|
Er
kirken fordømmende og ubarmhjertig?
Av Jan
Solberg Valdres
Det
er ganske sterkt å se sannheten i hvitøyet noen ganger. En spade er dog
en spade. Men det blir mye bråk når noen kaller en spade en spade. Da
trengs barmhjertighet. Det er ikke sunt å plukke fliser ut av vår brors
øye før vi har tatt ut bjelken av vårt eget øye. Sannheten har mange
sider, og det er store spenn mellom de ulike sider.
Et
av de største spenn som finnes i Jesus Kristus er spennet mellom Nåde
og Sannhet. Jesus er full av begge deler, Nåde først og så
sannhet. Jeg har vært klokker og kirketjener, og har ført kirkebøker i
flere år. I kirkebøkene står det en rubrikk der en registrerer
gjennomførte skriftemål. I tiden jeg arbeidet i kirken var det ikke ett
eneste skriftemål. Heller ikke i årene før meg. Å skrifte er å
bekjenne sitt personlige ansvar der en ikke tenkte eller handlet i
kjærlighet. Der en bommet på målet for livet.
 Da
min far lå for døden kjørte jeg gjennom Begnadalen for å besøke ham. Da
ledet den Hellige Ånd meg til å stoppe bilen og gå ut på en hengebro over
en svulmende, frådende Begna, midt i vårflommen. Ingen annen vei over
elven var mulig. Ute på den gyngende broen som hang med hele sin tyngde
mellom de to brohodene, fikk jeg i mitt nytestamente «Det er ikke frelse
i noe annet navn enn i Jesus». Broen var et bilde på Jesus. Det ene
brohodet het «Nåde». Det andre het «Sannhet». Under frådet elven full
av møkk fra vårflommen. Den het «miskunn». Alt som kommer frem i
sannhetens lys blir dratt ut i denne floden av miskunn og ført ut i
glemselens hav. Gud er barmhjertig. Gud glemmer. Det er det ordet
«miskunn» betyr. Det fikk jeg vite senere. Siden har denne broen blitt
pusset opp, mens andre broer har blitt revet.
Når
jeg har nevnt mine synder - mitt personlige ansvar i konkrete situasjoner,
- i nærvær av en tredjeperson, har det ført meg i dyp kontakt med min
synd. Og jeg har samtidig erfart en varme, en barmhjertighet og
kjærlighet som ikke trykker ned eller fordømmer. Jeg har møtt Guds
raushet. En gang da jeg hadde skriftet, tegnet presten korsets tegn på
pannen min, mens hun tilsa meg syndenes forlatelse. Da strømmet det en
sterk varme gjennom fingrene hennes og inn i min panne. Jeg skjønte at
det er dyp realitet i at Jesus hadde tatt mine synder på seg. De var
slettet. Og all følelse av skam kunne jeg la fare. Jeg var fri. Gud
har skapt meg, i sitt bilde, og ser også det store potensialet til godt
som fins i meg. I Hans lys vet jeg hvem jeg er. Så inderlig høyt
elsket og villet, at Han gav seg selv for meg. Billig var det ikke å bøte
for de dype sårene vi forårsaker. Han tok det på seg for at vi skal
kunne velge å være i Hans nærvær fra nå av og til evig tid.
Dette har gjort at jeg lettere enn før ser andre, og kan møte folk med
større raushet. Jeg fant også at jeg har ansvar for mine ukjærlige
reaksjoner på andres synder mot meg.
En natt for ca. 3 år siden drømte jeg at en
brødbit kom mot munnen min, Jeg åpnet munnen og brødet passerte ned i
magen. Da kjente jeg med det samme en sterk utvidelse av brystet rett
over hjertet. Jeg trodde nesten brystet skulle sprenges. Brødet var
nattverdbrødet. Møtet med Jesus som gav seg selv for oss vil gi meg et
kjøtthjerte der det før var et hardt hjerte av stein.
Jeg
vet at jeg er helt avhengig av Guds kjærlighet og av Hans Ånd for å kunne
komme over gamle synder og sår som splitter meg fra Gud og fra andre
mennesker. Det må bli kontakt mellom mine konkrete synder og sår og
henholdsvis Jesu` blod og Jesu` sår. Og jeg må tilgi de som har såret
meg. Kjærligheten dekker over en mengde med synder. Og kjærlighetens
kilde er i Gud, og kommer til oss fra Ham og flyter mellom oss mennesker.
Det nye livet Han gir er et kjærlighets fullt liv.
 Vårt
samfunn er preget av mye baktalelser og mistro til hverandre. Det er
ofte lite raushet og forståelse. Det er ofte lite nåde inn i våre egne
liv. Og det er ofte lite sannhet. Syndserkjennelse og rett anger, som
ikke undergraver vårt verd som mennesker, men som åpner for kjærligheten
- er en gave fra Jesus som forløser oss, for det er
det Han vil. Vi kan lese om Jesus i bibelen og lære å kjenne
Ham. Be om at den Hellige Ånd må vise oss Jesu` hjertelag for oss. Og vi
kan åpne våre hjerter i tillit og tro så Han kan bo der Han aller helst
vil - i våre hjerter. Han vil gi seg selv og sin kjærlighet til oss – om
vi tillater Ham, og Han lengter inderlig etter at vi av fri vilje gir
oss selv til Ham i kjærlighet. Jesus sier ”Se jeg står for døren og
banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham
og holde måltid med ham, og han med Meg” Åp. 3.v20.
Vil du si
ditt ja og åpne? - det blir et festmåltid!
Fred og Glede!
Av Jan Solberg Valdres
|
