Paulus brev til
Efeserne-kap.2,vers l2.
Da har vi kommet til Del 8 i
vår fordypning i Efeserbrevet, - og vi starter med å lese fra vers 12 i Kap
2. Der står det skrevet:
Ef
2, 12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels
borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og
uten Gud i verden.
Vi har tidligere vært inne på at Paulus her
i Efeserbrevet
henvender seg til hedninger som er kommet
til tro på Jesus som Messias.
All tro på en Gud, - uten Jesus Kristus som
FRELSER, - fører ingen frem til Evig Liv i Herlighet!
Veien til Himmelen går bare gjennom Vår
Herre Jesus, - Frelseren, - Guds Enbårne Sønn. Derfor vil en himmel uten
Jesus, - en Gud uten Jesus, være et selvbedrag, - et selvbedrag som bare
fører til Fortapelse!
Og denne kjensgjerningen kan ikke
endres, - selv om den moderne teologi fremsetter den falske påstand at Gud
er å finne i alle religioner.
Slik fører falske
hyrder mange i fortapelse.
Sannheten er, - som vi tidligere har påpekt:
Den ene og sanne Gud har åpenbart seg for menneskene gjennom ett folk, -
jødene. Og vi har fått beretningen om denne åpenbarelsen gjennom vår
kjær Bibel.
La oss slå fast at med GUD menes Israels
Gud, - Abrahams, - Isaks og Jakobs Gud, - slik Han kommer til oss gjennom
Det Gamle Testamentet.
Og videre slik Han blir åpenbart for oss
gjennom Jesus fra Nasaret i det Nye Testamentet.
I de foregående versene her i kap.2 i
Efeserbrevet, - har vi sett noe av Guds handling med den enkelte troende.
Men nå, - i denne siste delen av kapitlet, - ser vi hvordan Gud handler med
de troende, - samlet, - eller KOLLEKTIVT.
De troende fremstilles
som ETT.
De er ett nytt
menneske.
De er forlikt med Gud i ETT legeme, - slik
som vi leste i versene 22 og 23 i Kap. 1:
Ef 1, 22 - 23 Alt la han
under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, 23 som
er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Legemet er uttrykk for en person.
Dette er en sannhet som Gud vil lære Sine
barn. Nemlig dette at vår stilling som troende, - er fullstendig avhengig av
at Vår Herre Jesus, - Han som er legemets hode, - får uttrykke Sitt liv og
Sin vilje gjennom oss, - som Lydige og Friske lemmer på Hans legeme.
Derfor, - kjære troende venn. Meningen med
Ditt og mitt kristenliv forspilles fullstendig , – dersom du ikke, - slik
det er ment, - at det er et Kristusuttrykk.
Din og min stilling, - vår plass, – i
dette legeme, – er avhengig av at VI er et uttrykk for HANS vilje akkurat
for OSS.
----
Så leser vi i sammenheng
versene l3-l6:
Ef 2, 13 - 16 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte,
kommet nær til ved Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to
til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, 15 da han ved
sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han
for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, 16
og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han
fiendskapet.
La oss se litt på de to uttrykkene,
- DE TO og DEM BEGGE.
Som vi tidligere har pekt på dreier det seg
her om to FOLK,
- nemlig Jøder og
Hedninger!
Før Jesu død, - stod disse folk helt
atskilt overfor Gud. I åndelig henseende var ISRAEL et priveligert FOLK.
Gud hadde utvalgt dem av alle andre
folkeslag og gjort dem til Sitt jordiske eiendomsfolk.
Da må jeg nesten få lov til å skyte
inn,
- denne utvelgelsen
har Gud ikke trukket tilbake.
Paktene, - løftene og barnekåret
tilhører fremdeles Israel.
Alle som var født hebreere, - hadde Israels
borgerrett, - og ble betraktet som et FOLK NÆR VED.
Dvs. nær til GUD, - ISRAELS GUD.
Vi hedninger, - derimot, - stod utenfor
dette. Vi hadde ingen religiøse, - ingen borgerlige rettigheter.
Vi tilbad
avguder, - stokk og stein, - og stod utenfor løftet om Messias, - FRELSEREN,
- og vi var uten Gud i verden.
Da Herre Jesus var her på jord i menneskelig
skikkelse, - stod dette skillet mellom jøder og hedninger fremdeles ved
lag.
Glem ikke hva Jesus
selv sa om dette:
JEG ER IKKE UTSENDT TIL
ANDRE ENN TIL DE FORTAPTE FÅR AV ISRAELS HUS.”
Men Gud skje Takk og Ære, - så sa Jesus
også, – da Han talte om hvetekornet (Joh,l3):
NÅR JEG BLIR OPPHØYET
FRA JORDEN, SKAL JEG DRA ALLE TIL MEG.
Og
gjennom Paulus forkynner Han det glade budskap at det skillet som før var
mellom hedninger og jøder,
- nå er tatt
bort.
Det løftet som Jesus gav, - er oppfylt. For
her hører vi at DE TO er blitt gjort til ETT,
- og fiendskapet er Opphørt .
Vi kan nå nærme oss
Gud på lik linje med jøder!
Men merk deg nå, - at det er tale om et
dobbelt fiendskap.
I vers l4 tenkes det
på det fiendlige forhold mellom jøder og hedninger som kommer til opphør
ved TROEN på Vår Herre Jesus.
Men i vers l6 og l7
siktes det til fiendskapet mellom Gud og oss.
Også dette fiendskapet er nå brakt til
opphør.
For HAN GJORDE FRED
OG FORLIKTE MED BEGGE, - MED GUD.
Men i disse versene, - l6 og l7, - er
det også to andre uttrykke som vi bør stanse ved en gang til!, - selv om vi
har vært inne på dem før!
Det er uttrykkene:
ETT NYTT MENNESKE og ETT LEGEME.
Vi skal legge merke til at det står
ikke
nye mennesker, - men ETT NYTT
MENNESKE.
Hvilke nytt menneske
er det snakk om her?
Vi leste før i dette brevet, - og det er Gud
det tales om her:
ALT LA HAN UNDER HANS
FØTTER (altså Jesu føtter) OG GAV HAM SOM HODE OVER ALLE TING TIL MENIGHETEN
- SOM ER HANS LEGEME - FYLT AV HAM SOM FYLLER ALT I ALLE.
Først må vi slå fast at MENIGHETEN og
LEGEMET er identiske størrelser. Jesus har altså bare en menighet på
jord, - eller bare ett legeme, - nemlig samlet alle troende.
Han kan ikke deles!
Men slik som det er med et naturlig legeme,
- slik er det også her:
Legemet består av
mange lemmer, - men alt styres av hodet.
Slik også i det åndelige liv. Hver enkelt
troende for seg utgjør et lem på Kristi kropp. Dette tar Paulus opp i sitt
brev til korinterne:
”FOR LIKSOM LEGEMET ER
ETT OG HAR MANGE LEMMER, MEN ALLE LEGEMETS LEMMER ER ETT LEGEME, - ENDA DE
ER MANGE - SLIK ER DET OGSÅ MED KRISTUS. FOR MED EN ÅND BLE VI ALLE DØPT TIL
Å VÆRE ETT LEGEME, ENTEN VI ER JØDER ELLER GREKERE.”
Her ser vi altså at DET FAKTUM at den
Hellige Ånd har tatt bolig i oss, - forener alle troende til,
- EN ÅNDELIG
ENHET!
Når da dette åndelige legeme, - er identisk
med Kristi menighet, - er det selvsagt at MENIGHET i Bibelsk forstand, -
er en åndelig størrelse.
Det er en samling av alle dem som har latt
seg Frelse ved og gjennom TROEN på Frelseren, - Vår Herre Jesus.
Alle disse troende er blitt født påny, - og
har fått Den hellige Ånd som en gave fra Gud.
Det finnes de som
snakker om en synlig og en usynlig menighet, - men dette er menneskepåfunn,
- og ikke
i samsvar med Guds ord.
I det Nye Testamentet,
- eller skulle vi heller si, - i den nye Pakt, - er menigheten, - JESU
KRISTI LEGEME PÅ JORD, - en konkret og synlig størrelse. Det er alle dem som
samles for å Takke og Prise Gud for at de er Frelst.
Dette fremgår bl.a. av innledningen til
brevene. Ingen av apostlene skriver til noen usynlige. Apostlene
organiserte ikke troende og vantro sammen for så å kalle det en menighet.
---
I vers l5 her i 2 kapitel av Efeserbrevet ,
- står det at MENIGHETEN, - JESU KRISTI LEGEME, – er ETT NYTT MENNESKE, - så
betyr det faktisk at Gud har, - etter Jesu oppstandelse, - fått en ny
størrelse å handle med.
Det er kommet en ny
skapning til som ikke var før.
Gud har, - i denne siste tid for
menneskeheten, - denne nådens tid, - som vi gjerne kaller tiden mellom Jesu
Himmelfart og Hans Gjenkomst, - fått ett menneske MER Å HANDLE MED ENN FØR.
I tiden som vi leser om i de første
Kapitlene av l. Moseboken, - så var det bare ETT FOLK.
Deretter
kom språkforvirringen, - og menneskene ble spredt over jorden.
Når vi så kommer frem til kapitel l2 i l.
Mosebok, - leser vi om at Gud bøyer seg ned til Abraham, - og kaller ham ut
av hans land, - hans slekt, - og leder ham til Kanaans land.
Ved denne ene mannen reiste Gud opp et NYTT
FOLK, - nemlig Hebreerne, - senere ble de kalt jøder etter landområdet hvor
de bodde, - nemlig Judea.
Fra da av, - og frem til pinsedag etter Jesu
oppstandelse, - regnet Gud med TO FOLK, - to slags mennesker i verden,
- jøder og hedninger.
Både Bibelen og verdenshistorien viser at
Guds handling med disse to grupper mennesker, alltid har vært forskjellig.
Men så, - fra og med den første kristne
pinsedag etter at Jesus vendte tilbake til himmelen, - er det altså kommet
til
ETT NYTT MENNESKE.
Derfor er nå menneskeheten delt i tre, -
slik Gud ser det.
Vi har nå jøder, - hedninger og dessuten
Jesu Kristi legeme på jord.
Dette kan vi få bekreftet ved å lese
l.Kor.l0,32.
Der står det:
VÆR IKKE TIL ANSTØT -
VERKEN FOR JØDER ELLER FOR HEDNINGER - ELLER FOR GUDS MENIGHET.
Vi må huske på at når Det nye Testamentet
snakker om
grekere,
- så står det
for hele den hedenske verden!
Disse tre størrelser handler Gud med nå i
denne tidsalder, - inntil Herren Jesus henter hjem sitt legeme, - for å
presentere ALLE Troende for Sin Himmelske FAR.
La oss se litt nærmere på den stilling som
det NYE MENNESKE har i denne husholdningen, - som kalles nådens tid.
Det som mest skal prege dette nye menneske,
- er FRED.
Fred med Gud og fred i forhold til
medmennesker.
Jesus, - verdens Frelser, - fjernet grunnen
til uvennskap.
Han gjorde fred.
Han er også vår fred, - slik vi kan lese det:
OG HAN KOM OG FORKYNTE
EVANGELIET OM FRED.
Det betyr også at som lem på Kristi legeme,
- trues du ikke av Guds vrede, - dom og straff.
For Han, - som er vår Fred, - har ved Sin
død sonet vår synd, - og forlikt, - forsonet, - oss med Gud.
I kraft av at dette forhold med Gud er
ordnet, - har alle lemmer på Kristi legeme
ADGANG TIL FADEREN I
EN ÅND.
Ingen som kommer til tro, - jøde eller
hedning, - er nå utelukket fra å komme innenfor himmelens porter.
Vi er kommet NÆR til ved Kristi blod, - slik
apostelen Peter sier det:
”KRISTUS LED EN GANG FOR
SYNDERE - EN RETTFERDIG FOR URETTFERDIGE - FOR Å FØRE OSS FREM FOR GUD. SÅ
ER DERE DA IKKE LENGER FREMMEDE OG UTLENDINGER, MEN DERE ER HELLIGE
MEDBORGERE OG GUDS HUSFOLK".
Dette sier apostelen til oss hedninger, -
men legg nå merke til at han sier MEDBORGERE. Dette betyr borgere sammen
med ! M.a.o. så har vi hedninger fått del i en borger-rett som før, -
eksklusivt, - tilhørte jødene.
Dessverre har vi
hedninger tilranet oss alt som står om velsignelser i Bibelen, - og som
tilhørte, - og tilhører –jødene! Og så har vi latt dem beholde alt som står
om forbannelser!
Vi har kalt oss selv for DET NYE ISRAEL, -
og så har vi åndeliggjort alle Guds løfter til sitt folk, - og latt de bli
de hedningekristne til del.
Kirken har forfektet den usanne lære at
etter Kristus så er jødene ikke bedre stillet enn vi hedninger.
De har derfor fått beholde alle
forbannelsene over dem som ikke vil godta Guds Sønn.
Vi mener å ha krav på Velsignelsene.
Slik ble også kirken en rådgiver for
jødeforfølgelser og antisemittisme opp gjennom historien, - ja, - like til
våre dager. Til og med i dag blusser den opp igjen i den vestlige verden, -
og satan gleder seg.
Ve oss den dag Gud
skal holde dom over folkeslagene, - dersom vi ikke vender om og begynner å
velsigne Guds øyesten. Det er nemlig Guds eget uttrykk om jødene.
La oss nå foregripe litt hva som står i
kapitel 3 her i Efeserbrevet. Der kan vi lese:
HEDNINGENE ER
MEDARVINGER. DE HØRER MED TIL LEGEMET OG HAR DEL I LØFTET I KRISTUS JESUS
VED EVANGELIET.
Men nå er det nå en gang slik at man må
godta et faktum.
MEDARVING betyr ikke
ENEARVING.
En del betyr ikke det hele.
Nei, - kjære leser, - Vi må passe oss! Gud
er meget konkret i sitt ord, - og Han er meget rett på sak.
Han bryr seg ikke så mye om, - enten vi
godtar det eller ikke.
Han er SANNHET og Hans
Ord står fast til evig tid.
På samme måte står Guds Ord og løfte til
Abraham fast.
Gud
sier til oss i dag når det gjelder Israel:
DEN SOM VELSIGNER DEG VIL JEG VELSIGNE- OG
DEN SOM FORBANNER DEG, VIL JEG FORBANNE.
På grunnteksten fremgår det at du behøver
bare å si noe nedsettende eller fordømmende om Guds utvalgte folk, ja, - så
bringer du deg selv under Guds forbannelse.
Derfor er mitt råd til deg, - les i Bibelen
din, -tro det som står der,
- Og begynn å velsigne og be for Israel.
Du vil oppleve at Gud aldri lyver!
---
Vi skal nå se litt på de tre siste versene
her i 2.kapitel av Efeserbrevet.
"BYGD
OPP PÅ APOSTELENES OG PROFETENES GRUNNVOLL, OG HJØRNESTEINEN ER KRISTUS
JESUS SELV I HAM BLIR HELE BYGNINGEN FØYD SAMMEN OG VOKSER TIL ET HELLIG
TEMPEL I HERREN. I HAM BLIR OGSÅ DERE,SAMMEN MED DE ANDRE,BYGD OPP TIL EN
GUDS BOLIG I ÅNDEN.”
Her leser vi at Gud har et HUS her på
jorden.
Men dette huset er bygget av levende steiner
som vokser til ET HELLIG TEMPEL I HERREN.
At menigheten kalles et Hellig Tempel, - er
noe vi skal merke oss.
I den gamle pakt, - fantes det også en
Hellig bygning, hvor Gud hadde sagt at Han ville bo.
Først var det Tabernaklet, - deretter
Templet.
Disse to var stedet for Guds nærvær, - Guds
tilstedeværelse i verden.
Her hadde Hans Herlighet Sin bolig.
Her vil jeg gjerne skyte inn at vi kan lese
om at da jødene ble forvist til Babylon, - så var Hans bolig i Himmelen.
Tenk så presis Bibelen er, - bare vi vet å
legge merke til HVA som står, - og så ta det til oss, - SLIK det står.
I denne siste
tidshusholdning, - tiden før Jesus kommer igjen, - så er det JESU LEGEME PÅ
JORD, - som er GUDS HUS på jord.
I Jesu legeme på jord, - er Han selv til
stede.
- Det er fylt av HAM
SOM FYLLER ALT I ALLE.
Salomos Tempel var bygget MED HENDER, -
altså av mennesker.
Det nye Guds HUS, - MENIGHETEN, - er bygget
av Gud selv.
Det er HANS VERK.
Apostelen snakker om hvordan en bør ferdes i
Guds hus,
- SOM ER DEN LEVENDE
GUDS MENIGHET, - sier han (l.Tim.3.l5)
Her er det altså snakk om hvordan vi skal
være mot hverandre innen det troende fellesskapet.
Tabernaklet og Templet var forbilder. De var
midlertidige.
Begge er nå forlengst borte.
Gud bor ikke lenger i hus gjort med hender.
(Acta 7,48)
Det er i den enkelte, - gjenfødte troende, -
som er lem på Kristi legeme, - at Gud nå har sin bolig, - ved den ånd som
han lar bo i oss.
I brevet til korinterne, - sier Paulus:
ELLER VET DERE IKKE AT
DERES LEGEME ER ET TEMPEL FOR DEN HELLIGE ÅND - SOM BOR I DERE - OG SOM DERE
HAR FÅTT AV GUD. DERE TILHØRER IKKE LENGER DERE SELV.
Kjære venn, - er ikke dette en Herlig Tanke!
Vi tilhører ikke oss selv.
Vi tilhører Vår Far i Himmelen.
Han som holder oss oppe i en Sann Tro til
det Evige Liv.
La oss derfor leve våre liv til Herrens Ære,
- Han som all Ære tilhører i All Evighet.
Amen
|
