En koalisjon av tro for Israel

Av Vidar Norberg

Jerusalem:Knesset-medlem Yuri Shtern vil ha en troskoalisjon av kristne og jøder for Israel. Derfor startet han Knessets kristne alliansegruppe. 12 medlemmer fra seks partier skal fremme dialogen mellom jøder og kristne.

-Knesset Christian Allies Caucus har alt skapt større forståelse for den plass som det israelsk-kristne forholdet bør ha i politikken. Resultatet er at både medier, Knesset, Utenriksdepartementet og ulike institusjoner ser på dette som noe normalt.

-Våre kristne venner er entusiastiske. Israels ambassader har fått mange henvendelser fra kristne som vil vite mer om Knessets kristne alliansegruppe. Verdenskirkerådet er imidlertid pro-arabisk og har vært veldig negativ. Deres sinne viser vel hvor viktig dette arbeidet er, sier Yuri Shtern hjemme på balkongen i en trafikkert gate i Jerusalem.

Kristendom er ikke noe fremmed for Yuri Shtern som flyttet fra Sovjetunionen til Israel i 1981. Møtet med den forfulgte kirke og arbeidet for at Israel ikke må bli isolert er de to drivkreftene bak Shterns engasjement.

-Jeg møtte sanne kristne både fra pinsevenner og den ortodokse kirke som ble forfulgt av sovjetiske myndigheter. Det var kristne med en tro som ikke var ødelagt av politikk og byråkrati og jeg deltok også på deres gudstjenester.

-Det kan ikke være slik at Israel står helt alene. I den jødiske historie har det alltid vært land som har støttet jødene. Gud har alltid skapt en ny alliert og jeg forsøker å finne ut hvem det kan være i den nye verden. I mange år trodde jeg at våre nye allierte ville bli Russland og noen tidligere sovjetiske land, men det er mindre oppnåelig nå enn for ti år siden. Jeg har imidlertid ikke mistet håpet om at de østeuropeiske og sentralasiatiske land fremdeles er bedre allierte enn vesteuropeerne. Men en annen koalisjon er judeokristne sivilisasjoner. Det er en koalisjon av tro. Man kan si troskoalisjon, sier Yuri Shtern.

Han vokste opp i et jødisk hjem uten tro i Moskva. I møte med mennesker og som aktivist fant han etter hvert den jødiske troen på Gud. Hans arbeid førte også til avhør av KGB, det fryktede sovjetiske sikkerhetspolitiet.

Felles bibel

-Hva er forbindelsen mellom kristendom og jødedom?

-Alle kristne vet at Jesus ble født av en jødisk mor og oppdratt i en jødisk familie. Alle hans brødre og etterfølgere var jødiske. Kristne tror på den samme bok som oss. De ti bud eksisterer kun i jødedom og kristendom. Denne verdinorm finnes bare i vår bibel og den er kun akseptert av kristne. Du finner det ikke i islam eller nye sekter. Dette er selve plattformen.

–Vi må skape en forståelse av felles røtter og verdier. Det betyr også at kristne trenger å komme til Israel for å få forståelse for sin egen sjel og vei.

–Jøder og kristne står nå foran den samme utfordring. Vi blir angrepet som én av det radikale islam og ulike terrorister, de fleste islamske, men også andre. De fornekter den judeokristne sivilisasjon. Det som skjer med Israel vil også forme de kristnes fremtid. Det er viktig å skape forståelse for at vi har felles røtter, tro og skjebne.

-Jeg tror ikke at det er jøder eller kristne som har gjort dette til en religiøs konflikt. Og du kan ikke bli stående i kampen mot en åndelig utfordring, bare ved bruk av teknologi, politisk fornuft og rasjonell tanke. Mot tro trenger du tro. En som er åndelig tom kan ikke konfrontere en åndelig utfordring fra andre, mener Shtern.

–I Verdenskirkerådet og i store europeiske kirker pågår det en dialog mellom kristne og muslimer som kanskje går på bekostning av dialogen mellom kristne og jøder. Har du merket noe til dette?

-Jeg tror det er mye hykleri i denne såkalte dialogen. De islamske lederne som vil føre en dialog representerer ikke det som skjer i den muslimske verden. Vi bør støtte moderate elementer innenfor islam. Men sannheten er svært ofte at dette bare er et positivt dekke for radikalisering, anti-kristne og anti-jødiske følelser som bare blir sterkere og sterkere blant den muslimske befolkningen, spesielt blant immigrantene i Europa. Denne dialog skaper en fin fremtoning av svært negativ utvikling.

-Jeg tror at denne dialogen kan gå på bekostning av den kristen-jødiske dialog. Uten at jeg kan si det sikkert, ser det ut til at den kristne dialogen med islam har fått en høyere prioritet, samtidig som antisemittismens kreft utvikler seg i Europa. Kristne ledere forsøker å polere sitt overfladiske forhold til islam og gjør ikke nok for å bekjempe antisemittismen, sier Shtern.

Et nytt Europa

-Synes du det er problematisk at folk, spesielt i Vest-Europa, ikke leser så meget i Bibelen? –Det er et felles problem. Den største forskjellen mellom USA og Europa er at amerikanerne er en nasjon som fortsatt tror på Gud, mens europeerne nå for det meste er sekulære. De har ikke noen moralsk begrunnelse for politisk handling, slik som i USA. Slikt blir latterliggjort i Europa. Dersom noen i Europa skulle tale som USAs president George W. Bush og nevne Gud eller kampen mot det onde i annenhver setning så ville han bli ødelagt av mediene, forkastet av intellektuelle og den offentlige opinionen, tror Shtern.

-Ville Israel hatt flere venner i Europa dersom de hadde lest mer i Bibelen?

–Jeg tror det, men det avhenger også hvordan man leser Bibelen. Den katolske kirke forbød folk å lese i Bibelen og Det nye testamente. Tilhengerne av Luther og Calvin endret mye av kirkelivet, men vi ser at Luther ble antisemittisk, mens Calvin var positive til jødene. Dette viser også at lærere som forteller hvordan man skal tolke Bibelen har stor innflytelse.

Et av målene for Knessets kristne alliansegruppe er at kristne skal bli bedre kjent med staten Israel og det jødiske folk. Yuri Shtern mener også at ønsket om kristen solidaritet må føre til at den jødiske verden må se annerledes på de kristne.

-Nesten alle israelere tror at kristen støtte er motivert ut fra ønsket om å drive misjon eller konvertere jøder, om ikke nå så i de siste tider. Vårt budskap er at det nå er en annerledes teologi og nye holdninger som vi må akseptere med et åpent hjerte. Vår mistenksomhet må legges til side.

Medlemmene i Knessets kristne alliansegruppe skal snart på kurs hvor man vil ta opp spørsmålet om de ulike kristne retningene.

-Vårt mål er å nå ut til verdens hovedkirker. Sammen med våre venner, som for det meste er evangelisk kristne, prøver vi også å finne en vei til katolikker og protestantiske kirker. I EU-parlamentet i Brussel ble det nylig dannet en koalisjon for Israel. Mange av dem er kristne protestanter.

Felles bønnedag

-Informasjon og utdanning er svært viktig. Vi er rede til å hjelpe med materiale, politiske analyser, kommentarer og intervjuer. Vi forsøker å få ut mer informasjon på kristne stasjoner og i kristne aviser.

-Knessets kristne alliansegruppe støtter også et initiativ fra Robert Stearns i Eagel Wings om å gjøre 1. oktober til en bønnedag om fred for Jerusalem. Målet er at minst 50 millioner kristne i 75 land skal be om fred for Jerusalem. Vi har også tatt kontakt med sjefrabbinere for å få jøder til å be på den samme dag.

De 12 medlemmene av Knessets kristne alliansegruppe har ulikt politisk ståsted og gruppen har for eksempel ikke noe offisielt syn på Judea og Samaria.

-Mange evangeliske grupper er veldig radikale i sine krav om at Israel ikke må gi opp land. Jeg deler dette synet, mens andre er uenige.

Et annet spørsmål som stadig har vært oppe er spørsmålet om visa. Kristne har klaget på vanskeligheter. Shtern ønsker ikke noen spesiell lovgivning for kristne grupper eller prester. Han sier at lovene må gjelde for alle, men man bør i den praktiske håndhevelsen ta hensyn til de kristnes holdning til Israel.

Publisert: 25.08.2004

Kopiert fra Karmel.net