1. Innledning Ditt syn på Gud og Hans ord er avgjørende for hvordan du oppfatter deg selv og det å være en kristen. Derfor er denne undervisningen veldig viktig. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært litt forskjellige syn på Gud i forskjellige deler av kristenheten. Det er viktig at du her setter Guds ord først. At ikke ditt gudssyn blir dannet av andres oppfatninger, eller av tradisjon, men at Bibelens ord er det som får være det avgjørende. Gjennom Bibelen åpenbarer Gud seg selv. Han åpenbarer seg i skapelsen, i historien og ikke minst i Jesus Kristus. Undervisningen om Gud vil gå inn på alle disse sidene, samt se litt på helheten i Guds ord og på noen av de oppfatningene som har rådet blant de kristne. Noe av dette stoffet vil du sikkert synes er enkelt og grunnleggende, mens andre deler kan være nytt. Uansett er det viktig at du tar med dette som danner grunnlaget for mye av den undervisning som kommer senere i kurset. 2. Hvor finner vi Gud? Det norske ordet "Gud" kommer fra Indogermansk (Ghuto). Ghu, betyr å rope. Gud betyr altså rent språklig den som blir ropt på. Ingen dårlig betegnelse. Det engelske ordet "God" kommer av det Angelsaksiske ordet for god eller godhet. Noe som også er fint å ta med seg. På hebraisk er "El" det mest brukte og eldste ordet for Gud. Grunnbetydningen av dette ordet er makt eller styrke. Og til slutt: Det greske ordet for Gud er "Theos", som betyr ånd. Alle mennesker og kulturer har en viss ide og oppfatning av en gud. Det finnes ingen ateistiske kulturer - alle har tro på det guddommelige. Det beviser den religiøse søken som finnes i alle mennesker. Alle mennesker søker Gud. Men alt for mange leter på feil sted. På samme måte som vismennene lette etter frelseren på feil sted (i Jerusalem), så leiter menneskene i dag også på mange rare steder. Derfor er det vår oppgave som kristne å vise den rette veien. Vi må peke på Herren, så de finner veien. Vi finner ikke Gud ved ordstudier, som vi har sett på her. Du kan heller ikke bevise Gud på noe vis. Det er det sikkert flere som har prøvd. Når vi ser på universet og naturen, så beviser jo det at det finnes en Gud, sier vi. Men gjør det det? Hvis disse bevisene er så klare, hvorfor er ikke da alle mennesker frelst? For å finne Gud må vi lete på rett sted. Visst har Han etterlatt seg dype spor i naturen og i mennesket, men det er ikke der vi finner Gud. Det er noe helt annet som må skje. Du må få en åpenbaring av Gud i ditt indre menneske. Bibelen sier at Gud er Ånd (Joh 4:24), og Han åpenbares i ditt indre menneske, som også kalles din ånd. Det kan hende du synes dette hørtes innviklet ut, men det er det ikke. Åpenbaringen av Gud skjer nemlig når du tar imot Jesus Kristus. Når du oppriktig og ærlig søker Gud, så forvandler han ditt indre og åpenbarer seg selv for deg. Så hvordan kan vi hjelpe andre med å finne Gud? Jo, ved å peke på Jesus. Vi kan hjelpe andre til å finne Gud ved å fortelle og vitne om Jesus Kristus. Gjennom Ham finner vi Gud. Vær en veiviser, som viser den rette veien til Gud. Noen tror vi finner Gud i naturen, i steiner og trær. Men kun gjennom Jesus Kristus får vi møte Gud. Og når vi har lært han å kjenne, vil vi også kjenne igjen hans spor både i naturen, i mennesket og i historien. 3. Skaperen Gud er den som har skapt alle ting. Alt som er blitt til er skapt av Gud. Menneskene kan bare videreutvikle og foredle det som allerede eksisterer. Det er Gud som er skaperen og opprettholderen av alt liv. Han har skapt ved sitt ord, og han skapte det slik han ville ha det. Se gjerne 1. Mos 1:1-2:4, Forkynneren 3:11 og 7:29. I skapelsen ser vi hvordan Gud på en måte "reproduserer" seg selv, ved å skape i sitt eget bilde. Han skaper selvfølgelig ikke guder, men han skaper i sin lignelse - til godhet, glede og fred. I skapelsen er Gud tilstede som den treenige Gud. Både Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er med. Treenigheten kommer tydelig fram i versene 2-4 og 26 i 1. Mosebok 1. Der står det: "Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: "Det bli lys". Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket." "Da sa Gud: La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avblide av oss." I det første avsnittet her ser vi først av Guds ånd nevnes. Deretter nevnes at det er ved Guds talte ord at skapelsen skjer. Og Johannes 1:1-12 viser oss at dette er Jesus (Sønnen). Og til slutt ser Faderen at dette er godt. Så i skapelsen finner vi den treenige Gud, noe som forklarer hvorfor det står oss og vårt i vers 26, når Gud skal skape mennesket. Når Gud er ferdig med skapelsen, trekker han seg ikke tilbake som en passiv skapergud. Nei, han er aktivt sammen med sitt skaperverk. Han går sammen med menneskene og snakker med de i hagen, 1. Mos 3:8-9. Han er aktivt interessert i menneskenes ve og vel. Gjennom hele Bibelen ser vi hvordan han arbeider med menneskene for å få kontakt, og for at vi skal ha det godt og kunne fungere i den oppgave han har for oss. Skriftsteder som forteller hva Gud har skapt: 1. Mosebok kap. 1 og 2. Salme 33:6, 74:17, 86:9, 95:5, 104:19, Forkynneren 7:29, Lukas 11:40, Ap.gj. 17:24, Kol. 1:16. m.fl. 4. En treenig gud Èn gud Treenighetslæren bygger selvfølgelig både på Det Gamle og Det Nye Testamentet. Uttrykket Den treenige Gud finnes ikke i Bibelen. Det vi finner sterkest uttrykt i Guds ord er at Gud er en. Det finnes ingen andre guder enn Jahve - Herren. Du skal ikke ha andre guder enn meg, sier Herren til Moses, og gir dette som et påbud til Guds folk. Og mens Moses får disse budene, bygger Israel en gullkalv og dyrker Baal Så vi ser behovet for et slikt bud. Israel trodde det var flere guder, og at Jahve var en av dem. Men i 2. Mos 3:14 åpenbarer Guds seg for Moses i tornebusken å sier: Jeg er. I motsetning til alle de andre guder som ble dyrket som ikke er, eller ikke eksisterer, så er Jahve en levende Gud. Tre Personer I denne ene guddommen er det tre personer. Sønnen er underordnet Faderen, og tilber sin far. Gud kalles Far, noe som er en jordisk forestilling Jesus kalles sønn, altså er det sammenlignet med et jordisk familieforhold. Den Hellige Ånd er derimot som kjent ikke en familiebetegnelse. Disiplene oppfattet Jesus klart som Gud, og Den Hellige Ånd var Guds sønns ånd. I Matt 25:31ff har Jesus fått en oppgave som bare Gud kan ha, nemlig dommeroppgaven. Jesus er også selv klar over sin guddommelighet: "Øverstepresten sa da: Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss: Er du Messias, Guds sønn? Jesus svarte: Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer." Matt 26:63-64, se gjerne også Joh 19:7. Hvis Jesus ikke trodde at han var Gud, da ville han lide og dø på falskt vitnesbyrd. For det er på grunn av denne bekjennelsen at han drepes. Konklusjonen må da bli at vi enten har med en gal mann å gjøre eller så er det også Gud. Når vi ser på Jesu liv å virke så er det ingen ting som tilsier det første. Dessuten har vi opplevd han, som den frelser han er, og da vil enhver tvil fjernes - vi har sett han som Gud, vår Herre og frelser. Den Hellige Ånd er neste «problem,» for han er også Gud. Da får vi tre personer i en. Apostlenes Gjerninger 5:3-4 viser oss at det å lyve for Den Hellige Ånd er å lyve for Gud. Gud og Ånden er identisk. Vi møter altså tre forskjellige personer som alle tre er "deler" av den ene sanne Gud. Ved Jesu dåp, ser vi hvordan alle tre opptrer samtidig. Jesus blir døpt, Ånden kommer ned som en due, og Faderen taler fra himmelen. Vi skal også merke oss at det hebraiske ordet Elohim (Herren) er et flertallsord, noe som er interessant. For noen er dette et problem. De klarer ikke å forstå dette med treenigheten, mens andre bare aksepterer det. For vår begrensede tankegang vil det alltid være vanskelig å forstå en ubegrenset Gud. Men dette behøver ikke være vanskeligere enn H2O, som også framtrer i tre former: Vann, damp og is. Gud framtrer i tre former: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Tre skikkelser, men likevel den samme. 5. Den onde Gud Av noen blir Gud fremstilt som en ond Gud. En Gud som fryder seg over å kunne kaste noen til helvete, eller kaste sykdom på mennesker for å tukte, og så videre. Det er riktig at Gud veileder oss og viser oss ting gjennom tukt - men hva er tukt? Hva slags far er det som gir barna stein når de ber om brød? Hva slags far er det som gir barna en orm, når de ber om fisk? (Matt 7:9-11). Hva slags far sier til sine barn at siden du har vært så ulydig får du ligge med feber i 5 dager, eller jeg skal brekke et bein på deg? Er det tukt? Noen snakker om sykdom som noe Gud sender oss, for at vi skal lære noe. Men Gud gir bare av de gaver han har i sin himmel, og der finnes ikke sykdom. Det er riktig at noen må regne med å havne i helvete, men er det Gud som sender noen dit? Du skal frykte Herren, men skal du være redd for han? En del av religionene rundt Israel hadde slike lumske guder. Det har vi forsåvidt også i norrøn religion. Du vet ikke helt hvor du har dem. Plutselig kan de komme over deg med ett eller annet. Noen av disse tankene har også kommet inn i kristen tankegang. Det ene er troen på at Gud kan gi onde gaver. Det andre er skjebnetroen, at alt som skjer kommer fra Gud, vi kan ikke gjøre noe med det. For å se på disse tingene må vi se litt på og forklare jødenes gudssyn. For noen av disse tankene har man fra Det Gamle Testamentet. Monolatri: I eldre tid trodde Israel på mange guder. De dyrket også andre guder enn Jahve, f.eks. Baal - den kanaaneiske fruktbarhetsguden. I store deler av gammeltestamentlig tid praktiserte man monolatri, dvs. man trodde på mange guder, men dyrket kun en. Hvert folk hadde sin Gud, Israels Gud var Jahve. Kun èn Gud: Senere kom Herren å åpenbarte at det kun var en Gud, 2. Mos 3:14. Han sier da: Jeg er, i motsetning til alle de som ikke er. Troen på en Gud kalles monoteisme. Men Israel hadde nå ikke mer syn for dette enn at de trodde at alt som skjedde kom fra denne ene guden - også det onde. Når forfatteren av 2. Sam. 24 skal omtale en hendelse hvor David syndet, så opptrer Gud som fristeren. Han lokket David til synd. Man hadde altså ikke sett at Gud ikke frister noen, og selv ikke blir fristet (Jak 1:13). Israel hadde en slags skjebnetro: Det som skjer det skjer, jeg kan ikke si deg mer. Og det som skjer er selvfølgelig Herrens vilje. Var det ondt så var det Guds straff for syndige handlinger. Var det godt så var det Guds velsignelse for et rett liv. Gud og Satan: Så begynner Gud å åpenbare mer for Israel. Det finnes også en ond makt. Når 1. Krønikerbok 21 skal omtale sammen hendelsen som 2. Samuelsbok 24, så er det ikke lengre snakk om at Gud frister. Krønikerbøkene er skrevet senere og man har nå sett at det finnes en ond makt, Satan. Derfor står det, som rett er, at det var Satan som fristet David. Man hadde sett at Gud ikke stod bak ondskapen. Job 1:7f forklarer også hvordan Satan står bak både sykdom og elendighet. Så etter hvert som Israel lever med Gud, åpenbarer han mer og mer av seg selv for dem. De ble på en måte undervist om det gode og det onde. Og hele tiden går det i retning av å vise hvor god og omsorgsfull Gud er. De eldre deler av Det Gamle Testamentet har ikke fått hele forståelsen av Gud, hans vilje og vesen. Åpenbaringen av Herren slik han egentlig er kom ikke fullt og helt før Jesus Kristus. Men gjennom han får vi se Guds sanne natur. Hvis vi skal sette opp noen stikkord for hvordan Gud er så blir det da: Kjærlighet, omsorg, varme og levende interesse for alle mennesker. Jesus viser oss hvem Gud er, og det er ikke en ond Gud som sender sykdom og plager over menneskene for å tukte og lære dem. Det er en god å kjærlig far, som hjelper alle som er i nød og har det vanskelig. Jesu budskap er frihet for fanger, syn for de blinde, glede til fattige og et nådens år fra Herren. Nå kan vi godt tilføye, for å slippe misforståelser, at ikke alle sykdommer kommer fra Satan. Veldig mange sykdommer kommer rett og slett av feil levesett og matvaner. Så det er flere ting inn i bilde her. Dessuten vet vi at Herren kan vende det onde til det gode. Slik at man kan godt oppleve å bli ført nærmere Gud f.eks. gjennom sykdom. Men det var likevel ikke Gud som sendte sykdommen. 6. Dommeren Mennesker har gjennom alle tider fremstilt Gud eller Jesus som dommer. Han skal se på dine gjerninger og dømme deg enten til evig salighet eller evig fortapelse. Denne tolkningen av Guds ord er en delsannhet. Enkelte avsnitt fra Bibelen bygger opp under en slik forståelse, og på en måte kan vi si det slik. Men det er viktig å se hva som egentlig foregår. Menneskene er skapt til å leve i fullkommen salighet. Men menneskene nektet å følge Gud, og gikk isteden på den onde vei. Det er det vi kaller syndefallet. Konsekvensen av det er at vi alle er fortapt, og det finnes ingen redning. Mennesket gjorde sitt valg. Dette kunne Gud ikke sitte å se på. Han kunne ikke godta at en hel menneskehet skulle gå fortapt. Hvis ikke noe skjedde så ville hans ypperste skapning havne i forråtnelse i helvete. Derfor grep han inn gjennom Jesus Kristus. Joh 3:17 sier: "Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham." Vi mennesker hadde dømt oss selv, så kommer Gud med sitt alternativ - nemlig frelse. Samtidig advarer han oss, og sier hvordan det vil gå hvis vi fortsetter som vi har begynt. Når Herrens dag kommer, den dag han skal hente sine barn, de som tok imot hans frelse, da vil de som blir igjen få den fremtid de selv har valgt. I dag velger vi himmel eller helvete. Det er ikke noe Gud dømmer oss til, det er noe du og jeg velger. Med andre ord: Du velger hva utfallet på dommen blir. Du kan velge himmel eller helvete. Det er klart at ingen rettferdig Gud vil slippe synd, urett og elendighet inn i sin fullkomne himmel. Derfor må dette renses bort i frelsen, slik at Guds himmel kan være fri for de plagene som djevelen har påført jordelivet. Så Gud er ingen ond dommer, han bare trekker konsekvensene av våre valg her på jorden. Dette er det viktig å forstå. 7. Den gode Gud Vi har allerede flere ganger kommet inn på at Gud er en god Gud. Hans vilje er god, 1. Joh. 3:22. Og alle gode gaver kommer fra han, Jak 1:17, Matt 7:11. Det onde kommer enten fra menneskenes natur, Gal 5:19, eller fra Djevelen, Joh 10:10, 1. Pet 5:8. Det er flere ting som beviser Guds grenseløse godhet. Vi kan begynne allerede med Kain, som ble velsignet av Herren til tross for ondskapen mot sin bror, 1. Mos. 4. Da ondskapen var stor kunne Gud ha utryddet alle mennesker, men Han reddet Noa med familie, 1. Mos. 6. Han inngår en pakt med Abraham, 1. Mos. 15. Stadig kommer Gud til sitt folk og redder de, og viser de veien videre. Han kommer til Moses når Israel er i fangenskap i Egypt, 2. Mos. 3ff. Han kommer til Israel i ørkenen, 2. Mos. 19ff. Og Han kommer gjennom mange profeter. Gjennom hele Det Gamle testamentet ser vi hvordan Gud hele tiden er levende interessert i sitt folk. Han er ikke bare interessert, men også aktivt handlende. Det største bevis for Guds grenseløse godhet er når han selv kommer til jorden, tar på seg en tjeners skikkelse og blir mennesker lik, Fil 2:6-11. Gud orket ikke sitte i sin himmel og passivt se på at hans ypperste skapning gikk fortapt. Han kunne ikke se på at djevelen fritt skulle kunne herje med menneskene som han ville. Derfor forlot han himmelens herlighet og ble født inn i jordens fattigdom, i en stall i Betlehem. Det eneste menneske som har blitt født med den ene hensikt å dø, er Jesus Kristus, Guds sønn. Han behøvde ikke gjort det. Han kunne holdt seg i sin himmel, omgitt at all himmelsk herlighet og glans. Han behøvde ikke bry seg. Han kunne tilbragt tiden med å nyte sin himmelske herlighet. Han kunne latt verden skure og gå - men han gjorde det ikke! Han ofret alt for deg, for meg og for alle jordens mennesker. Han visste at det innebar en hard kamp gjennom ca 33 år. Han kjempet mot synden og det onde gjennom hele sitt liv, på samme måte som også du skal kjempe mot synden. Han visste at han ville bli hånet, pint og slått. Han visste at de ville kjøre spiker gjennom armer og bein på ham - det var derfor kampen også var så stor i Getsemane. Han svettet og svetten rannt som blod. Alle kom til å svikte han, og han måtte dø - for deg. Han gjorde det frivillig, fordi han ikke kunne overlate oss til synden og det onde. Det er så stor kjærlighet at vi har vondt for å forstå det. Han gjorde det for meg, for at jeg skulle ha det godt, for at jeg skulle få liv, for at jeg skulle kunne utfolde meg og leve som et helt menneske. Hva annet kan vi si enn: Takk kjære Gud! 7. Nytestamentets Gudssyn Det er vanskelig å komme utenom Lukas 15, når vi snakker om Gudssyn. Les gjerne dette avsnittet. Det handler om "den bortkomne sønn". Men det er to sønner i denne beretningen. De har samme far, men totalt forskjellig oppfatning av hvordan deres far var. Far er her et bilde på Gud, og begge sønnene hadde feil gudsbilde. Den hjemmeværende sønn trodde at far var en gjerrig far, som ikke hadde gitt ham noe særlig - annet enn arbeid. Han hadde helt glemt at alt som tilhørte hans far, faktisk var hans. Den bortkomne sønn trodde at han ikke lengre var verdig til å kalles sønn fordi han hadde gjort noe galt. Han trodde at far ikke ville kjennes ved ham som sin sønn. Det var en streng far som ikke tålte noe "slinger i valsen". Ingen av disse sønnene kjente egentlig sin far. Den ene trodde han var en gjerrig gnier. Den andre trodde at han ikke ville kjennes ved han bare fordi han hadde gjort noe galt. Dette er to vanlige oppfatninger om Gud. Gud gir oss ikke noe særlig av sine gaver før vi kommer til himmelen. Inntil det er det bare å slite og streve for han. Men Gud ønsker å velsigne oss med all åndelig velsignelse. Han unner oss alt godt. Gud sier, i vers 31: "Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt". Den andre oppfatningen av Gud som en streng far som ikke kan tilgi og kjennes ved sine barn når de har gjort noe galt, den stilles også fram til spott og spe i denne beretningen. Jesus illustrerer her Guds tilgivelse og glede over den som vender tilbake til Ham. Den eldste sønnen ville ikke bli med på festen som far hadde laget i stand. Den yngste ble med. Det forteller oss også at Guds rike ikke fungerer etter ansiennitetsprinsippet. Det er ikke den som har vært lengst med som får oppleve mest med Gud, men den som er åpen for å la seg bruke og korrigere av Gud. Du lever fattig eller rikt som kristen, alt etter som du har forstått din fars hjerte eller ikke. Den eldste sønns misforståelse finner vi i vers 29. Han trodde at han måtte gjøre seg fortjent til lønn fra sin far. Men han var ikke en leiekar som måtte gjøre seg fortjent til noe som helst. Han var sønn og medeier. I Luk 18:3 ser vi at Gud vil sørge for at du får din rett. Han sørger for deg og dine rettigheter. Som sønn eller datter så har vi andre rettigheter enn tjenerne. De fleste sier at Gud er god, og det er bra, for det er Han. Men mange legger til at vi ikke kan vite hva Han vil. Vi kan ikke tvinge Gud sier de. Og det er jo forsåvidt sant det også, men samtidig så vet vi at Gud holder det Han har lovet. Når Han har sagt noe i sitt ord, da vet vi hva Han mener og hva Han vil, og vi vet at Han vil gjøre det Han har sagt. Gud er ikke full av svik. Selv om Israel sviktet Gud mange ganger, så står Han fast ved sitt ord og sine løfter. Gud er en god far, som har gitt oss mange gode løfter som Han vil innfri. Gud har inngått en pakt med deg og meg. En avtale, hvor Han forteller hva Han vil og hva Han står for. Denne avtalen innfrir Han med stor glede. Når Lukas 18:3 forteller om den urettferdige dommeren som gir enken sin rett, så forteller vers 1 at dette er en lignelse om bønn. Men Gud er ikke en urettferdig dommer, han er rettferdig (vers 6). Gud vil sørge for at du får din rett. Fienden vil hindre deg, men Gud vil gi deg din rett når du er utholdende i bønn. Det mest dominerende karaktertrekk hos Gud er kjærlighet. Gud er kjærlighet, sier 1. Joh 4:7ff. Men mot synden er Gud en fortærende ild. Han tåler ikke synd. Derfor tordner han i sinne mot Israel i Det Gamle Testamentet. Mange kristne har fått med seg dette fra Gamle Testamentet, og tror at Gud er tordenguden. De har det bilde av Gud at han er en tordnende sinnatagg, som biter så fort du kommer nær nok. Men vi må huske at Guds sinne var rettet mot synden, ikke synderen. Det var for å hjelpe menneskene på rett vei, og bort fra synden, at han viste seg på denne måten. Dessuten var det før han hadde åpenbart sin kjærlighet gjennom Jesus Kristus. Når Gud ser på oss troende i dag, så ser han oss gjennom Jesus Kristus. Jesus har tatt på seg all din synd - og da er det ikke mye å tordne mot! Det var synden som var problemet, og den har Jesus tatt. Jesus gikk ikke rundt å tordnet og brøla. Det han gjorde var å vise kjærlighet. Men de religiøse stod gjerne klare som dommere og ville steine folk. Men når de står klar med stein i hånd, så stod Jesus klar med nåden (Joh. 8). Jesus åpenbarer Guds kjærlighet for oss. Guds hjerte er fylt av kjærlighet. En fars kjærlighet. Når Gud i dag nærmer seg menneskene, så vet han at synden er sonet på korset. Han vet at Jesus gav alt for å rense fra synd, derfor kommer ikke Gud gjennom lyn og torden, men i kjærlighet og nåde. Han åpner sine hender, rekker ut sine armer og sier: Velkommen hjem! Det står at den bortkomne sønn blir falt om halsen og kysset. Og far sier: "Velkommen, nå skal det feires. Her skal vi ha fest. Han som var borte er kommet hjem." Noen synes dette blir for lettvint, men det er det ikke - det kostet Jesus livet. Jesus betalte prisen, for å vise verden den gode nådens Gud. Nå er nådens tid. Dommen kommer, det er riktig, men nå er nådens tid. Du skal svare for dine gjerninger, men Gud tilgir alle dine synder dersom du ber av et oppriktig hjerte om tilgivelse. Han er glad i deg. Han elsker deg. Gud vil ikke slå deg når du faller - Han reiser deg opp igjen. Du skal vende om fra dine feil, fra din synd, men det vil Gud hjelpe deg til - når du ber. Han vil gjøre alt en himmelsk far kan gjøre for å hjelpe og støtte deg. Mennesker kan være paragrafryttere og gjerne slå når noe er galt. Religiøse mennesker vil dømme deg. Kvinnen som ble grepet i hor (Joh. 8) opplevde dette. Hun hadde gjort noe galt, og de religiøse var over henne. De var med en gang klare til å fordømme synderen. De møtte henne med hardhet, ikke nåde og kjærlighet. Jesus viser det de religiøse manglet. Han viser forståelse, kjærlighet og godhet. Det er den Gud vi har. Han ser ikke gjennom fingrene på synden, han overser den ikke, men han slår deg heller ikke sønder og sammen. Han hjelper oss til å reise oss opp igjen når vi har falt. "Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer." "Han løftet meg opp av fordervelsens grav og satt mine føtter på fjell". Når alt skjærer seg for deg, da har du et sted å gå. Når alle andre fordømmer deg, da er det en som sier: "Jeg fordømmer deg ikke". Når du ikke klarer mer så står han der - din far, din trøster og hjelper. Han som viser nåde isteden for krav. Når Gud er for deg, hvem kan da være mot deg? 9. Den hellige Ånd Den Hellige Ånd vil bli behandlet i et eget avsnitt om Ånden og Åndens gaver. Vi skal derfor ikke si så veldig mye om dette her i avsnittet om Gud og Hans ord. Likevel må vi si noe, siden Ånden også er en viktig del av guddommen. Det første vi kan si er at Hellig Ånden ikke er "den", men han. Han er en virkelig person, ikke noe svevende spøkelse. Det er Ånden som fører deg inn i den overnaturlige verden. Vi er nemlig født av Ånden, inn i Guds rike. Ånden tenner en ild i ditt indre som gjør deg brennende. Ånden gir et levende og begeistret kristenliv. Det finnes kristne som er forledet til å tro at dette med Ånden er svermeri. Fienden prøver å få oss bort fra Ånden, fordi det er der kraften er. Et åndsfylt kristenliv er et kristenliv med kraft. Ånden er ikke en "stum-tjener", som noen synes å tro. Han taler. Det sier seg egentlig selv at talsmannen kan tale. Han får sine ord fra Jesus og forkynner det til oss. Han er sendt til oss for å være til hjelp. 1. Tim. 1:7 sier at vi ikke har fått en ånd som gjør motløs, men kraft, kjærlighet og sindighets Ånd. Han hjelper deg i hverdagen, han er din rådgiver. KRAFT: Ånden er Guds kraft i aksjon blant menneskene. Når du går på Guds ord, da har du guddommelig kraft. Du får denne kraften når du går, se Ap.gj. 1:8. Det er ikke noe grått og diffust, det er liv. Evangeliet kom ikke bare i ord, men også i kraft - Den Hellige Ånds kraft, Rom 15:17ff. Ånden blir sammenlignet med en kraftig vind. Vi skal leve i en kraft-strøm, i Den Hellige Ånd. Dersom du ønsker å se mer av Guds kraft - så bli mer kjent med Ånden. KJÆRLIGHET: Kjærligheten er en av Åndens frukter, det er ikke en gave. Livet med Ånden produserer kjærlighet, 1. Kor 13. Ved Ånden har vi fått utøst kjærligheten i våre hjerter, Rom. 5:5. Det betyr ikke at du aldri vil irritere deg over noe eller noen. Men det betyr at til tross for dette, så har du kjærlighetens kilde i ditt indre. Øs mere derfra enn fra dine følelser. Lev i kjærlighet, oppmuntre til kjærlighet. SINDIGHET: Ånden er også sindighetens ånd, som gir balanse. Når kraften virker vil Han lære deg hvordan du skal oppføre deg. Noen oppfører seg rart og uviselig, men ånden gir sindighet og balanse. Ånden vil si fra når du går over streken, han justerer den som er villig til å la seg justere. Vi skal ha beina på bakken og ha balanse, men samtidig må vi ha begeistringen og gleden, se 2. Kor. 3:3. Vi får la dette være nok om Ånden i denne omgang. En større behandling kommer som sagt senere. 10. Bibelens tilblivelse Siste delen av dette avsnittet skal handle om Guds ord, Bibelen. Hva er Bibelen? Er det menneskers ord om Gud og hva han har gjort for dem, eller er det Guds budskap til menneskene? Før vi går nærmere inn på dette skal vi først se på hvordan Bibelen ble til: Bibelen er ikke skrevet som en helhet fra perm til perm slik vi har den i dag. Det er mange forskjellige personer som har notert ned forskjellige bøker, over en tidsperiode på godt over 1000 år. Det gamle testamentet Det Gamle Testamentet deler vi gjerne opp i tre deler: Loven (Mosebøkene), Profetene og Skriftene. 1. Loven Loven handler om Guds åpenbaring til fedrene (Abraham osv) og senere for hele folket. De løfter som ble gitt og de krav som ble stilt er guddommelige ord. På Jesu tid ble hele loven betraktet som nedskrevet av Moses selv. Spørsmål om hvem som hadde skrevet det, var ikke noen diskusjon. Det viktige var Lovens åndsinnhold. 2. Profetene Vi bruker å dele profetene i to: I. De fortellende skrifter; Josva, Dommerne, 1. og 2. Samuels bok, og 1. og 2. Kongebok
II. Profetskriftene; Jesaja, Jeremia, Esekiel, og de tolv små profetbøkene. Den første ble gjerne kalt "De tidlige profeter", mens den andre ble kalt "De senere profeter". Man regnet med at alle disse bøkene var skrevet av profetisk inspirerte menn. Man regner gjerne med at de forskjellige profetiske skriftene er skrevet av den profeten som boken er oppkalt etter, men det kan også være disipler av denne som har skrevet det budskap han har kommet med. I Jeremia 36:4 står det hvordan noe av denne prosessen har blitt til: "Da kalt Jeremia til seg Baruk, Nerias sønn. Jeremia dikterte og Baruk skrev ned i en bokrull alle de ord som Herren hadde talt til ham." Dette viser oss at utgangspunktet for det som blir nedskrevet hverken er profeten selv eller den som skriver, men Herren. Det er Herrens ord som skrives ned. 3. Skriftene Dette er stort sett den yngste delen av Det Gamle Testamentet. Denne gruppen utgjør resten av Det Gamle Testamentet. Også disse skriftene ble oppfattet som bøker med et gudegitt innhold. Kanon: Det vi har nevnt ovenfor kaller vi den gammeltestamentlige kanon. Ordet kanon betyr målestokk, rettesnor. Det samme ordet ble brukt på gresk om målestokker som ble brukt til oppmåling. Det var altså ikke noe man diskuterte, det var en autoritativ rettesnor. Derfor kalles også Bibelen for Kanon. Vi deler det gjerne i den gammeltestamentlige og den nytestamentlige kanon. Den gangen de forskjellige skrifter ble skrevet, har de ikke uten videre blitt godtatt som kanoniske skrifter. Det skjedde først etter hvert som disse skriftene skilte seg ut som skrifter inngitt av Gud. Det ble skrevet en rekke skrifter som ikke er med i Bibelen, fordi de ikke hørte hjemme i Guds ord. I prosessen med å skille ut hvilke bøker som skulle være med har Den Hellige Ånd virket på mange mennesker over lang tid før vi fikk en samling av de bøkene vi har i dag. Når ble Det gamle testamentet samlet? Prosessen med å samle alle bøkene til en bok, tok lang tid. Først ble de forskjellige deler samlet. Profetbøkene må ha blitt samlet i en bok før år 200 f.Kr. På denne tiden blir nemlig dette omtalt i andre skrifter (Jesus Siraks bok 48:22-49:10 etter LXX's versinndeling). Loven ble samlet mye tidligere. Det var en oppvåkning for Guds lover og Hans vilje med sitt folk under fangenskapet i Babylon årene 587-538 f. Kr. Så på denne tiden ble Mosebøkene samlet og erklært for kanoniske. Det var en guddommelig forpliktende norm. Skriftene ble samlet mye senere. Mellom år 100 og år 75 før Kristus oppstår dette som en samlet bok. Man har da tre deler som man betrakter som Guds ord til Israel. Noen prøvde selvfølgelig å forandre på dette og ville ha bort noen av bøkene. Men på en stor samling i byen Jamnia, vest for Jerusalem, ble den gammeltestamentlige kanon fremlagt som en bok. Dette skjedde mellom år 90 og 100 etter Kristus. Da var Det Gamle Testamentet ferdig slik vi har det i dag. Det var selvfølgelig jødene som samlet denne delen av Bibelen. De kristne overtok jødenes "bibel". Jesus selv betraktet Det Gamle Testamentet (som nå gjerne ble kalt for Skriften) som den høyeste autoritet. Der lød Guds ord; Matt 4:4+7+10, Luk 24:44. Jesus siterer her fra Skriften på en måte som viser at han betraktet den som den største autoritet, som Guds eget ord. Det nye testamentet Det Nye Testamentet starter med 4 forskjellige beretninger om Jesu liv og gjerning. Vi bruker å kalle det for de fire evangelier. Men det er kun ett evangelium - evangeliet om Jesus Kristus. Dette evangeliet blir presenter av fire forskjellige personer, nemlig Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Lukas evangeliet er første del av et to-binds verk. Første del handler altså om Jesu Liv og gjerning, mens andre del handler om hvordan evangeliet sprer seg videre etter at Jesus har reist hjem til himmelen. Del to heter Apostlenes gjerninger, og er skrevet av samme person. Evangeliene ble flittig brukt i dem første kristne menighet som undervisning om Mesterens liv. Men man brukte også mye Det Gamle Testamentet. Brevene vi har i Bibelen er hovedsakelig brevet skrevet av Paulus. Paulus står bak 13 eller 14 av brevene (det er usikkert om Paulus har skrevet Hebreerbrevet). Men vi har altså 7 brever til som har forskjellige forfattere. Totalt er det 21 brever. Disse formidler mye undervisning som er gitt i brevs form til menigheter eller enkelt personer. Disse brevene ble også tidlig brukt i samlingene i den kristne menighet. Samlingen av Det nye testamentet Når det nye testamentet skulle samles til en bok, stilte man meget strenge krav til hva som kunne være med. Det var ikke nok at skriftet hadde et godt budskap. Man satte opp tre punkter: 1. Skriftet måtte ha tilknytning til en av apostlene. Apostlene hadde en spesiell autoritet i den første kristne kirke 2. Man tok med skrifter som var allment kjent og i vanlig bruk i menighetene. 3. Deretter avviste man alle skrifter som inneholdt noen form for vranglære. På denne tiden måtte man være særlig våken overfor en lære man kalt gnostisisme. Mange av ideene i den gnostiske lære finner vi i dag igjen i det vi kaller New Age. Rundt år 100 e.Kr. er alle de nytestamentlige skrifter skrevet. Men det tar litt tid før dette samles i en autoritativ bok. Også her var Den Hellige Ånd med for å veilede de som hadde det store ansvaret det var å samle skrifter som skulle utgjøre Bibelen - Guds ord, for all ettertid. En så viktig sak kunne ikke Gud overlate til menneskelig tilfeldighet. Utfra historisk materiale er det allment akseptert at Det Nye Testamentet var samlet rundt år 300 etter Kristus. Det meste av arbeidet ble gjort så tidlig som før år 200, men den endelige avgjørelsen ble tatt så sent som år 400. Så fra år 400 hadde man en samlet bok med det gamle og det nye testamentet. Dette var kanoniserte skrifter. De ble betraktet som autoritative skrifter med et guddommelig budskap. 11. Hvordan forstå Bibelen Det eksisterer flere teorier om hva Bibelen er, og hvordan vi skal tolke den. Måten å se dette på varierer sterkt, helt fra å tro at det som står i denne boken helt og holdent kommer fra mennesker, til det å tro at hver eneste liten bokstav og tøddel er diktat fra Gud selv. Dette er langt fra likegyldig. Hvordan du ser på det ordet vi har fått vil påvirke hele ditt kristenliv og måten du lever på. Derfor er det viktig å finne den rette måten å tolke Skriften på. For det er klart at ikke alle tolkningsmuligheter er riktige. Vi skal nå først kort gjøre rede for et par av de mest vanlige teorier. Historisk-kritisk metode
Denne tolkningsmetoden går ut på at vi må forstå Bibelen ut fra den tid den er skrevet i. Det betyr at det som står der er tidsbestemt, og ikke nødvendigvis gyldig til alle tider. For å forstå hva som menes med det som sies må vi forstå tiden det er skrevet i og omstendighetene man levde under. Vi kan godt si at man er ute etter hensikten mer enn selve ordene. Denne tolkningen forutsetter at det ikke er Gud som taler, men mennesker. Menneskene skriver selvfølgelig ut fra den tid de lever i. Inspirasjonsteoriene
Vi bruker gjerne her å dele opp i to hovedoppfatninger: Verbalinspirasjon. Man mener da at Gud har talt og mennesker har skrevet ned det han har sagt til dem. Gud står da bak hvert eneste ord som er skrevet. Fordi Gud er fullkommen vil også Hans ord være det. Det finnes da ikke feil i Bibelen. De feil som eventuelt måtte ha kommet inn skyldes feil i oversettelen fra den opprinnelige grunnteksten. Personalinspirasjon. Denne teorien går ut på at Gud har kommet over enkelte personer og gitt dem sin guddommelige inspirasjon. Så har disse skrevet ned det de har opplevd og kjent i sitt hjerte under denne inspirasjonen. Dette betyr at ordet kommer fra Gud, men at det har gått gjennom en menneskelig kanal. Siden ingen mennesker er fullkomne vil derfor Skriften heller ikke være helt fullkommen, men likevel er det Guds ord. Man vil vel gjerne si at man er avhengig av åpenbaring og inspirasjon ved Den Hellige Ånd også når man leser det som er skrevet. Man kan lese mye å ikke forstå, men når Ånden åpner skriftene for oss, vil vi forstå hva som står. Hva sier Ordet selv?
Jeg synes egentlig alle disse teoriene er uinteressante. Det vil hele tiden være å prøve å tolke Bibelen ut fra våre egne premisser. Det vi må gjøre er å finne ut hva Bibelen sier om seg selv. Når vi har gjort det, da kan vi lese Bibelen i lys av hva Bibelen selv gir seg ut for å være. Derfor skal vi nå sitere noen skriftsteder "Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttig til å gi opplæring og tale til rette..." 2. Tim 3:16, 1978 oversettelsen "Hele skriften er inspirert av Gud ..." 2. Tim. 3:16, 1988 oversettelsen "Den hele skrift er innblest av Gud ..." 2. Tim 3:16, 1930 oversettelsen Uansett hvilken utgave av Bibelen vi bruker så ser vi av dette bibelverset at det er Gud selv som står bak ordet. Flere oversettelser sier: "Hele skriften ble gitt oss ved inspirasjon fra Gud" Før vi kommenterer skriftstedene vil vi se på en del til: "Skriften kan ikke settes ut av kraft" Joh 10:35 Den greske grunnteksten sier at Skriften ikke kan gjøres ugyldig. Salme 119 er en salme om Guds ord. Les gjerne hele denne salmen. Vi skal sitere enkelte vers: · "Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord." vers 9 · "I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg." vers 11 · "Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live." vers 50 · "Før jeg ble ydmyket for jeg vill, men nå holder jeg meg til ditt ord." vers 67 · "I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen." vers 89 · "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." vers 105 · "Etter dine forskrifter retter jeg meg, og det vil jeg alltid gjøre helt til siste slutt." vers 112 - "Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt." vers 130 Til slutt tar vi med vers 160 i Salme 119: "Summen av dine ord er sannhet."
Ordet er virkekraftig
Jeg håper du leste alle disse versene nøye så de kan være med å danne din forståelse av hva Bibelen sier om seg selv. Jesus sier selv i Johannes 6:63 at hans ord er ånd og liv. Det er ikke først og fremst intellektuelle foredrag, selv om Jesus var en klok mann. Men hans ord var ikke ment som intellektuelle studier, men som liv og kraft i hverdagen. Det står at Guds ord er levende og virkekraftig (Hebr. 4:12). Ordet er levende, og ordet gjør sin virkning. Guds ord skaper noe. Det er ikke bare ord, men det er skapende ord. Derfor er det viktig at vi gjør som salmisten i Salme 119 også gjorde; bekjenner Guds ord i vanskelige situasjoner. Da vil ordet skape kraft og liv for oss. Jesus gjorde selv dette i møte med fristelser og vanskeligheter, Matt 4:1-11 og Luk 4:1-13. Når du tar til deg av Guds ord gjennom å lese i Bibelen og bekjenne Ordet, da vil ordet bli levende for deg - og det gjør deg levende. Det gir innvendig liv. Dette livgivende ordet er noe som varer, det er evig. Dette er mer enn følelser, det er Guds nærvær, gjennom sitt ord, i din ånd. Dette ordet setter fri. Fri fra frykt, fri fra hat, fri fra utilstrekkelighet, fra uvaner - Guds ord setter fri fra alt som binder deg. Det er en frigjørende kraft i ditt liv. Johannes 8:31-32 sier: "Hvis dere blir i mitt ord er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten og sannheten skal gjøre dere fri" Guds ord er sannhet og sannheten setter deg fri. La sannheten, Guds ord, ha rikelig plass i ditt liv. Fyll deg daglig med dette ordet, og du vil oppleve evangeliets frigjørende kraft daglig. Jeg tror vi trenger en vekkelse for det som har med ordet å gjøre. Vi må våkne opp for hva ordet er, og hva det gir oss. Når vi opplever at Skriftene blir åpenbart for oss, da blir vi glade i Ordet. Da tar vi med oss Bibelen på møtene, og vi fryder oss over å høre forkynnelse fra dette Ordet. Når vi sier at Guds ord er virkekraftig, at det er skapende og gjør sin gjerning, så er det sant - men dette skjer ikke uten videre. For å illustrere hva som må gjøres for å oppleve Ordets gjerning i oss, så vil jeg sette opp noen korte spørsmål. - Er melk sunt? (Ja)
- Er melken sunn når den står i kjøleskapet? (Ja, selvfølgelig)
- Hvilken nytte har du av melka når den står i kjøleskapet? (Ingen)
- Hva skal til for at melka gjør deg noe nytte? (Du må ta til deg av melken, drikke den)
Overført på Guds ord, vil spørsmålene bli slik: - Er Bibelen sann?
- Er Bibelen sann når den ligger på bordet?
- Hvilken nytte har du av Bibelen når den ligger på bordet?
- Hva skal til for at Bibelen gjør deg noe nytte?
Du skjønner poenget? Guds ord vil ikke gjøre deg noe godt så lenge ordet sitter på sidene i Boken. Ordet må ut fra sidene i Bibelen og inn i deg. Først da vil du kjenne Ordets virkning i ditt liv. Det er ikke nok å ha Guds ord på papiret, du må få det inn i ditt hjerte. Når Bibelen taler så klart om at den er Guds ord, så vil jeg si at det er risikabelt for mennesker å si at dette ordet har feil og inneholder ting vi ikke kan forstå. Bibelen i norsk utgave inneholder nok noen språklige feil, men innholdsmessig feil finnes ikke. Historien har vist oss at det som enkelte teologer så på som feil i Bibelen, mer har vitnet om teologens manglende bibelkunnskap. Vanskelige skriftsteder må leses i lys av andre skriftsteder i Bibelen for at vi skal kunne forstå det som står. Vi har ingen rett til å forringe Guds levende ord. Hvis jeg tok opp en bok om kjemi og oppdaget at her var det noen rare ting som jeg ikke skjønte noe av, så kunne ikke jeg si at det var feil med boken og at forfatteren måtte ha rotet. Det forteller vel mer om mine kunnskaper i kjemi, enn det gjør om forfatteren. 2. Peter 1:21 sier "Aldri har noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd." Ta Ordet på alvor
Forakt for Guds ord vil føre til fall. Når Ordet ikke blir det avgjørende for en kristen, vil det alltid føre deg nedover. Markus 12:24 sier: "Dere farer vill. Og kommer ikke det av at dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt?" Uten kjennskap til Ordet og Guds makt farer vi vill. Derfor er det viktig at vi vender våre hjerter til Skriften. Alt for mange kristne har blitt lurt av bortforklaringer og "tolkninger". Når kristne ikke lengre har tro på Guds ord, da er vi på ville veier. Vi synger i en sang: "Skriftens ord elsker jeg over alt". Men er det sant det? Elsker vi Ordet fra Gud over alt annet? Under overskriften "Forakt for Guds Ord vil føre til fall", skriver Jesaja 30:9-14 om alvoret i å ikke leve etter Guds ord. Der står det: "Ja, dette er et trassig folk, sønner som farer med løgn, barn som ikke lyder Herrens lov. Til seerne sier de: "Ikke se" og til profetene: "Kom ikke til oss med syner om det som er rett. Si oss slikt som vi gjerne vil høre, la oss få hildrende syner. Vik av fra veien, bøy av fra stien, la oss være i fred for Israels hellige." Derfor sier Israels hellige: Fordi dere ringeaktet dette ord... skal uretten bli for dere som revnen i en høy mur: Den brer seg videre helt til muren med ett, på et øyeblikk, styrter sammen." Fordi de ikke gav akt på Ordet så ville Herren la de holde på helt de fallt sammen i sin urett. Ofte hører vi folk som feier bort profetordet, som vil slippe å høre det ord som treffer og skaper noe. Isteden ber de om å få høre det som passer dem, som passer med dere tolkninger - det er farlig.
Men for den som lytter til Ordet og som gjør etter dem, så finnes det store løfter: "Lytt til det jeg sier, min sønn, vend øret til og hør mine ord. Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte. For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Ordspråkene 4:20-22 12. Sammendrag Gud er skaperen av alle ting, og Han er treenig, dvs. Gud består av Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi finner ikke Gud ved å lete i naturen eller i skapelsen, men rett og slett ved å åpne våre hjerter å oppleve Han. Gud er en god far, som alltid vil oss det beste. Han har også oversikten over hva som til enhver tid er det beste for oss - den oversikten har ikke vi. Derfor er det alltid det beste for oss å være lydig mot Gud og la Han styre våre liv. Bibelen er Guds ord til oss mennesker. Den er inspirert av Gud, og Den Hellige Ånd har bevart Ordet slik Gud vil ha det. Derfor kan vi vite at når vi leser Guds Ord, så får vi tak i hva Gud vil. I Bibelen finner vi det Gud har på hjertet for oss. Å bortforklare Ordet og tolke bort det som står der, vil være å ta bort det budskapet Gud ville formidle til oss, og isteden tilpasse det til våre meninger og holdninger.
"Guds ord kan aldri settes ut av kraft" | 
