|
MEIERINEDLEGGELSE, MARKEDSKREFTER OG EU –
HVA HAR KIRKEN Å TILFØRE?
 Den
første mai var det gudstjeneste ved meieriet på Fossheim. Og der var både
biskop og prester, leg og lærd. Fokuset kom ganske bra på at vi har ansvar
og må gjøre det gode, velge det gode. Men hvor er kraften til det? Er det
noen vits i det hele tatt å stampe mot. Markedskreftene er jo så enorme.
Og alle vet i dag hvordan det henger sammen i dagens samfunn. Vi er styrt
av pengene. De fleste avgjørelser som taes har mest mulig penger i kassa
som mål. Lavest mulig kostnader (i penger), og alt man tjener penger på er
lov, det være så nedbrytende som det bare vil. Og det er mange ledd som
skal tjene penger. Det er lønnsomt med lang transport, med utnyttelse av
billig arbeidskraft i andre land, med kort levetid på produktene og mest
mulig bruk og kast.
Nylig erklærte også Erna Solberg at hun tok mål av seg til å føre Norge
inn i EU. For å kunne gjøre det er det nødvendig med grunnlovsendring. Det
Nye Europa med enhet og samhold venter. Det er en god tanke med enhet. Men
opprettholdelse av vår materielle rikdom er antagelig hoveddrivkraft. Og
det spørs om vi med noen frimodighet kan videreføre Wergeland og
statsmennene på Eidsvoll`s ånd og intensjoner for nasjonen vår slik. Vi
oppgir mye av vår suverenitet og frihet – for det materielle, og for
politisk innflytelse i Europa. Norge som nasjon ble bygd på troen på Gud
som elsker hver og en av oss, og vår nasjon. Denne troen har som grunn at
om ikke Herren bygger huset, så bygger bygningsmennene forgjeves. Om ikke
Herren verger landet, våker vaktmennene forgjeves. Og dette om å søke Gud
og Hans rike først, med løfte om å få det vi trenger i tillegg. Det betyr
ikke nødvendigvis overflod, men det daglige brød – og trygghet hos en god
Far med omsorg for barna sine. Får vi overflod er det for å dele med
andre.
Hva er det vi egentlig trenger? Hva er det så mange i vårt folk i dag
lengter etter? Er det ikke det å være sett og elsket. Å få være nær andre
i kjærlighet. Å få leve et liv som gir mening. Men så mye av våre
relasjoner ligger i ruiner. Det er dype sår, og paradiset synes tapt.
Så kommer det et friskt pust fra Gud vår Far midt i dette. Vi har nylig
sett mennesker som satt ufattelig hardt bundet i et liv av narkotika,
brutte relasjoner og problemer. Og de vitner om en Gud som har sett dem og
lengter etter dem og virkelig har løst dem og fylt dem med sitt nærvær.
Jesus har ved sin hellige Ånd flyttet inn i disse menneskene med sin
kjærlighet, omsorg og forløsning. De har bare sett sine liv i Hans lys og
invitert Ham inn i sine liv. Og så gjør Han alle ting nye! Han gir ny
kraft og nye muligheter til å leve et annerledes liv. Og de vet at de er
elsket og villet og tilgitt. De får kjenne en Gud som ser dem i detalj, og
elsker og tilgir. Han ser det enorme potensial til godt som Han selv har
nedlagt i hvert menneske, og som kun kan bli helt når Han får flytte inn.
Han som vil leve i oss med sitt guddommelige liv, sin vilje og sine
muligheter også i vår svakhet. Da er ikke dop nødvendig lenger. Ikke
skinnsofa eller sydentur heller. De er takknemlige, og kan be om alt de
trenger. Gud blir stor når en får akkurat det en trenger til å betale
husleia i tide. Og når en kan spise sitt brød sammen med mennesker som er
glad i en.
Kan ikke Han som gjør dette i disse svake menneskene også gjøre det i og
med oss som sliter med Mammons tvang, både som enkeltmennesker og som
nasjon? Hvilke enorme muligheter til å gjøre nye og virkelig gode ting for
hver og en og for landet! Jesus kommer snart! Vi er på vei inn i Den
Hellige Ånds tid på jorden i oss og gjennom oss. Tiden da Han gir oss
kjøtthjerter som kan følge Hans vilje. La ditt rike komme, la din vilje
skje! Nå er tiden til å si Ja.
For det kan kun skje ved å si Ja til å ta imot kongenes konge, -
- Jesus, inn i våre hjerter.
Han er den Han sier Han
er. Og vi vil erfare det når vi sier Ja og gir Ham vårt hjerte. Med Jesus
som Herre i våre liv, i vår nasjons liv, da er vi frie. Virkelig frie.
Vi kan ikke tjene både Gud og Mammon. Jeg vil velge Gud, Han som frir
meg fra tvang og alt det som binder meg og bryter meg og andre ned. Det er
umulig for mennesker, men det er mulig for Ham, Jesus som har kjøpt og
betalt for meg. En ufattelig pris har jeg kostet Ham, kongen på et kors.
Det står kun på mitt frivillige Ja, og at jeg ser dette og tar det til
meg.
Jan Solberg Valdres
|
