Samfunn på avveier
 For
en tid tilbake tok forhenværende direktør Trosvik i Valdres
næringsutvikling fram et stadig mer omfattende forfall i lederskap. Det
er vel nødvendig med fallskjerm for noen og enhver når det som betyr noe
er å sikre sin egen framtid.
Vi har fått en stadig mer ego og pengestyrt kultur der forvaltning og
tjener sinn får stadig mindre betydning. Der er mange unntak heldigvis,
og mange har et annet verdigrunnlag. Men det er stadig flere som lurer på
hvorfor vi lever og hva nå meningen med det hele er. Vi lever i et
samfunn der standarden er i ferd med å rakne. Hvorfor er noe bra og noe
dårlig? Hvis det føles godt for meg, så er det vel bra? Vi ligner kong
Salomo som utprøvde all luksus, byggverk, mat og kvinner, og som endte
opp med å forkynne at alt er tomhet og jag etter vind. Det sa en meget
vis og kunnskapsrik person. En professor skrev nylig i Aftenposten om
vestlige menneskers tro på opplysning og kunnskap som middel til å oppnå
fred og frihet. Han hadde neppe tatt inn over seg den stadig sterkere
rotløshet som brer seg på tross av økende kunnskap.
Slik vil det være dersom vi ikke er fast forankret i det faktum at vi
er villet og ønsket. Vår verdi er i at der er en som elsker oss. Vi må
vite i vårt hjerte at det er en mening i vår tilværelse. Ellers vil vi
stadig fylle oss med erstatninger for denne vissheten, eller lete etter
noe som kan fylle vakumet. Vi kan glemme det ved å stresse med mye arbeid
og prosjekter. En sydenreise til, et basehopp, en skikkelig fest, en ny
bil, den jobben en har drømt om, eller underholdning fra TV. Vi ligner
veps om høsten.
En motkultur har vi i ”tilbake til naturen” bølgen. Noen har virkelig
vendt tilbake til det enkle liv og de enkle gleder – i familie, i arbeid
og kontakt med naturen og hverandre. Men de som nøyer seg med dette er
relativt få. Så har vi alle dem som skal ha tømmerhytte på Beitostølen
eller andre kjente steder. Sprakende peis ild som kaster sitt lysskjær på
laftetømmeret og lukten av tyri. Men hytta er på minst 120 m2 med
varmekabel på badet og i oppkjørselen. To fluer i en smekk. Og uten kav
og mas er det heller ikke å komme opp for en weekend.
Erstatningene våre kan aldri mette det dype behovet vi har. Jeg tror
vår Skaper også kalt Far, ser på oss med lengsel. Han lengter etter at
vi skal komme til Ham. Det er fra Ham all kjærlighet og bekreftelse
kommer. Den kjærlighet og trygghet som skal være vårt ankerfeste, vår
identitets grunn. Fremdeles er det noen som bærer det gamle symbolet med
et anker gjennom et hjerte. Forankret i Guds hjerte. Han skifter ikke,
er ikke lunefull. Hans kjærlighet er den samme. Og kjærligheten tar
ikke slutt! Han har vist oss sin kjærlighet ved å gå inn i vår verden som
et menneske. Likevel var Han i fullstendig ubrutt kjærlighets relasjon,
underordning og hengivelse til Faderen. Han gjorde alt i kjærlighet. Og
Han gav seg selv frivillig i kjærlighet. Derfor har symbolet med hjertet
og ankeret også korset i seg. Kjærligheten er sårbar. Derfor koster
forsoning mye. Tenk deg hvor mye smerte en far eller mor har som ser
barna sine gå vekk fra seg, vende ryggen til, og gjøre det som bryter
ned og forringer sin verdi som mennesker. Vi er skapt i Guds bilde – til
å ligne Ham! Og vi begynner å ligne Ham når vi speiler oss i sannheten om
hvem Han er. Men vi har dyrket det skapte og ikke Skaperen. Den største
synden er faktisk det å ikke å tro Ham. Du skal elske Herren din Gud over
alle ting, og din neste som deg selv. Men alt dette har Han båret på
seg, i sin egen kropp. Derfor kan vi komme slik vi er, som den
bortkomne sønnen, og bli mottatt med klem og gledestårer, få nye rene
klær og gå inn til festen Han lager til for oss.
Jeg går og venter på tiden for oppfyllelsen av bønnen ”Fader Vår”. Den
starter som kjent med ”Fader vår, du som er i himmelen. La ditt rike
komme, la din vilje skje på jorden slik som i himmelen.” Måtte vi
virkelig få ta inn at vi har en Far i himmelen. At vi er Hans barn –
ønsket og villet av Ham. La oss gi oss selv til Ham, slik Han lengter
etter at vi skal gjøre av vår frie vilje som Han så høyt respekterer. Det
er vår frie vilje som gjør oss til mennesker – skapt til kjærlighet. La
oss be Ham om at Han må komme inn i vårt hjerte og at Han må gi oss sin
Hellige Ånd, den ånd som kjenner Faderen og Sønnen Jesus. Da vil Han
rense oss fra all urett, og gi oss mening med livet, og virke sin vilje
gjennom oss, slik at Hans vilje skjer på jorden slik som i himmelen.
For noen år siden drømte jeg om en liten gutt med grønn genser som løp
rett opp i armene mine. Idet jeg slo armene mine rundt ham, kom det en
slik varme gjennom den gutten at hele kroppen hans vibrerte. Jeg brøt
spontant ut ”Jesus”, for bare i ham har jeg funnet slik kjærlighet. Et
år senere var jeg på et kristent sommerstevne. Der møtte jeg en gutt i
grønn genser. Han fortalte om et godt familie liv og et godt forhold til
sine foreldre der han ble bekreftet og veiledet i frihet. Etterpå kom en
engelsk ungdomspastor med en tale der han fortalte om hvordan hans rolle
var å bekrefte de unge og gi dem frihet og ansvar, og mykt rettlede. Det
ble invitert til forbønn for de som trodde de skulle ha en funksjon i på
lignende måte velsigne unge mennesker. Jeg følte jeg skulle frem, selv
om jeg ikke forstod da at jeg skulle ha noen slik funksjon. Under
forbønnen der et ektepar betjente meg, kom det en veldig varme gjennom
deres hender. Jeg ble fylt av varme, slik at hele min kropp vibrerte.
Jeg gråt som et barn, lenge, og all avvisning i mitt liv ble berørt av
Faderens kjærlighet. Mannen som bad for meg het Per, akkurat som min
far. Siden har jeg hatt en prosess i å la dette synke ned i livet mitt.
Sannheten skal gjøre dere frie, sa Jesus. Så høyt har Gud elsket verden,
at Han gav sin sønn den elskede, for at hver den som tror på Ham ikke
skal gå fortapt, men ha evig liv. Vi gjør vel i å ta evangeliet om Jesus
inn i våre hjerter og grunne på det.
av Jan Solberg
|
Diverse
Gjeste Innlegg
