er betinget av at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd nøye arbeider sammen i frelsesplanen for menneskeheten. A: JESUS OG HANS ETTERFØLGERE
Vi skal nå se på likheten mellom Ånden i Jesu liv og Ånden i Jesu etterfølgeres liv. 1. Ånden virket i Jesu liv som menneske, likesom han virker i andre mennesker som vil leve med ham og la han fylle og lede seg. 2. For Jesus betød det kamp å være lydig. Også for Jesu etterfølgere er det kamp dersom Ånden skal ha herredømme. 3. Jesus var avhengig av Ånden i sitt liv og sin gjerning. Det var Ånden som gav han styrke i livets avgjørende øyeblikk, og det var i Åndens kraft han overvant fristelsene. Også hans etterfølgere er avhengig av Ånden for å kunne bli bevart, dette henger også nøye sammen med vår vilje til å tjene ham. B: DEN HELLIGE ÅND I JESU UNDERVISNING
Det er først mot slutten av sitt liv at Jesus underviser sine disipler om Den Hellige Ånd. Det var nemlig mye han ville ha gjort innen han forkynte at tiden er fullkommen, Guds rike er kommet nær (Mark. 1:15). At Guds rike var kommet nær ved Jesu komme, demonstrerte han både ved sine helbredelsesunder og ikke minst i sine kjærlighetsgjerninger. Mennesker som var bundet av synd og sykdom, ble satt fri på en måte som var uimotståelig for enhver som ble vitne til dette (Luk 4:18). Da han forkynte satte han mennesker i frihet foran øynene på disiplene. Han underviste og praktiserte. Han underviste dem med kjærlig omsorg og forståelse, slik at han bokstavelig talt var midtpunktet i deres hverdag. De hadde med andre ord alt hva hjertet kunne begjære av trygghet og kjærlighet. Bare når han sendte dem, turde de gå - selv om han i forveien sa at han sendte dem som får blant ulver (Matt 10). De kunne vende tilbake enten skuffet eller som seirende, men med vissheten om at Han tok imot dem med kjærlighet og forståelse. Derfor var alt vel så lenge Jesus var hos dem. Kort sagt: Jesus viste hele tiden hva det ville si å være fylt og ledet av Den Hellige Ånd Undervisningen om Den Hellige Ånd fant sted kort før avsluttningen, korsets time. Vi finner dette konsentrert i kapitlene 14, 15 og 16 i Johannes evangelium, men før dette hadde han vist at det var hjelp å få for den som ble stillt for retten på grunn av at de fulgte etter Kristus. Løftet om hjelp for de forfulgte finner du i Matt. 10:19-20, og løftet om gjenfødelsen finner du i Joh. 3:5-6. Det er altså den samme Ånd som både forårsaker den nye fødsel, som gjør oss til Guds barn, som også var med i skapelsen av jorden og alt som er på den. Det er nesten ufattelig at de krefter som skapte himmel og jord er de samme som fødte oss på ny. Det er Paulus som første gang snakker om å bli "en ny skapning", om dem som er blitt Guds barn. Gjenfødelsen hører med i planen som Jesus gjennomførte på jord. Mennesket skulle være født av Ånden for å komme videre i den evige plan.
3. TALSMANNEN
I Johannes 14:16-20 møter vi uttrykket "talsmannen". Vi kjenner ordet "tillitsmann" fra arbeidslivet. Talsmannen fører eller taler Guds sak. Vi kan også oversette det med "sakfører", "advokat", "hjelper" eller "rådgiver". Den Hellige Ånd er Gud som står på vår side, og fører Guds sak på jorden. Jesus sier i vers 16 "Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid"
Jesus sørger for sine når han ikke lengre er her. Jesu bønn er på disiplenes vegne, at Talsmannen ikke bare må være hos disiplene i ny og ne, men at han skal være hos dem til evig tid. Hva er Talsmannens oppgave? Jesus gir svaret (Joh 14:26), at Ånden skal minne om alle ting, alt hva Jesus har sagt og gjort. Vi kan si at vi er i Åndens skole. I ham skal vi motta hva Gud har sagt. I Joh 15:26 sier Jesus videre at Talsmannen skal vitne om Jesus, om sannheten. Den Hellige Ånd vitner altså om Jesus, noe Paulus bekrefter i 1. Kor 12:3 "Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: Forbannet er Jesus. Og ingen kan si: Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd." All forkynnelse må derfor bedømmes utfra bekjennelsen av Jesus som Herre. I våre dager hvor det daglig spørres etter sannheten og hva som er sannhet, så har vi som bekjennende kristne et ansvar. Vi må la Talsmannen komme til i våre liv, og gjennom oss vise veien. For det står at Den Hellige Ånd skal veilede til hele sannheten, og at han skal herliggjøre Jesus (Joh 16:13-14). Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd har altså et så nært forhold og samarbeid at ingen av dem kan stå alene, eller forstås uten sammen med de andre. Derfor taler vi om den treenige Gud, og derfor døpes vi i den treenige Guds navn. Jesus har gitt løfte om at alle som tror på han også skal få del i Den Hellige Ånd, derfor skal vi se litt på dette at kristne også i dag kan og bør ta imot Den Hellige Ånd i sitt liv. A: DEN HELLIGE ÅND I VÅRE LIV
Bønn og forventning gikk forut for pinsen. Apostlenes gjerninger 2:1 sier: "Da pinsedagen kom var de alle samlet" Denne samlingen var ikke tilfeldig. Jesus hadde befalt dem å vente i Jerusalem, og hva er ikke mer naturlig enn at vennene er sammen i ventetiden? Hva brukte de tiden til? Jo, de var samlet i bønn. De holdt sammen i bønn. Jesus hadde oppfordret disiplene til å be om Den Hellige Ånd (Luk 11:13). Denne holdningen og denne veien å gå til et rikere liv i Gud, har mange gått siden. Derfor: Be og vent på å bli kledd i Guds kraft. Bønnen er nøklen til Nådens dør. Det som videre skjer er at mennesker blir utrustet til vitnetjenesten. En tjeneste som de siste dager skal preges av, når Herren igjen utgyter sin Ånd over alt kjød. Dette var Jesu siste ord på jord: "Dere skal få kraft til å være mine vitner" (Ap.gj. 1:8). B: DEN HELLIGE ÅND OG NÅDEGAVENE
Den Hellige Ånd og nådegavene kan ikke skilles ad. Det er Ånden som står bak gavene. Det er han som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil (1. Kor 12:11). På samme måte som frelsen er av nåde, så er også gavene av nåde. Alt som Den Hellige Ånd virker og leder til, tjener til syvende og sist til menneskers frelse. Gud ønsker å skjenke oss evig liv ved troen på Jesus Kristus. I oss selv så har vi ikke noe som kvalifiserer oss til evig liv hos Gud. Vi kan bare komme tomhendt og motta med takk. Derfor snakker Paulus om det evige liv som en nådegave (Rom 6:23). Paulus snakker med andre ord om frelsens gave, det evige liv, med samme ord/på samme måte som de spesielle gaver som er gitt for å tjene. C: TOTAL AVHENGIGHET AV GUD ER NØDVENDIG
Hvordan kan vi ta imot den eller de nådegaver som Den Hellige Ånd vil gi oss? Det kan vi kun gjøre i den grad vi erkjenner vår fullstendige avhengighet av Gud og Hans nåde, i alt det vi foretar oss. Gud må gi oss både kraft og gaver for at vi i det hele tatt skal kunne tjene Ham, og gjøre det Han har kalt oss til. Det er også Han som har gitt oss de naturlige gaver vi har som mennesker, og som også bør anvendes til Guds ære. Når vi er overgitt til Gud, med alt som er i oss, er det også naturlig at vi overgir våre vaner. Nådegavene gis ikke for at noen skal rose seg av det, men for at Jesus skal bli herliggjort og mennesker skal bli frelst. La meg understreke enda en gang hvor viktig at vi er i Kristus, og totalt avhengig av Gud. Jesus sier i lignelsen om vintreet at grenene adskilt fra treet er uten frukt, det er nyttesløst. Uten Jesus kan vi intet gjøre.
4. VISDOMSORD
"Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap." 1. Kor 12:8
I Det Gamle Testamentet har vi eksemplet med Josva, som ved håndspåleggelse av Moses, mottok "visdoms ånd" (5. Mos. 34:9-). Ved denne gave mottok han ord fra Gud i forskjellige avgjørende situasjoner. Det var overnaturlig visdom som gjorde han skikket til å lede sitt folk. Se gjerne Josva 3 og 4. Her er det guddommelig visdom som leder. Se også kapitel 7 der Josva fikk innsikt i Akans fall. Det mest kjente sted i Det Gamle Testamentet hvor denne gaven var i bruk, var hos Salomo (1. Kong 3). Salomo ber først om visdom, og vi ser hvordan kongen får visdom i vanskelige situasjoner til å dømme rett. A: JESU VISDOM
Når vi leser om hvordan Jesus svarte sine motstander, forundres vi over den fantastiske og enestående visdom. For eksempel da Herodianerne spurte om det var tillatt å gi skatt til keiseren, Matt 22:16-23. Eller da Jesus stilte spørsmål om Johannes' dåp var fra himmelen eller fra mennesker, Matt 21:23-27. B: VI MÅ BE OM VISDOM
Jakob sier i sitt brev "Men dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få: for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser", Jak 1:5. Jesus gir også løfte om visdom til oss når han sier: "For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi", Luk 21:15. Behøver vi dette? Det er trygt og godt å oppleve og forvente bønnesvar når vi ber om visdom. Det er betydningsfullt nettopp i vår tid å eie denne visdommens gave. Det er nemlig så at uten denne gave, kan alle de andre nådegaver og evner bli misbrukt. Legg også merke til at denne gaven nevnes først. "Visdomsord ved ånden",
som det står i den gamle oversettelsen, er ikke avhengig av studium eller annen utdannelse, men det er en intuitiv evne til å se sider og sak i det rette lys, og den rette sammenheng. Det er gaven til å se gjennom, hvor det ellers ikke er mulighet for logisk å kunne begrunne den rette avgjørelsen. Visdomsord ved Ånden er visdom og ledelse fra Gud. Det er inngitt av Gud på en spesiell overnaturlig måte. Erfaringens visdom er for alle kristne. Selv om det er den samme Ånd som gir åndelig visdom, så er ikke visdomsord det samme som åndelig visdom. Et menneske som er overgitt til Gud, kan ved studier av Guds ord få åndelig erfaringer i sitt liv. Vekst i livet består i at også det åndelige livet får næring. Stanser veksten skyldes det at det ikke er kjempet i bønn eller i vitnetjenesten. Det er dessverre flere passive kristne enn dem som er på offensiven. Vi skulle alle vært på offensiven for å vinne mennesker for Gud. Dersom vi med alvor var med i denne tjenesten, ville avhengigheten av Gud vært slik at vi til alle tider på døgnet var i bønn for å få løst våre mange problemer. Den visdom og innsikt som et aktivt kristenliv fører med seg, bør ingen av oss gå glipp av. Det er noe av det som gir menigheten styrke og varme, fordi det springer ut av åndsåpenbaringen og tjenesten som er inspirert av Kristi kjærlighet. For å få del i nådegaven visdomsord, må vi leve under Åndens veiledning, slik at vi hører hva Gud vil vi skal gjøre (Gal 5:16-). "Vandre i Ånden" da blir denne gaven en del av det levende, engasjerende kristenliv - en aktiv tjeneste for etterfølgelse av Herren Jesus Kristus. Det er der den hører hjemme, og det er der den manifesterer seg.
5. KUNNSKAPSORD
"Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap." 1. Kor 12:8
For å få den rette forståelse av gaven, er det best å holde seg til den gamle formuleringen: "en annen kunnskapsord ved Ånden" Gud er allvitende. Han har innsikt i og kunnskap om, eller kjennskap til alle ting. Intet ligger skjult for Ham. Gud har det ufeilbarlige blikk. Hebreerbrevets forfatter sier i kap. 4:13 "Ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Han som vi skal stå til regnskap for." Les også Salme 33:13-15. Vår viten er til gjengjeld begrenset til hva vi kan oppfatte gjennom våre sanser og med vår forstand. Alt dette må og bør derfor være stillt til rådighet for Gud. Når våre evner er innviet Gud, får vi større kunnskap om Ham ved å lese vår Bibel, be og tjene Gud i det vi går ut på Hans løfter i Ordet. Men det er ikke den kunnskap man kan studere seg til og erfare, som er det vi snakker om når vi taler om nådegaven KUNNSKAPSORD. Når Gud gir sine tjenere kunnskapsord ved Ånden, får vedkommende kjennskap til ting han/hun ikke hadde mulighet for å vite. Gud åpenbarer ved Den Hellige Ånd på en overnaturlig måte en liten del av sin viten om alle ting, som ellers ligger skjult for oss. Denne åpenbaring skjer for at vi bedre skal kunne tjene eller velge rett i bestemte situasjoner. Det er denne gave det henvises til i Joh 16:13. Dette er kunnskapsord som enhver predikant er avhengig av om hans forkynnelse skal virke fornyende og inspirerende. Kun ved denne gave kan Gud bruke en forkynner til å lede menigheten inn i en dypere innsikt og forståelse av evangeliets hemmeligheter. Ved hjelp av denne gave opplever vi gang på gang at det "gikk et lys opp for meg". Teksten står krystallklar for ens indre. Emmausvandrerne (Luk 24:13-55) opplever gjennom Jesu undervisning at Ånden levendegjør den tidligere døde kunnskap om Messias, slik at de kjente varmen i sitt indre. De gikk så strake veien tilbake til det sted de hadde flyktet fra. De hadde vitnesbyrdet, Han lever. Vi har møtt ham. De hadde det ikke bare i hjerte, men også i sin munn, de måtte rope det ut. A: GAVEN I JESU LIV
Hebr. 4:15 sier at Jesus var uten synd, derfor kan vi se at det ikke var utfra egen erfaring med sitt liv at Jesus visste hva som bodde i mennesket. I Joh. 2:24-25 ser vi at Jesus ikke betrodde seg til noen, før han kjente dem alle. Han hadde kunnskap om dem. Videre kan vi følge Jesus i hans møte med Natanael (Joh 1), og kvinnen ved Sykars brønn (Joh 4). Ved Åndens hjelp leste Jesus de Skriftlærdes tanker (Matt 9:3-4). Vi ser også hvordan Jesus avslører hva den rike unge mannen hang fast i da denne ba om veiledning til det evige liv. Alt dette var mulig for Jesus fordi han var ledet av Den Hellige Ånd. B: GAVEN VIRKER I KJÆRLIGHET
Uten kjærlighet er denne gaven intet verd. Gaven må alltid virke i den rette sammenhengen om den skal bli til gavn i menigheten, og den rette sammenheng er kjærligheten. I 1. Kor 8:1 sier Paulus at kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger. I Kap 13 leser vi i vers 2 "Om jeg .. eier all kunnskap ... men ikke har kjærlighet, da er jeg intet". Den kunnskap Paulus snakker om i 8:1 er den ervervede kunnskap som virker snobbete, som hovmod. Kun den gaven som virkes i kjærlighet fører til velsignelse. Blir den løsrevet fra kjærligheten kan den sammenlignes med "synskhet", men da er det onde ånder som gir overnaturlig kunnskap. Denne gaven er altså ikke for å tilfredsstille vår nysgjerrighet, men som alle gavene, til tjeneste for Gud for at mennesker skal kunne møte den levende Gud. Denne gaven vil sammen med de andre gavene, som fargene i regnbuen, virke sammen. Som legemet og lemmene er avhengig av hverandre, er gavene knyttet sammen i en funksjon - menighetens oppbyggelse. 6. TROENS GAVE
"En får en særlig trosgave ved den samme ånd" 1. Kor 12:9. Mennesket kan ikke leve uten tro. Alle har tro. Uten evnen til å tro ville ingen av oss ha nytte av det vi leser eller hører. På den måten er det vi lærer, får innsikt og opplever vårt eget liv. Hebreerbrevets forfatter definerer TRO med ordene i kap. 11:1f. Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. Det som ikke kan registreres med våre sanser, og gjennom dette bevise de faktiske forhold, må vi tro. Troen er således en slags sjette sans som alle har del i, i større eller mindre grad. I Rom 12:3 formaner Paulus til å tenke sindig, alt etter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro. Den frelsende tro, kommer av forkynnelsen (Rom 10:14.17), videre kan vi lese i Rom 5:1-2 at ved tro er vi rettferdiggjort og vi har fått fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Det er ved Ham vi har fått adgang gjennom troen til den nåde vi står i, og vi kan rose oss av håpet om Guds herlighet. I Ef. 2:8-10 heter det "For av nåde er dere frelst ved tro ...". Frelsen er altså en gave fra Gud som må mottas i tro, men som holdes i live ved at vi lever i lydighet mot Gud idet vi gjør de gjerninger som Gud forut har lagt ferdige for oss. Når troen er levende, er vi ikke bare Ordets hørere, men dets gjørere. Skjer det ikke på denne måten bedrar vi oss selv, og vår tro er ikke forgjeves. Guds gave og hjelp må mottas i tro. Vi leser i Matt 9:28-30 om helbredelse ved tro. Paulus peker i Gal 3:14 på at Den Hellige Ånd mottas i tro. Jesus sier også at alt er mulig for den som tror, Mark 9:23. Og Hebr. 11:6 slår fast at uten tro er det umulig å tekkes Gud. Troens gave til frelse og etterfølgelse av den oppstandene Herre og Frelser, er altså av avgjørende betydning. Skal troen holdes i live, må vi bestandig høre Ordet og handle på det. A: TRO VED ÅNDEN
Tro ved Ånden, eller troens gave ved Den Hellige Ånd, er en spesiell forvissning om at bønnen er hørt - en forvissning som Den Hellige Ånd legger oss på hjertet lenge før man har synlige beviser for bønnhørelsen. Når du er i bønn for ufrelste barn, ektefeller, venner eller mennesker i nød, eller om du ber om vekkelse og fornyelse - så kan du få en overnaturlig visshet om at det du ba om kommer til å skje, selv om du ingen tegn ser. Det er da troen sier: Takk Gud. Takksigelsen må gå til Gud som sa JA, og fremtiden vil vise at det skjer som Gud har sagt at det skulle skje. Det kan med andre ord ikke slå feil, for det er Gud selv som ved sin Hellige Ånd skjenker oss visshet når vi ber bønnen etter Guds hjerte. Troens gave ved Den Hellige Ånd kan gi overnaturlig visshet om bønnesvar når alt synes håpløst, og det ser mørkest ut. Guds svar kan være så sterkt at et formørket sinn blir vendt til lovsang og takksigelse. Mange har sikkert opplevd dette i bønnekampen. Jeg tror ikke noen vil oppleve dette uten bønnekamp, uten innvielse. Det er dette Gud svarer på. La oss gå inn i kampen å kjempe for våre barn og venner. B: EKSEMPLER PÅ TROENS GAVE VED ÅNDEN
Før Josva skulle kjempe mot Jeriko, gav Gud ham visshet om seieren, og at murene skulle falle; Josva 6:2-5. I 1. Samuel 1:1-20 leser vi om den ufruktbare Hanna som får visshet om at hun skal føde en sønn. I 1. Kong 18 leser vi om Elia på Karmel, osv. Jesus hadde og brukte denne gaven. Det skjedde når han forbannet fikentreet, Matt 11:14-21. Og ved oppvekkelsen av Lasarus, Joh 11. Paulus talte en gang på natten i Troas og en ung mann falt ut av vinduet og var som død. Paulus fikk ikke kraften til å vekke ham opp fra de døde, men han fikk forvissning om at han skulle bli oppvakt - noe som skjedde etter et par timer, Ap.gj. 20:9-12. Vi kan be om at Ordet fra Gud må nå mennesker til frelse og fornyelse, og vi opplever at det skjer noe ved Åndens kraft. Vi ber for møtene at Guds kraft må komme i virksomhet i våre møter og i våre hjerter. Gud være takk, det skjer igjen og igjen om blott vi beder. Ved denne erfaring av Guds nåde, er det vi opplever en kjærlighetsstrøm som gir større frimodighet og glede i tjenesten for Jesus.
7. UNDERGJERNINGER OG GAVEN TIL Å HELBREDE "... en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, og en får kraft til å gjøre mektige gjerninger." 1. Kor 12:9b-10a Når vi i dette kapitlet slår to gaver sammen er det fordi de er så nær beslektet. Men de er også forskjellige. Vi skal forsøke å definere forskjellen i den følgende undervisningen. Når et menneske blir gradvis helbredet ved håndspåleggelse, så er det gaven til å helbrede som har vært i funksjon. Den plutselige helbredelsen er et resultat av at gaven "undergjerninger" (mektige gjerninger) har vært i funksjon. Når gaven, som den gamle Bibeloversettelsen kaller undergjerninger er i bruk, vil det alltid skje noe momentant. Men først skal vi se på gaven til å helbrede, og helbredelse i sin alminnelighet. A: HVA SIER BIBELEN OM HELBREDELSE?
I 2. Mos. 15:26 leser vi at Herren sier: "Jeg er Herren din lege". Hos Jesaja 53:4-5 leser vi: "våre sykdommer tok han på seg". Dette sier oss at Jesus i sin soningsdød på Golgata, tok straffen og sykdommene på seg. Synden er sonet, gjelden er betalt. Jesus nøyde seg ikke med å tilgi. Han helbredet mennesker også. Jesu gjerning var og er å gjøre alle mennesker hele. I Hebr. 13:8 står det at Jesus Kristus er den samme i dag som i går, ja til evig tid. Mennesket består av ånd, sjel og legeme. Når Jesus rører ved et menneske, rører han ved hele mennesket. Jesu menneskesyn er det man i dag kaller psykosomatisk syn. Det betyr at det fysiske og det psykiske, det legemlige og det sjelelige, ikke kan skilles ad i et menneske som er i live. Gud er den som har skapt oss mennesker. Han er den som også bevarer oss og holder oss i live, så lenge han vil. Han har makt til å helbrede, noe vi ser kommer sterkt til uttrykk i Jesu gjerning på jord. Gud bruker også legevitenskapen. Han har skapt naturen, ja hele universet, og dermed mulighetene for helbredelse som ligger i det skapte. Mange sykdommer, ja nesten alle, kan legevitenskapen i dag helbrede. Men de står også maktesløse overfor en del sykdommer og plager. Noen av disse sykdommene kan lindres, slik at pasientene kan leve med sine lidelser. Så selv om legevitenskapen har nådd langt, noe vi takker Gud for, så er det likevel tusenvis av mennesker man ikke kan hjelpe. Jeg tror legevitenskapen er en gave fra Gud som vi skal benytte, og jeg tror at helbredelser som kommer av riktig diagnose, samarbeid mellom lege og pasient, også er en Guds gave. Men Gud er ikke begrenset til hva legene formår. Derfor har vi god grunn til å be når vi selv eller våre kjære er under behandling, eller er syke. Vi kan under alle ting takke for guddommelig inngrep. B: HVORDAN MOTTA HELBREDELSEN
Hvordan kan mennesker motta helbredelse uten å søke legehjelp, eller i situasjoner hvor legevitenskapen står hjelpeløs og maktesløs? VED TRO. Ikke nødvendigvis en overnaturlig sterk tro. Du husker sikkert han som ropte: "Jeg tror, hjelp min vantro" (Mark 9:14-24). Jesus hjalp og han hjelper i dag. Vi må gjøre det helt klart at når vi snakker om nådegaven til å helbrede, så er det alene den oppstandene Herre, Jesus, som ved Den Hellige Ånd helbreder. Det mennesket som gaven virker i er bare et redskap i Guds hånd. Derfor; intet menneske kan helbrede. Den som har gaven er ingen trollmann som når han vil kan helbrede. Han må stille seg under Den Hellige Ånds ledelse, og på denne måten bli en kanal for den helbredende kraft. I Den Nye Testamentet brukte Gud mennesker med åpenhet for Åndens virke på dette felt, derfor fortsatte Jesu helbredende gjerning i Hans menighet. Den kristne menighet i dag har liten direkte erfaring på dette felt, noe som er leit - for ikke å si en skam. For Gud unner oss alle å være friske og Han vil for Jesu skyld at helbredelsesgaven skal virke blant oss. Vi er vant med å nøye oss med lite, men Gud vil at vi skal leve i overflod. Hva skal vi gjøre? Jakob gir i sitt brev en anvisning som sikkert har vært brukt i den kristne menighet i tidligere tider. Men nå har det gått mer eller mindre ut av bruk. Les Jakob 5:14-16, og legg merke til at Jakob forbinder helbredelsen, syndsbekjennelsen og syndstilgivelsen. Dette gjorde også Jesus. Vi må gjøre opp våre synder i det vi bekjenner for hverandre, dvs. for dem som skal be for oss. "En rettferdig manns bønn er virksom og utretter mye", sier Guds ord. Hvem er rettferdig? Jo, den som har fått syndene tilgitt, som har bekjent sin synd for Gud. Dette er et løfte fra Gud som vi alltid kan bruke - hvorfor vente? C: HVA ER HENSIKTEN?
Hva er hensikten med undergjerningene? De skaper ærefrykt for Gud, 2. Mos 14:31, og de beviser at Herren er Gud, 1. Kong 18 (Elia på Karmel). Er Gud interessert i at slikt skjer i dag? Ja, selvfølgelig. Satan hater tegn og under, for det kan ingen si imot, derfor arbeider Satan med all list slik at menigheten skal klare seg uten under, og helst at vi misliker det. Gud vil at undere skal skje når evangeliet blir forkynt. De første kristne ba: "Rekk ut din hånd til tegn og under" Vi kan og skal be på samme måte. 8. PROFETISK GAVE "En får den gave til å tale profetisk" 1. Kor. 12:10 A: DET GAMLE TESTAMENTET
I Bibelen kan profetisk gave ved Ånden være forutsigelser eller åndsbåren tale til oppbyggelse, formaning og trøst. I Det Gamle Testamentet kjenner vi de store profeter hvis budskap er bevart i de profetiske bøker. Selv om de er talt inn i en bestemt historisk tid og situasjon, har de likevel noe å si oss i dag, idet flere av dem peker hen til Kristus. Videre finner vi advarsler i disse profetier som også vår tid gjør vel i å ta alvorlig, fordi det er Guds inspirerte ord til oss. Husk bare hva som står i Joh. 10:35 "Skriften kan ikke gjøres ugyldig" Gud er den samme i dag. De gamle profeter hører til den gamle pakt, omskjærelsen og lovens pakt, men de peker alle frem mot den nye pakt (Jer 31:31-34). Den siste av disse profetene er Johannes. Han peker bokstavelig på Jesus. Han var innsatt av Gud til å bane veien for Jesus, Jes 40:3, Matt 3:3. B:DET NYE TESTAMENTET
Det Nye Testamentet forteller også om profeter, les Ap.gj. 11:27-30 om Agabus, og legg merke til hvordan disiplene handlet på denne profeti. Den samme Agabus opptrer i Ap.gj. 21:10-13, også denne profetien om Paulus går i oppfyllelse. C: SPÅDOMSÅND ELLER ORD FRA GUD?
Når det gjelder profetier, er det viktig å kjenne åndsmaktene, for det finnes spådomsånder som forutsier skjebner og noen ganger går de i oppfyllelse til punkt og prikke. Dette er sataniske profetier (5. Mos 18:9-14). I vår tid er disse spådomskreftene virksomme i sterkere grad enn tidligere. De står fritt frem i media og tilbyr sine tjenester. Herren har gjennom sitt ord gitt advarsler mot å ha med dette å gjøre. Det er som å allierer seg med onde makter, makter som står Gud imot, krefter som Kristus avvæpnet på korset (Kol 2:15f). De åndsmakter som virker gjennom spådomsånder, arbeider ikke gratis. De arbeider på den ene side for å gi rådville mennesker "hjelp", og på den andre side å føre dem ut i fordervelse og fortapelse. Kun Jesus, hvis blod renser fra all synd (1. Joh 1:7), kan rense og frigjøre mennesker som er åndelig infisert eller smittet av nedbrytende krefter ved å søke hjelp gjennom magi, spiritisme og spådomskunstner (som bl.a. astrologi). Når denne frigjørelsen finner sted vil disse menneskene oppleve den himmelvide forskjell det er å gå over fra djevelens ubarmhjertige vold, og over til å bli et Guds barn av bare nåde. Jesus sier i Matt 7:22-23, "Mange skal si til meg på denne dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!" Disse som gjorde urett, som på dommens dag vil påberope seg å være profeter og som Jesus ikke kjennes ved, kan være mennesker som har forbundet Jesu navn til spådomskunst. På den måten har de forført seg selv og andre. Det kan også være mennesker som har misbrukt Jesu navn ved å befale i Jesu navn uten samtidig å be "skje din vilje". D: PROFETISK FORKYNNELSE
En annen side av denne gave er den profetiske inspirerte forkynnelse. Paulus sier: "Streb etter de åndelige gaver, men mest etter å tale profetisk" 1. Kor 14:1f. I de påfølgende vers i dette kapitlet snakker Paulus om den profetisk inspirerte forkynnelse. Dette er en spesiell salvelse man kan få som forkynner, og man forkynner ting man på forhånd ikke har tenkt ut. Dette er ting som blir til særlig hjelp for dem som lytter. Det er klart at det er dette Paulus sikter til i 1. Kor 14. Profetisk tale i forkynnelsen er særlig viktig fordi en særlig autoritet gjør seg gjeldende. Det er Ånden selv som veileder til den spesielle oppbyggelse, trøst og formaning (1. Kor 14:3). 9. PRØVE ÅNDER
All profetisk tale må prøves, også når det ikke dreier seg om forutsigelser, men oppbyggelse, formaning og trøst. Alt skal prøves ut fra Guds ord. Et ukontrollert, tvingende budskap er ikke fra Gud. Hvis den som tjener og kommer med budskapet, føler seg revet med og uten selvkontroll, burde han sette spørsmålstegn ved kilden og budskapets ekthet. Det er forskjell på ledelse. Den Hellige Ånd leder, drar og tilskynder. Satan eller den menneskelige natur er alltid krevende, tvingende og det presses på. A: VÆR PÅ VAKT
Når du modnes i bruken av Den Hellige Ånds gaver, vil Åndens fysiske tilskyndelse minke og du lærer å følge Åndens stille oppfordring. Profetiske budskap bør aldri mottas i enerom, sørg alltid for at det er flere tilstede om det er noen som kommer å vil fremføre en profeti. Vær spesielt på vakt om noen sier: Jeg har et ord fra Herren til deg. Et slikt ord fra Herren kommer alltid i åpenhet. Da er det flere til å prøve om disse ord stemmer med Bibelens ord, det vil si Guds ord. En profeti skal alltid kunne bekreftes med Guds ord. Og dette fører oss over i den gaven som prøver ånder. Men først må vi si at dersom Herren vil få deg bort fra syndig livsførsel, og bruker en profet til det, så vil dette ikke foregå i all offentlighet, fordi Herren vil hjelpe deg - ikke gjøre deg forlegen. B: HOLD DEG TIL KRISTUS
Veltalenhet er ikke noe å bygge på. Gud vil og kan bruke veltalenhet, men veltalenhet uten Guds ånd er ikke nok til å fremme Guds verk på jorden, men sammen kan de nå langt. Enhver som øver innflytelse, har ansvar. Jo større innflytelse, jo større ansvar. Noen er dette ansvaret bevisst, andre ikke. Noen misbruker også sin innflytelse fordi de selv er villedet. Jesus sier: Hold deg nær til meg. Vår anbefaling i dag er: La deg ikke lede bort fra Kristus. Den tid vi lever i er spesiell fordi vi idag opplever åndskampen på en helt annen måte enn tidligere. Motstandere av den kristne kirke står åpent fram og i skyggen av disse kommer de mange tilbud om "hjelp" av åndelig art, som har bare en hensikt - å gi kortvarig tilfredsstillelse i følelsenes verden, og siden en mengde problemer. I dag tilbys menneskene horoskoper som skal fortelle om fremtiden. Bibelen advarer mot stjernetydere. Legehjelp tilbys gjennom såkalte healere, som igjen påberoper seg kraft gjennom spiritisme, altså fremmede ånder. Dette viser oss helt konkret hvor viktig gaven til å prøve ånder er. Du må aldri komme bort fra det sentrale i den kristne tro, det som Det Nye Testamentet frembærer som den eneste veien til frelse - den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus (Joh 14:6, Ap.gj. 4:12, 16:30-31 m.fl.). Det er denne Jesus apostlene presenterer og frembærer kunnskap om. For å prøve åndene må man selv være grunnfestet i sannheten. Sannheten er Jesus selv. Alle kirker og trossamfunn som bekjenner og forkynner Jesus som Herre og Frelser, ved hvem alle syndere kan komme og få tilgivelse og nytt liv, har del i sannheten. Den Hellige Ånd arbeider der hvor Jesus Kristus forkynnes til frelse. C: HVORDAN GJENKJENNE FALSKE ÅNDER
Det Nye Testamentet gir oss ganske bestemte retningslinjer for hvordan vi skal bedømme sann og falsk lære så vi ikke tviler på hva som er hva. Paulus vurderer ganske enkelt utfra dette enkle, men klare, Jesus er Herre, 1. Kor 12:3. Videre gjør han det klart at nådegaven kun har verdi for Gud og mennesker når de administreres i kjærlighet, 1. Kor. 13. Johannes brevene gir oss også sikker veiledning i hvordan vi skal bedømme det som forkynnes. I 1. Joh 4:1-3 leser vi: "Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud. For det er gått mange falske profeter ut i verden. Guds ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud." Jesus må altså bekjennes som Kristus, kommet fra Gud til oss som menneske, og bekjennes som Guds sønn (vers 15). Prøv deg selv! Det hele dreier seg i første omgang om vår forståelse av og vårt forhold til Jesus Kristus. Alle andre ting er av mindre betydning i forhold til dette ene - vårt forhold til Jesus. Hva betyr Jesus for oss? Er Jesus Guds sønn? se 1. Joh 4:15. Er Jesus veien til Gud for deg? se Joh 14:6 og Ap.gj. 4:12. Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst - du og ditt hus, Ap.gj. 16:31. Det er snakk om å ha Jesus i sentrum. Han er den som hele tiden skal opphøyes og æres, herliggjøres fremfor alt annet. D: GAVEN UTVIKLES I GUDS NÆRHET
Evnen til å prøve ånder utvikles med forståelsen av hva Det Nye Testamentet legger vekt på, nemlig Jesu liv, død og oppstandelse for vår skyld. Jo mer vi lærer Jesus å kjenne, jo bedre blir vi utrustet til å kunne avvise falske ånder. I sin bok om nådegavene sier Johs. Magelund: "Det er stundom nesten skremmende å møte mennesker med denne nådegave, de har en teft og et klarsyn som gir en inntrykk av å være gjennomskuet. For en predikant er det både en prøve, men også nyttig å ha den i sin menighet. De lar seg ikke dupere av taleteknikk eller psykologiske triks. De nøyes heller ikke med ytre lære, men prøver ånden i budskapet." Vi trenger kvinner og menn med åndelig innsikt, for de er grunnfestet i troen på Jesus. Her er et grundig bibelarbeide samt et liv i lydighet, en bydende nødvendighet. For kun på denne måten kan vi bli grunnfestet i troen på Jesus som selv er sannheten. Og sannheten er det beste vern mot bedrag.
10. TUNGER OG TYDNING
"en får ulike slag av tunger, en annen tydning av tungetale." 1. Kor. 12:10 Paulus sier i 1. Kor 14:2 "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved ånden." Har tungetalen da noen positiv verdi, når det bare er hemmeligheter og ingen kan forstå det? Ja, i aller høyeste grad. For den som taler i tunger oppbygger seg selv, 1. Kor 14:4. Verdien av personlig oppbyggelse må ingen dra i tvil. Det er en forutsetning for å kunne være til oppbyggelse for andre at man selv er oppbygget. Men kun når tungene blir tydet, får den betydning for menigheten. Da vil den føre til umiddelbar oppbyggelse, formaning eller trøst. A: PAULUS OG TUNGETALEN
Tungetalen har stor verdi når den brukes rett. Paulus verdsetter høyt denne gaven når den brukes rett. I det personlige bønneliv hører også tungetalen med, da har den sin plass sammen med bønnen som formes i forståelige ord. Hovedsynspunktet hos Paulus er at nådegavene skal brukes til felles gavn, 1. Kor. 12:7. Vi kjenner til at denne gaven ofte har blitt misbrukt (noen ganger bevisst, de fleste gangene ubevisst). Dette skildrer Paulus i 1. Kor 14:23, og det igjen betyr ikke at Paulus underkjenner tungenes verdi. Han tvert imot understreker det i 1. Kor 14:18-19, hvor han snakker om sitt eget forhold til denne gaven. B: "TUNGETALE" I ANDRE RELIGIONER?
Tungetalen er imidlertid ingen garanti for en riktig bekjennelse. Derfor må den i likhet med de andre gavene bedømmes etter om Jesus bekjennes som herre, 1. Kor 12:3. Vi kjenner til at fenomener som ligner tungetale, finnes i hedenske religioner. Når tilhengerne blir begeistret, så viser det seg at fremmede ånder også kan manifestere seg i "tunger". Vi skjønner derfor at gaven til å prøve ånder er av stor betydning. Man må skjeldne mellom ekte og falske tunger. For at tungene kan bli virkelig ekte, verdifulle, må den som taler også med hele sitt liv ønske å bekjenne Jesus som herre. For kun den tungetale som er inspirert og gitt av Den Hellige Ånd, er bønn til Gud. Det er kun da bønnen i ånden opphøyer og herliggjør Jesus, slik at hjertet svarer Amen hos de som hører. Da skjer det også en sann indre oppbyggelse, slik Skriften taler om. C: DU ER IKKE FREDET
Gaven må brukes for å tjene. Husk: Om man eier denne eller andre gaver, så er man ikke fredet overfor Satans angrep. Kampen blir den samme, kanskje større, men tungene er til hjelp i denne kampen. Tungene beriker og inspirerer bønnelivet slik at vi får kraft til å seire over nedbrytende krefter. D: BRUK OG MISBRUK AV TUNGER
Dersom du har fått denne gaven av Den Hellige Ånd, så skal den brukes, for gjennom gavens bruk vil Jesus bli større og større, og det blir lettere å kjempe troens gode strid og vinne mennesker for Kristus. Tungetale som fremkaller splittelse er feil, fordi tunger gitt av Guds Ånd er noe gagnlig, noe positivt og godt for menigheten. Tungenes gave er en snarvei til indre oppbyggelse. Gaven går hånd i hånd med konsentrert bibellesning og undervisning. Gavene kan aldri erstattes av andre funksjoner i menigheten. E: TYDNING
Tungene er tale til Gud, mens tydningen som regel er Guds tale til menneskene. Tydningen er skjelden en direkte oversettelse av tungene, men heller et uttrykk for innholdet. Mange tror at tydningen må ha formen: "Så sier Herren..." Men en slik form er ikke nødvendig. Noen reagerer på at tungene av og til kommer med bare tre-fire forskjellige ord, som gjentas flere ganger, og at tydningen da kan bli et lengre budskap. Mange reagerer på dette å mener at dette må være feil. Sett at en bror stod opp og talte på norsk i bønn og sa: "Herre velsign ditt folk, vi trenger å bli oppbygget. Vi trenger å bli oppbygget, Herre velsign ditt folk, Herre velsign ditt folk." Ville du da bli overrasket om det etter denne bønnen kom en lang profeti som velsignet og oppbygget menigheten? Det er nemlig ofte det som skjer med tungetalen. Tungene er da vår ånd som ber til Gud, og tydningen er Hans svar til oss. 11. NOEN RÅD TIL SLUTT Vi har sett kort på de forskjellige nådegaver, og du må ikke tro at dette er et fullkomment produkt, men jeg håper det har vært en inspirasjon til å søke disse gaver. Når du søker gavene så skal du vite at du får ingen gave helt fiks ferdig i fanget. Du utvikler din gave ved å praktisere og bruke den. Derfor er det viktig at du prøver dine gaver i fellesskapet. Som regel vil du være usikker når du tror du har fått en nådegave og ikke har praktisert den før. Da skal du vite at det ikke er noen skam å prøve seg fram, det er tvert imot helt nødvendig. Menigheten er stedet hvor vi kan prøve og feile, og på den måten lære å bruke Guds gaver rett. Så vær frimodig og gå på det du føler i ditt hjerte. Kanskje vil forstanden prøve å hindre deg, men ikke la intellektet hindre Guds Ånd i deg. La deg lede av Ånden og gå på det Han leder deg til. Lykke til ! SAMMENDRAG
Den Hellige Ånd er en konkret person, ikke bare en kraft eller en makt. Det er ikke noe diffust, men personlig og konkret. Han er vår hjelper og veileder. Den Hellige Ånd er Gud i aksjon på jorden. Ånden virker i oss på mange måter bl.a. gjennom sine gaver. 1. VISDOMSORD
Visdomsord er en "intuitiv evne" til å se sider og sak i det rette lys, og i den rette sammenheng. Det er gaven til å se gjennom, hvor det ellers ikke er mulighet for logisk å begrunne den rette avgjørelsen. Det er visdom og ledelse fra Gud. 2. KUNNSKAPSORD
Kunnskapsord er konkrete ord gitt av Gud i en konkret situasjon. Det kan være å se et menneskes behov eller situasjon, eller det kan dreie seg om andre konkrete forhold. 3. TROENS GAVE
Denne gaven er en spesiell forvissning om at bønnen er hørt før vi har mottatt noe svar fra Herren. Dermed er takken en naturlig følge. Det handler altså om en overnaturlig visshet. 4. UNDERGJERNINGER
En momentant helbredelse er en undergjerning. Det er noe som skjer der og da. Et annet eksempel kan være når Jesus stiller vind og bølger. 5. HELBREDELSENS GAVE
En helbredelse er Guds inngripen ved sykdom. I dette ordet ligger det også et visst tidsperspektiv. Helbredelse er noe som pågår over tid. 6. PROFETISK GAVE
Denne gaven er forutsigelser både over personer, menigheter og samfunn. Ofte fungerer den sammen med kunnskapsord, og den har en klar appell til omvendelse og rett liv med Gud. 7. GAVEN TIL Å PRØVE ÅNDER
Gaven til å prøve ånder hjelper oss til å skille mellom det som er fra Gud og det som ikke er fra Gud. Dette er spesielt viktig i den tiden vi nå lever i, hvor det er mange falske røster som utgir seg for å kommer fra Gud. 8. TUNGETALE
Tungetale er å tale et annet språk (vanligvis ikke et forståelig språk). Det er å tale hemmeligheter ved ånden. Det er da som regel din ånd som kommuniserer med Gud. Men Gud kan også tale direkte til oss via tungetale. 9. GAVEN TIL Å TYDE TUNGER
Ofte er en tydning Guds svar på din bønn i tunger, men det kan også være en oversettelse av det som sies i tunger. Det vil da være en innholdsoversettelse, og ikke ord for ord oversettelse. | 
