Omvendelse fra døde gjerninger, og tro på Gud "For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.
La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger, og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom." Hebr. 5:12 6:2 Dette avsnittet fra Hebreerbrevet snakker om melk og fast føde. Det er interessant å legge merke til hva som regnes for å være barnelærdommen, melk, det som er for de "nyfødte". For det er nemlig: Omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud. Dåp og hånds- påleggelse. De dødes oppstandelse og evig dom. Det er jo ikke småtteri som regnes for barnelærdom. Og siden det som regnes opp er så viktige ting, tror jeg vi gjør vel i å repetere dette. Krise
Det skal ikke så spesielt mye klarsyn for å se at denne verden er i krise. Et par eksempler på det er Jugoslavia og Somalia. Verden er full av etniske konflikter, krig, sult, nasjonalister og rasister. Vi har nok ikke sett den siste krisen enda. Etter hvert som vi klarer å løse en konflikt, så oppstår det fem nye. Folk prøver så godt de kan å finne svar på problemene, en løsning på alle krisene. Til og med norske politikere reiser verden rundt for å prøve å skape en løsning på lange konflikter. Vi prøver å skape en bedre verden. All ros og ære til de som vil det. Men her ligger det mange muligheter til å slite seg ut. Midt i alle kriser og elendighet, hører vi stadig en eller annen som roper om rettferdighet. Finnes det ikke en Gud som kan rydde opp her i verden? Hvorfor gjør han ingen ting? Av og til lurer jeg på hva folk forventer seg. Hva er det de tror Gud kunne ha gjort? Skulle vi ha hørt et bulder og brak fra himmelen, og sett han stige ned fra sin herlighet for å riste en Serber i det tidligere Jugoslavia? Hva er det folk venter seg? Det er nemlig sånn at Gud har kommet med løsningen på verdens kriser og problemer. Det har jo etter hvert blitt noen år siden han gjorde det. Det er bare det at mange ikke vil ha løsningen. Løsningen
Gud sendte sin sønn Jesus Kristus, og han delte ut frelse til mange mennesker. Han gikk omkring å helbredet syke, løftet opp nedtrykte og gav håp og tro. Så tok han hele verdens synd og forbannelse på seg - derfor døde han. Og når han stod opp igjen, da var løsningen tilgjengelig for alle som vil ha den. Og hva er løsningen? Jo, det er punkt 1. i barnelærdommen: Omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud. Gud kommer ikke til å riste noen Serber, i all fall ikke før den dagen da han kanskje rister noen og enhver. Han kommer ikke til å hjelpe dem som anklager han, men alle dem som søker Han av et helt hjerte for å finne løsningen - vil få den. Omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.
For å ta det siste først; Tro på Gud - hva er det? Det er selvfølgelig at vi tror det finnes noe mer her i verden enn bare skaperverket og oss mennesker. Det finnes en Gud som står bak hele universet. Men det er det mange andre som sier også. Den Gud vi tror på er Bibelens Gud. Den eneste sanne og levende Gud. En Gud som består av Fader, Sønn og Hellig Ånd. En Gud som frelser og som er levende interessert i hvordan du og jeg har det. En Gud som bryr seg Omvendelse
Hva da med omvendelse fra døde gjerninger, hva er det? Det vi kaller klare og åpenbare synder, det er døde gjerninger. Men døde gjerninger er mye mer enn det. Når Det Nye Testamentet snakker om gjerninger så er det knyttet til Moseloven. Jakob sier i forbindelse med gjerninger, at uten gode gjerninger så er troen død, det er ikke noe kristenliv. Samtidig er det klinkende klart at uansett hvor mye gode gjerninger du har, så blir du ikke frelst av det. For frelsen handler ene og alene om tro, men så vil sann og ekte tro gi seg utslag i gode gjerninger. Omvendelse handler ikke om å ta seg sammen og gjøre en masse gode gjerninger. Det greske ordet for omvendelse betyr noe slikt som; tenke annerledes, angre noe. Det kan også bety å forandre sinnet. Det er altså en ny måte å tenke på. Det som var en selvfølge før, er ikke en selvfølge lengre. Sakkeus var toller, og det mest selvfølgelige for han var å karre til seg mest mulig fra andre. Det gjorde alle tollerne. Alle gjorde det, hvorfor skulle han være annerledes? Så fikk han et møte med Jesus, han omvendte seg fra sine døde gjerninger. Da plutselig var det ikke naturlig å snyte folk lengre. Plutselig følte han at det mest naturlige var å gi tilbake det han hadde tatt urettmessig fra andre. Omvendelsen ble veldig konkret. Det var en annen måte å tenke på. I Apostlenes Gjerninger finner vi flere avsnitt hvor vi ser hvordan omvendelsen får konkrete følger, f.eks. 19:18-20 "Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var 50.000 sølvpenger. Slik hadde Herrens ord stor framgang og fikk makt." Det var en enorm verdi på disse bøkene. De kunne ha solgt bøkene og fått masse penger til misjonen. Men de ville ikke at andre skulle få del i hedenskapen - så de brant opp 50.000 sølvpenger. I dagens samfunn kan vi også legge til at den som har omvendt seg fra døde gjerninger heller ikke snyter på skatten, det er et tilbakelagt stadium. Døde gjerninger
Men døde gjerninger er også knyttet til loven. Og da må vi lese Galaterne 4:21-24 + 26: "Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven? Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinne. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner er to pakter. Den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor." Det var Abrahams kone, Sara, som gav en medhustru til Abraham. Det var så enormt viktig å få barn. Derfor var hun villig til å prøve alt. Hun ville, gjennom en annen kvinne, få barn med sin mann. Så hun og Abraham tenkte ut hvordan dette kunne skje. De visste jo begge veldig godt hvordan barn ble til, og siden Sara var ufruktbar, så måtte dette skje med en annen kvinne. Og denne kvinnen var den egyptiske trellkvinnen Hagar. Men det er en hake ved dette opplegget. Gud hadde ikke noe med det her å gjøre. Det var et produkt av egne mer eller mindre vellykkede ideer. Skal vi hele tiden leve etter vårt eget hode, da fanges vi fort inn av det som heter døde gjerninger. Hagar og Ismael (hennes sønn med Abraham) ble aldri noe annet enn trellfolk. Også i dag representerer de loviskhet og trelldom (den arabiske verden regnes for å være etterkommere av Abraham, gjennom trellkvinnen Hagar. Vers 29 beskriver også konflikten som alltid har vært mellom jødefolket og araberne). Et liv utfra egne tanker og gjerninger fører til trelldom, fordi det er et liv borte fra Guds plan og vilje. Et liv etter eget hode, er et liv hvor Gud ikke får slippe til. Et liv hvor Gud ikke får slippe til er et liv i synd. Et liv i synd, er et liv i trelldom Den som omvender seg fra døde gjerninger, setter Gud i sentrum for sitt liv. Det viktigste blir ikke da mine tanker og mine gjerninger, men Guds tanker og Guds gjerninger. Vi har bestemt oss for å gå Guds vei, ta del i hans gjerninger og få være fri i forhold til syndens og døden makt. Abraham fikk en sønn med Sara - uansett hvor umulig det var. Han representerer den nye pakt; Mulighetene vi har til frihet gjennom Jesus Kristus. Paulus sier videre: :La dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk Omvendelsen fra døde gjerninger er ikke gjort en gang for alle. Det er snakk om en daglig bestemmelse for at jeg vil følge Jesus. Til frihet har Kristus frigjort oss. Vi er skapt til å leve i frihet. Vi er skapt til å være fri fra døde gjerninger. Vi tror på Gud, og alt det vi gjør, gjør vi fordi vi tror Gud har behag i det. Og Gud har behag i at vi går på jobb, at vi går på skole. Han har behag i hverdagslige ting. Det handler ikke om å slutte med alt du gjør. Det Gud ikke har behag i er når du setter alt dette, som du synes er bra, foran Guds rike. For det er snakk om å sette Guds rike først. Det handler om å satse på Hans løfter og slutte med alt vi gjør i oss selv. Når du har snudd om fra døde gjerninger, da får du del i de levende gjerninger, som Jesus har lagt foran deg for at du skal vandre i.
Et slikt liv vil vi ha ! Håndspåleggelse og dåp Håndspåleggelsen benyttes i Det Nye Testamentet i flere forskjellige sammenhenger. I 1. Tim 1:6 står det: Tenn på ny den nådegave som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse. Motta nådegaver ved håndspåleggelse
Timoteus hadde mottatt sin nådegave gjennom håndspåleggelse og forbønn av Paulus. Vi ser også i praksis i dag at mange får en nådegave, eller at det vekkes opp en nådegave gjennom forbønn og håndspåleggelse. Motta tjeneste ved håndspåleggelse
Når Filip, Stefanus og flere ble innsatt i diakonal tjeneste i menigheten så står det i Apostlenes Gjerninger 6:6: Disse menn stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem Når noen innsettes i tjeneste har man altså forbønn med håndspåleggelse. Motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse Vi ser også i Apostlenes gjerninger 8:17 at de mottar Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse: Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Så håndspåleggelse knyttes til det å motta nådegaver, til innsettelse i tjenester i menigheten og til det å motta Den Hellige Ånd. Men det kanskje de fleste forbinder med håndspåleggelse er forbønn for syke. Motta helbredelse ved håndspåleggelse Markus 16:18 sier: På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Annanias la sine hender på Paulus, og han fikk synet igjen (Ap.gj. 9:12+17). Paulus legger hendene på far til Publius og han blir helbredet (Ap.gj. 28:7-9). Jesus la også hendene på de syke og de ble helbredet (f.eks. Markus 6:5). Håndspåleggelse slik Bibelen viser oss er kort sagt en måte å formidler Guds kraft på. Jesus gjorde det. Disiplene gjorde det. Den store misjonærer Paulus gjordet det. Derfor gjør vi også dette, som Bibelen oppfordrer til. Og når vi gjør det, ser vi at Gud virker gjennom det. Gud er suveren Vi mennesker vil ofte sette Gud i systemer og rammer. Selv om Bibelen underviser om håndspåleggelse i forbindelse med nådegaver, tjeneste, Den Hellige Ånd og helbredelse, så er Gud suveren og kan gjøre ting som Han vil. Mange ganger vil Han gjøre disse tingene uten håndspåleggelse. Også det leser vi om i Bibelen. Men likevel sier Hebreerbrevet at håndspåleggelsen hører med til barnelærdommen. Dåpen - lydighet og bekjennelse
Hva er dåp for noe? I frykt for å bli oppfatta som om vi har samme teologi om dåpen som Luther, så har baptistene ofte skrumpet dåpen inn til bare å gjelde en bekjennelses- og lydighetshandling. Men dåpen er mer enn det. Likevel kan vi jo si litt om det først. Bibelen forteller gang på gang at den som tror og vil være en Jesu Kristi disippel, må la seg døpe. Jeg vil sitere noen skriftsteder senere. Når vi handler på det Guds ord sier om dåpen, da heter det lydighet. Gjør vi ikke det Bibelen sier, da er det ulydighet. Dette er meget enkelt. Og siden det er Gud som står bak Bibelen, så handler det om lydighet eller ulydighet mot Gud selv. Så er dåpen også en aktiv bekjennelse for alle at jeg vil følge Jesus. Dåpen blir da en pakt, eller avtale mellom Gud og meg. Det er en avtale som bevitnes av andre mennesker. Jeg ønsker å leve med Jesus, derfor overgir jeg meg til Gud i dåpen. Vi vil leve for Gud. Dåpen - død og begravelse Romerne 6:11 sier: Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud, i Kristus Jesus. Dette sier Paulus i forbindelse med dåpen. Paulus bruker død og begravelse som bilder når han snakker om dåpen. Derfor kaller vi også det bassenget dåpen foregår i for en dåpsgrav. Poenget er at når du blir frelst og gir ditt liv til Jesus Kristus, da begynner du et helt nytt liv. Den gamle Ulf Magne dør. Den Ulf Magne som synden hadde både makt og rett over, dør. Da blir dåpen begravelsen av dette gamle mennesket. Alt det gamle er borte. Vi går ikke rundt å bærer på likklærne. Når Jesus vekker opp Lasarus fra de døde, da reiser han Lasarus opp til et nytt liv. Men når Lasarus kommer til syne i gravåpningen så har han likklær som binder han. Derfor sier Jesus: Løs ham og la ham gå. Det er noe av det som skjer i dåpen. Vi legger bort det som hører døden til, og vi frigjøres til ett nytt liv. Vers 4-5 i Romerne 6 sier: Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at liksom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i ett nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi er forenet med Kristus og har del i hans liv og oppstandelse. Dåpen - en del av frelsen
Så er det noen som tenker litt, og sier: Er det ikke slik at dette egentlig hører frelsen til? Og det er helt riktig. Dåpen og frelsen hører sammen i Bibelen. Det er ikke meningen at det skal skilles fra hverandre. Dåpen hører frelsen til. Når du velger å følge Jesus så er dåpen en følge av det. Dåpen frelser deg ikke, det gjør ingen ytre handling, men dåpen er en følge av frelsen. Og da må vi ta en tur til Apostlenes gjerninger. For gang på gang så ser vi at ordet blir forkynt, folk kommer til tro og blir så døpt. Utfra Apostlenes Gjerninger kan vi kort si at omvendelsen (eller frelsen) består av tro, dåp og Den Hellige Ånd. På pinsedagen (Ap.gj. 2) forkynner og vitner Peter om Jesus Kristus. De som hører kjenner at dette stikker dem i hjertet og spør hva de skal gjøre. Dette hjelper Peter de med, og de blir døpt (3.000 mennesker). Senere leser vi om Filip og Hoffmannen (Ap.gj. 8). Filip utlegger Guds ord for hoffmannen. Dette skaper tro og han blir døpt. Når vi leser om Paulus' omvendelse (Ap.gj. 9) så ser vi hvordan Annanias kommer til Paulus og forklarer hva som har skjedd, og ber for Paulus. Da blir Paulus døpt. Her kunne vi fortsatt i det vide med eksempler fra Apostlenes gjerninger (vi har utgitt et eget hefte om dåpen, som du kan lese mer grundig om dette og andre ting). Hele tiden ser vi hvordan troen kommer før dåpen. Og før troen kommer forkynnelsen. Bibelen sier veldig klart hvordan troen oppstår: Troen kommer av forkynnelsen som en hører. Rom 10:17. Og når forkynnelsen i en eller annen form har skapt tro hos deg, da viser Bibelen oss at neste steg er dåp Barnedåp eller dåp av troende
"Jammen jeg er jo døpt som liten," sier noen. Da skal vi se litt på hva Bibelen sier om det. For det første så har vi allerede sett at før dåpen skal den som blir døpt høre forkynnelsen og komme til tro. Det sier Bibelen veldig klart. Så forteller Bibelen oss noe i Ap.gj. 19:1-6. Der er det nemlig noen disipler som trodde på Gud, de hadde omvendt seg, og de hadde blitt døpt - likevel døper Paulus dem. Hvorfor gjør han det? Jo, fordi den dåpen de var døpt med, ikke var en kristen dåp. De hadde nemlig ikke hørt om Den Hellige Ånd. Disse disiplene var egentlig i en mye bedre situasjon enn de som døpes som spedbarn. For de trodde på Gud Faderen, de hadde fått undervisning og trodde på Messias, og utfra denne omvendelse og overbevisning hadde de latt seg døpe. Men de hadde ikke hørt om Den Hellige Ånd. Det betyr at de ikke kjente til den treenige Gud. Da var det ikke nok å undervise dem om Ånden. For når en dåp er utført på feil grunnlag, da er det ikke en kristen dåp. De hadde vært gjennom et vannrituale, men ikke en kristen dåp. Så Bibelen viser oss med all tydelighet at dåpen er en bevisst handling fra vår side, som et resultat av at vi tror. Dersom troen på den treenige Gud som Bibelen forteller om ikke er levende tilstede hos den som blir døpt, er det ikke noen dåp. Hva gjør vi så med det? Jo, vi gjør som disiplene i Efesus - lar oss døpe til Herren Jesu Kristi navn. Så vi ser hvordan dåpen er en del av frelsen, et resultat av at vi tror. Det er en bekjennelse overfor andre mennesker at vi vil leve med Gud, og det er en lydighetshandling overfor Guds befaling. Og til slutt så er det en forening med Kristus, en gjensidig pakt eller avtale.
Dette med dåp og håndspåleggelse regnes altså som barnelærdom av hebreerbrevets forfatter. De dødes oppstandelse og den evige dom Alle mennesker skal dø en gang. Noen synes det er plagsomt å bli minnet om det, fordi de føler seg utrygge. Det er noe ukjent og skremmende for mange dette som har med døden å gjøre. Likevel vet vi alle at vi en gang kommer til å dø. Det er menneskets lodd en gang å dø, sier Bibelen. Gud ønsket ikke døden
Det er egentlig ikke noe spesielt ved det, det er helt naturlig. Det å dø er en naturlig del av livet for oss i dag. Men Gud hadde i utgangspunktet ikke tenkt at vi skulle behøve å dø. Det kan vi lese i 1. Mosebok. For Gud satte i Edens hage to spesielle trær (mellom alle de andre). Det ene treet bringer kunnskap om godt og ondt, mens det andre bringer evig liv. Det var inntil videre forbudt å spise av det første treet, men det treet som gav evig liv hadde ingen restriksjoner. 1. Mosebok 3:22b-23 sier: Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig! Så viste Gud Herren ham ut av Edens hage Gud ville i utgangspunktet ikke at menneskene skulle dø. Men når de hadde gjort Den Onde til herre ved å adlyde han, så kunne han ikke tillate ondskapen å leve evig gjennom menneskene. Derfor stengte han adgangen til evig liv. Gjennom dette ser vi også at ondskapen er tidsbegrenset - heldigvis. Det vonde har en kort tid her på jorden. Hvis du vil lese om hvordan ondskapen skal ende sine dager, så kan du lese om Guds endelige seier over alt det onde i Johannes Åpenbaring. Men poenget var at vi kommer alle til å dø (de av oss som ikke lever når Jesus kommer). Livets tre er tilgjengelig igjen
Da har jeg en revolusjonerende nyhet. Det treet som gir evig liv er blitt tilgjengelig igjen. Den som spiser og tar til seg av dette treets frukter vil aldri i evighet dø, men leve om han enn dør. Det treet, korsets tre, ble plantet på Golgata. Det bar fram en frukt som heter frelse. Og alle som tar til seg av frelsen, får evig liv. Dette er selvfølgelig bilder, jeg håper du ser sammenhengen. Evig liv er igjen tilgjengelig for oss. Så når kroppen vår skrumper inn å dør - så lever vi videre med Kristus. Vi var så vidt inne på dette når vi snakket om dåpen. Når vi tar imot frelsen begraves det gamle døde mennesket, og vi reises opp til liv med Kristus. Det gamle døde livet er borte og noe nytt og levende er blitt til. Og det levende som vi har fått kan ingen ta livet av. Døden er ikke noen seier for det onde lengre - tvert imot. Oppstandelsen fra de døde har begynt
Derfor, når vi snakker om oppstandelsen fra de døde, så starter den allerede når vi reises opp av dåpsgraven. Da reises vi opp til ett nytt liv med Kristus, Rom 6. Men selv om vi er levende med Kristus, så lever vi under det som kalles forgjengelighet. Det er dette som gjør at kroppen eldes, blir skrøpelig og til slutt slutter å virke. Men det er ikke noen virkelig død. I det øyeblikket kroppen stopper opp, da møter vi Jesus ansikt til ansikt. Den som er forberedt på det vil glede seg, andre vil få andre opplevelser. Hva er dette? Det er de dødes oppstandelse og den evige dom! Jesu gjenkomst
Den som lever fysisk her på jorden når Jesus kommer igjen, vil oppleve å se at de døde står opp, slik det står i 1. Tess 4:16-18 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Trøst da hverandre med disse ord. Vi tar også med oss et par andre skriftsteder om Jesu gjenkomst: "Da skal menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle han utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen." (Matt 24:30-31). "For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier." (1. Kor 15:52b-54). Jesus kommer igjen, de døde står opp, og vi står der innfor Jesus Kristus. Hva skjer da? Da kommer den evige dom! Johannes 3:18-19 sier: Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde Dommen er rett og slett at Gud trekker konsekvensen av hva du har valgt å tro og hva du har valgt å gjøre her i livet. Den som tror på Jesus Kristus vil ikke bli dømt. Eller for å si det på en annen måte; Den som tror på Jesus Kristus vil bli frikjent. Jeg er glad for at Gud ikke gir oss det vi fortjener. Hadde det gått på fortjeneste ville det ikke blitt rare greiene. Så jeg håper ikke du har bedt om å få det du fortjener. Hvis du tror på Jesus Kristus da fortjener du nemlig å få mer enn du fortjener. Du er ansvarlig for ditt liv
Men selv om vi ikke får en dom over våre liv, selv om vi blir frikjent, så må både du og jeg stå til ansvar for våre gjerninger. Matteus 25 er veldig klar på det. I dette kapitlet har vi først fortellingen om de fem kloke og de fem dårlige jomfruer. Denne fortellingen handler om å ha alt i orden når Jesus kommer. Hvis noe mangler når Jesus kommer, da nytter det ikke å løpe av gårde for å finne det, eller ordne opp - da er det for sent. I dag må du forberede deg til Jesu gjenkomst. Så fortsetter kapitlet med lignelsen om talentene. Du vil settes til ansvar for hvordan du har brukt de gaver Gud har gitt deg. For Gud har gitt oss både naturgaver (evner) og nådegaver. Han har gitt oss dette for at vi skal bruke det. Da håper jeg han kan si til deg: Vel gjort, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din Herres glede. Det var en som fikk en annen beskjed fordi han ikke hadde brukt det Gud hadde gitt ham. Den siste delen av Matteus 25 handler også om dommen. Og her snakker Jesus om hva vi har gjort mot være brødre og søstre. Alt dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. Hva du og jeg gjør mot andre mennesker skal vi stå til ansvar for. Er du sur og har motvilje mot andre mennesker, så har det med ditt forhold til Jesus å gjøre. For det du gjør mot andre, det gjør du mot han. Det å tro på Jesus er ikke en billig forsikring for å slippe å ta ansvar for hvordan vi lever, og for hvordan vi oppfører oss i forhold til hverandre. Tvert imot, det er en inspirasjon til å leve rett. Det er en hjelp til å klare det vi ellers ikke ville klart. Du har ansvaret for ditt liv, og for utfallet av Guds dom. Men så er det også slik at vi av og til virkelig ville, og vi har forsøkt å gjøre det vi opplevde som Guds vilje, men vi fikk det ikke til - vi mislykkes. Ingen ting ble slik vi hadde tenkt. Da skal du vite at Gud ser til ditt hjerte. Han så at du ville, og det er det han forholder seg til. Hvis du er lat, og ikke gidder å gjøre noe for Gud, hvis du ikke vil bruke dine evner og gaver - da tror jeg ikke Jesus blir noe videre glad for det. Men hvis du var villig, hvis du prøvde, da vil han belønne din villighet til å følge han. Hvorfor heter det evig dom? Jo, fordi når dommer er avsagt, når du har fått frifinnelse eller dom, da kan du ikke anke. Du kan ikke få saken tatt opp på nytt, dommen er endelig, og den er evig. Det finnes to veier ut av dommen. Mange ønsker seg en tredje mulighet. Av og til har jeg ønsket at jeg kunne si som Jehovas Vitner at Harmageddon kommer, og så ferdig med det! Etter det så er det enten evig salighet, eller ikke noe. Det er bare en hake ved dette - det stemmer ikke med Bibelen. Det finnes to veier etter dommen. Det siste verset i Matteus 25 forteller dette med all tydelighet: Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. Himmel eller helvete, valget er vårt. Og det som er så fantastisk er nettopp at valget er vårt. Hvis du velger Jesus Kristus, da har du allerede blitt frifunnet og Guds himmel står klar for deg. Vil du lese litt om denne Guds himmel, så slå opp i Åp 21:4-7 og Jes 35. Hva er målet? Hvis vi skal benytte Hebreerbrevets språkbruk en stund, så vet vi at før småbarna kan begynne med fast føde, tung kost, så har man en periode med bare melk. Deretter er det en mellomperiode med grøt, før man går over til grovbrød og "fete retter". Dette kapitlet er en slik mellomperiode med grøt. To grupper kristne
Bibelen tar opp mange ting som har med vårt liv å gjøre. Jeg har sett en del stressa kristne som må få til det ene og det andre fordi Bibelen snakker om det. Så blir det et krampaktig kristenliv. Men jeg ser også en gruppe kristne som ikke tar ting så høytidelig. De er kristne og har det trivelig. Hvis vi er gode og snille med hverandre så er alt greit. Jeg tror begge disse gruppene har forspist seg på åndelig føde som de ikke var modne for. Noen har forspist seg på snillhet, uten å se sammenhengen, så blir de også slappe med sitt kristenliv. Mens den andre gruppen har gått rett på fast føde og fått "magekramper". For før vi kan få ting til å fungere i våre liv, så må vi søke Gud. Vi må få det rette mål for våre liv. Hva er vårt mål? Hva er ditt mål?
Det står i Hebreerbrevet 5:13-14 hva som er fast føde; Kunnskap i rettferds ord, og evne til å skille mellom godt og ondt. Er da målet å leve rettferdig? Er målet å leve hellig, ha et godt liv, være lykkelig, kunne skjelne mellom godt og ondt? Hva er målet? Jeg tror mange kristne lever uten å ha målet klart for seg. Jeg har en datamaskin, likevel er det slik at jeg ikke har noe greie på data. Hvordan maskinen fungerer, aner jeg ikke. Nå om dagen strever jeg voldsomt med å finne ut hva slags maskin det er jeg har. Det jeg kan, er bare å bruke et par programmer. Så får jeg litt hjelp av og til av folk som kan dette bedre enn meg, når jeg står fast. For en tid siden lånte jeg et hefte som førte til stor fornyelse i bruken av det ene programmet. Ofte føler jeg at vårt forhold til Gud og Guds rike er på samme måte som mitt forhold til data. De store linjene kjenner vi ikke til. Han som står bak alt sammen kjenner vi dårlig. Det vi kan er et par "programmer". Så lenge vi holder oss til det vi kan, går alt greit. Så kan det hende at vi får låne et hefte og opplever fornyelse gjennom det. Men hva er målet med ditt liv? Målet med mitt liv er ikke å leve hellig. Målet er ikke å være rettferdig, å bli lykkelig osv. Men alt dette tror jeg vil falle på plass på vei mot det som er målet. Ære av mennesker
Selv om det kanskje ikke er noe uttalt mål, så liker de fleste av oss å få ære av andre mennesker. Vi vil gjerne bli respektert. Det føles godt når andre roser oss. Det er riktig å rose hverandre, vi skal gi hverandre ære - det er viktig. Bibelen sier også Kappes om å hedre hverandre. Vi skulle vært flinkere til det. Men hvis du søker ære av mennesker, da er ditt mål feil. Det er ikke noe som er så usikkert som menneskers ære. Jesus ble hyllet som om han skulle ha vunnet gull i samtlige OL-grener, og bare en uke etter denne hyllesten spytta de på ham og drepte ham. Slik kan menneskers ære være. Noen kristne arbeider virkelig hardt og samvittighetsfullt på arbeidsplassen. Det er flott. Vi skal gjøre vårt arbeid som om det var for Gud - og kanskje det er det?! Men det er også noen kristne som får stor ære av sine arbeidskamerater for den innsatsen de gjør, uten at noen vet at de er kristne. De har arbeidet sammen i årevis uten at det har kommet fram hva den kristnes mål er, annet enn å gjøre et godt arbeid. Guds ære
Hva er ditt mål i livet? Hvis du ikke vet det, da tror jeg du vil "forspise" deg på en eller annen måte når du tar til deg av den faste føden fra Guds ord. Målet det er å ære Gud. Når du søker Guds ære, vil det du gjør ha de rette motiver. Da blir det selvfølgelig fint og godt når du får menneskers ære, men det blir ikke viktig. Det viktige er å være til ære for Gud, og få hans ære. For vi kan også få ære av Gud. Jeg vil ære den som ærer meg, sier Gud i sitt ord. Efeserbrevet sier at vi skal være til pris og ære for Hans herlighet. Den innsatsen du gjør i menigheten gjør du for å ære Gud, ikke fordi du synes du må, eller fordi noen må gjøre jobben. Vi vil ære Gud som satte sin menighet på jord, og gjennom den sprer sitt budskap om frelse og frihet for alle mennesker. Den innsatsen vi gjør i arbeidslivet gjør vi også for å ære Gud, som gir oss kraft og helse til å kunne arbeide. Lev ditt liv til Guds ære. Lær å kjenne "hjernen" bak det hele - ikke bare et par "programmer". Vi har mange spesialister på forskjellige programmer i Guds rike. Noen vet hvordan gudstjenesten burde være, noen har spesialisert seg på helbredelse, helliggjørelse, synder osv. Vi trenger ikke flere spesialister, men mennesker som tror på Gud og som lever nært Han. Mennesker som lever for å ære Gud, det er hva vi trenger. Hva søker du med ditt liv? Søker du ros av mennesker, søker du å få tilfredsstilt dine behov, eller søker du Guds ære? Lær Gud å kjenne
Jeg tror det viktigste i tiden fremover blir å lære Gud å kjenne. Alle de forskjellige tema, er sikkert flotte (jeg både har prekt, og kommer til å preke, over flere av dem), men da må vi ha målet klart for oss. Vi vil lære Gud å kjenne, vi vil komme innfor Han. Vi vil ære Gud med våre liv. Motivet for det vi gjøre er Guds ære. Og når vi kommer nær Gud da er det noe som blir levende i oss. Vi kan kanskje ikke helt forklare hva det er, men det gjør stor forskjell i våre liv. Det er en ny dimensjon, noe hellig og evig. Jeremia 29:13 sier: Dere skal søke meg, og dere skal finne meg, når dere søker meg av hele deres hjerte. Faktisk så er det ikke bare så passivt at han vil la seg finne, dersom noen gidder å søke han. Gud kaller oss inn i sin nærhet. 1. Mosebok 3:9 forteller at Gud Herren kalte på Adam og sa: Hvor er du? Hvor er du? Hvor er dine tanker? Hva er ditt mål? Han spør etter oss fordi det er noe han vil oss. Han vil ha deg og meg inn i sin nærhet. Være normal
Mange kristne har dessverre ikke noe høyere mål enn å bli normale. Vi skal være som alle andre. Paulus irettesetter de kristne i Korint fordi de nettopp var som alle andre. De var normale og vandret på menneskelig vis. 1. Kor 3:3. Gud har en større plan for deg om meg enn at vi bare skal være normale eller bli bedre mennesker. Han vil at den samme kraft som oppreiste Kristus fra de døde, skal strømme gjennom oss. Å bli normale, som alle andre, det er ikke bra nok. Vi skal bli lik Kristus. Gud kaller oss inn i sin nærhet for at vi skal bli lik Han. Bli lik Jesus
Det er jo sånn at dem vi er sammen med påvirker oss. Ektefeller bli mer og mer lik hverandre. Vi bli mer og mer lik dem vi er mye sammen med over tid. Hvis du har som mål å bli lik Kristus, da sier det seg selv hvem du bør være sammen med! Når Moses kommer ned fra fjellet så stråler hele hans ansikt. Hvorfor gjorde det det? Jo, fordi han hadde vært sammen med Gud og fått noe av hans skinn over livet sitt. For at vi skal kunne ta til oss og leve i de dype sannheter vi finner i Guds ord, det hebreerbrevet kaller "Fast føde", så må vi se disse tingene i rett forhold. Målet er ikke å bli en mester i rettferds ord, men å bli Jesus lik. Målet er ikke å bli en mester i å skille mellom godt og ondt, men å bli lik Jesus. Og hvordan blir jeg lik Jesus? Ved å være sammen med ham! Hvordan er vi sammen med Jesus?
I avslutningen av dette kapitlet skal vi nevne tre måter å være sammen med Jesus Kristus på. Det er ikke meningen at man kan velge en av disse, men at alt dette skal fungere i ditt og mitt liv. - Jesu Kristi legeme på jord er menigheten, Guds menighet. Derfor er det å være aktiv i menigheten en måte å være sammen med Jesus på.
- Guds ord, Bibelen, er så nært knyttet til Jesus at Johannes kaller Jesus for Ordet. Derfor kan vi være sammen med Jesus ved å lese i Bibelen.
- Bønn er å snakke med Gud. Gjennom bønnen har vi derfor også kontakt med Jesus.
Vær sammen med Jesus på forskjellige måter, og du vil bli mer og mer lik han. Og den kraft som oppreiste Jesus fra de døde blir mer og mer levende og virkekraftig i deg. Rettferdighet Rettferds ord, eller rettferdighet/rettferdiggjørelse er tema for dette kapitlet. Det høres jo greit ut, det har vi fått med oss før - tenker mange. Luther prekte jo en del om rettferdiggjørelse ved tro. Og mange predikanter etter han har prekt om det samme. Men når jeg har hørt kristne prate sammen om rettferdiggjørelsen, så hører jeg de sier at dette er kjent stoff, men den videre samtalen avslører at det er mye her de ikke har fått med seg. Vi må også huske på at det er forskjell på kunnskap, og kunnskap som blir levende i oss. Der Luther fikk problemer med sin egen kirkes lære, og oppdaget at rettferdiggjørelsen skjedde ved tro, det var mens han arbeidet med Romerbrevet. Slå derfor opp i Paulus' brev til romerne. Guds rettferdighet
Hva handler Guds rettferdighet om? Når vi ser i Det Gamle Testamente ser vi at Gud er rettferdig i seg selv. Rettferdighet er en egenskap ved Gud. Han er rettferdig, og alt hva Han gjør er rettferdig. I Moseloven får vi åpenbart Guds bud. Den som lever etter Guds bud er en fullkommen rettferdig mann. Den som bryter Guds bud, er en synder. Og Gud, som er rettferdig, dømmer synderen. Nå burde det "ringe noen bjeller" hos oss. For ingen klarer å leve fullt og helt etter Guds bud. Hva blir da konklusjonen på det? Konklusjonen blir det Paulus sier i Romerne 3, siste delen av vers 22 + vers 23. Der står det: For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Alle har syndet, ingen av oss kan slå seg på brystet å si: "Her ser du gutten som fortjener ære av Gud. For det med Guds bud, det er noe jeg kan, og det lever jeg i." Det vi kan si er at vi ønsker å leve etter Gud bud. Vi har alle syndet, og dermed står vi egentlig under Guds dom. 1. Joh 1:8 sier Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv. For alle har jo syndet. Egentlig fortjener vi å få den lønn som synden gir. Men helt ufortjent viser Gud oss en annen side av sin rettferdighet. Han ikke bare er rettferdig, men han også gjør rettferdig. Rom 8:33 sier at Gud er den som rettferdiggjør. Rettferdig = Oppreist
Da er det viktig at vi vet hva det betyr. For det første så er synd og rettferdighet motsatte ting. På samme måte som sort og hvitt. Ingen ting kan være både sort og hvitt samtidig. Ingen ting kan være både lyst og mørkt. Bibelen sier at Gud er lys, i ham finnes det ikke noe mørke. Hvorfor det? Jo, fordi han er rettferdig. Grunnbetydningen av ordet rettferdig kan vi blant annet beskrive som rett, eller oppreist. På samme måte som synden bl.a. er det nedbøyde. Og vi er ikke både oppreist og nedbøyd samtidig. Fisketur på glemselens hav
Hvis du har gjort noe dumt, eller sagt noe dumt, og føler deg elendig. Så kan vi tenke oss at den du har gjort dette mot, kommer til deg og sier: "La oss sette en strek over det her. Jeg er glad i deg og tilgir deg." Da blir du løftet opp. Det du har gjort er ikke ugjort, men det er tilgitt og ute av verden. Når du møter dette mennesket igjen, så maser du ikke videre om hvor dum og elendig du er, som har sagt og gjort både det ene og det andre. Hvis du aldri skal skjønne at det er tilgitt og ute av verden, da blir det tungvint å treffe deg. Det er det samme maset hver gang. Sånn er vår oppførsel overfor Gud ofte. Gud har reist oss opp. Han har gjort oss rettferdige, men vi maser om hvor syndige vi er. Men vi er jo ikke syndige, for Gud har gjort oss rettferdige. Alle de gamle råtne syndene har han kastet i et hav som heter glemselens hav. På det havet ligger det en båt å gynger på bølgene. I denne båten sitter du og fisker. Hvor mange ganger har ikke du tatt fram ting som Gud har tilgitt og glømt. Ting du har gjort som gnager rundt i ditt hode. Gud har tilgitt det og kastet det i glemselens hav, og der er det faktisk fisking forbudt (Skal du fiske, så dra over til nådens hav - der får du finere fisk). Har Gud tatt din synd, så har han gjort det. Da er du rettferdig, ikke en synder. Vi skifter navn
I Romerbrevet 5:8-9 står det: Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. Den gangen du var en synder, gjorde Jesus noe for deg slik at du isteden for å være en synder skulle bli rettferdig. Vi skal også ta med oss vers 10 For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt Du kan ikke være forlikt/forsonet eller venn med en fiende. Det er motsatser. Hvis dere har blitt venner, da er dere ikke lenger fiender. En synder er ikke forlikt med Gud, men han kan bli det, og da skifter han navn, fra synder til rettferdig. Da er det også viktig å se at det å være rettferdig ikke betyr at alt vi gjør er så glimrende bra, men det betyr at Gud har tilgitt oss, og da er vi fri! Frihet og nåde
Du er fri fra synden. Uansett hva du har gjort, så er du fri. Jesus har satt deg fri fra syndens og dødens lov. Han har erklært deg rettferdig. Han har tatt alt det dumme du har gjort, all din synd, du har den ikke lenger - du er fri. Dette at vi er blitt kvitt synden på denne måten, det at vi er blitt venner med Gud, det kalles nåde. For det er umulig for oss, og det er ikke fortjent, men for Gud er alt mulig. Gud gir oss dette som sin gave. Mer synd- Større nåde
Hvis vi tenker litt videre, så er det jo fornuftig å tenke seg at jo mere synd vi har, jo større blir nåden. Denne tanker var ikke fremmed for Paulus heller, derfor starter han neste kapitel, Rom 6, på følgende måte: Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden, skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større? Det kan jo høres greit ut det, men Paulus fortsetter: Langt ifra! Vi som er døde fra synden hvordan kan vi ennå leve i den? Vi skal ikke lenger leve i synd. Den som lever nært Gud synder mindre og mindre. Det er dette som kalles helliggjørelse. Hva er synd?
Vi skal være klar over at synd ikke først og fremst er knyttet til enkelt-handlinger, men til ditt og mitt forhold til Gud. Det har å gjøre med hvilket mål du har for ditt liv. Hva er ditt mål? Det var tema for forrige kapitel. Hvis du har bestemt deg for å leve med Gud, du vil være til ære for Han, du vil leve nært Gud, da bommer du ikke på målet. Det å bomme på målet er en av de vanligste forklaringene på ordet synd. Den som lever med Gud bommer ikke på målet, men han kan snuble litt under veis. Det å være en synder er å ha et ødelagt forhold til Gud. Når vi har et ødelagt forhold til Gud, da bryter det oss ned, vi blir nedbøyd - men Gud løfter oss opp og gjør oss rettferdige. Det at du er rettferdig er ikke ditt verk. Det at du ikke er en synder, det skal ikke du få ære for. Det er Guds verk i oss. Fri fra syndens makt
Selv om du er gjort rettferdig, så hender det likevel at både du og jeg gjør synd. Men vi blir ikke syndere for det. Du blir en synder dersom du faller bort fra Gud. Slik er det fordi det å være en synder er å leve borte fra Gud. Men det er klart at det risikerer du å gjøre dersom du gjør synd uten å gjøre opp dette og be om tilgivelse. Men når du har målet klart for deg: Du vil leve nært Gud og ære Han, da vil du aldri bli en synder igjen, for du er gjort rettferdig og i den rettferdiggjørelsen vil du leve. Synden har ikke lenger noen makt over deg - du er fri. Paulus sier jo nettopp dette i Rom. 6, at vi er å regne som døde for synden. Jesus har vunnet seier over syndens og dødens makt, derfor er vi ikke lenger nødt til å synde. Gud ser deg - gjennom et filter
Hvis du skal velge ut noe fra dette kapitlet som du vil huske da må du velge ut det som kommer nå: Når Gud ser på deg, og du har valgt Jesus Kristus som herre i ditt liv, da ser Han deg gjennom Jesus Kristus. Det blir som et filter. Dette filteret fjerner all synd og urenhet. Så Gud ser det fullkomment ren, uansett hvor elendig du føler deg. For Jesus har tatt det bort, og du er fri. Å skille mellom godt og ondt Dette kapitlet handler om de seks siste ordene i Hebr. 5:14: Å skille mellom godt og ondt. Det høres jo enkelt ut det også, men jeg tror vi ofte trenger en gave til å se ting i større perspektiv, i sammenheng. For at vi skal kunne skille mellom det gode og det onde, må vi ha et helhetlig og langsiktig syn. Noen ganger er det lett å skille mellom godt og ondt, mens andre ganger er det vanskelig å vite hva som er hva. Noen ganger kan til og med det som er ond se godt ut, i første omgang. Da skjønner vi hvor viktig det er å kunne skille mellom det gode og det onde. En bit eller helheten?
Tenk på musa som du kanskje har i kjelleren. En dag ser den at du legger fram et deilig liten ostebit. Det var et snilt menneske, tenker den, og snuser på ostebiten. Men akkurat i det den skal til å ta en bit, smekker fella over den. Det som virket så flott var en dødelig felle. Noen ganger tror jeg vi bare ser en bit, og den biten kan se bra ut, men hadde vi sett litt mer, så ville vi sett at dette ikke var godt. Gaven til å se mer, eller som Bibelen sier; gaven til å skille mellom godt og ond, er enormt viktig. Denne gaven ligger latent i oss alle, vi kan øve den opp står det i vers 14. Vi kan øve den opp ved bruk. Dette er ikke noe som skjer over natten. Det er noe som kommer og styrkes gjennom flere år sammen med Herren. Å prøve ånder
Denne gaven til å skille mellom det gode og det onde, er den samme gaven som 1. Korinterbrev 12:10 kaller å prøve ånder. For hensikten med å prøve ånder er nettopp å skille mellom det gode og det onde. Oddvar Tegnander skiver i sin bok om Den Hellige Ånd at det "å prøve ånder" betyr å se bakenfor det ytre, innover mot det indre eller evnen til å skille mellom det som er fra Gud og det som ikke er fra Gud. Dette er en mer direkte oversettelse fra gresk, og da ser vi tydeligere likheten. Det handler altså om å skille mellom det gode, det som er av Gud, og det onde, det som ikke er av Gud. Alle kan dette
Det som da blir spennende er at Hebreerbrevet tydelig viser oss at dette kan vi øve opp. Det er ikke bare gitt til noen utvalgte profeter. Det er gitt til alle som er blitt "Åndelig voksne". Det å være "åndelig voksen" handler da ikke om alder, men om hva du har tatt til deg fra Gud og Hans ord. For den som bare tar til seg av det grunnleggende (melken), han er ikke moden for denne gaven. Men den som har gått videre vil kunne skille mellom godt og ondt. En viktig gave
I den tiden vi lever i nå, er det knapt noen gave som er viktigere enn denne. Det er press fra alle kanter. Det er læremessig press. Vi må henge oss på trender, hva som er "in" å mene. Vi ser hele tiden strømninger i kristen sammenheng. Ofte er det helt greit. Det er bare forskjellige sider av evangeliet som blir fokusert til forskjellige tider. Men vi har også usunne strømninger, som er opptatt av hva som er populært. Det er viktig at vi midt i alle lærdommer og strømninger kan skille mellom godt og ondt, og at vi holder en stø kurs ut fra Bibelen. Gode og onde makter
1. Tim 4:1-2 sier noe om kommende tider - kanskje det er nå? Der står det iallfall: Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. Det er ikke så ofte vi står ansikt til ansikt med onde ånder. Det er ikke så ofte vi hører de tale heller. Men det betyr ikke at de ikke finnes. De fleste av oss hverken ser eller hører åndene, men likevel prøver de å påvirke oss. De fleste av oss ser ikke Gud med øynene eller hører Han med våre ører, men likevel vet vi at Han finnes. Vi tror på Han og vi har opplevd Han i våre liv. På samme måte som gode makter finnes, så finnes også de onde. Det onde som vil påvirke oss kan ifølge Bibelen være på flere områder som; lære, moral og tro. Det gjelder altså hele vårt liv. Derfor er det så viktig at vi øver oss opp til å skille mellom det som er godt og det som er ondt. Men hvordan vet vi hva som er hva? For det går jo ikke på hva jeg føler er godt, det kan jo ofte vise seg å være feil. Lær det grunnleggende og lev i det
Når vi sier at det å skille mellom godt og ondt er for de voksne, så er det fordi vi må ha et solid grunnlag for å kunne vite hva som er godt. Vi må ha lagt bak oss det grunnleggende, ikke fordi vi har glømt det, men fordi vi har bygget et så solid grunnlag for vårt kristenliv at dette er en selvfølge. Vi må kjenne Gud, vite hva som er målet for vårt liv, vi må ha kunnskap i Guds ord, og vi må ha en vilje som er underlagt Jesus Kristus, vår Herre. De grunnleggende ting må være en selvfølge for oss: - Vi må ha omvendt oss fra døde gjerninger
- Vi tror på Gud
- Vi har latt oss døpe, slik Bibelen sier
- Vi praktiserer håndspåleggelse
- Vi vet at de døde skal stå opp en dag
- Vi vet at vi den evige dom kommer, da vi skal stå for Guds trone
- Vi vet hva som er målet for vårt liv
Vi har oppdaget rettferdiggjørelsens under i vårt liv. Da er vi på vei til å kunne øve oss opp til å skille mellom godt og ondt. Alle de punktene som er listet opp her, har vært en del av dette heftet. Les gjennom det en gang til, og la dette feste seg i deg. Jeg håper aldri vi kommer fram til at vi er fornøyd med det vi har sett og erfart, slik de tydeligvis har gjort både de som mottok Hebreerbrevet og menigheten i Korint, som Paulus skriver til. Det er så fantastisk mye mer å hente fra Gud og Hans ord. Fast føde finnes det mye av både innenfor emner som forsoningen, pakten og mange flere. Jeg vil gjerne videre, jeg vil gjerne ha mer. Sug til deg av det Gud gir, så du vokser åndelig, og ikke bare blir en forvokst "småunge". | 
