Bruk ikke Holocaust-symboler i politisk kritikk mot Israel

Av Vidar Norberg

Tel Aviv: –Det er vanskelig å akseptere at Holocaust-symboler blir brukt mot jøder, sa

Hun beskrev Norge som et perfekt demokrati når det gjelder ytringsfriheten. Hun påpekte at antisemittisme i Norge er uakseptabelt på alle nivå, men spurte om israelere og nordmenn taler om samme sak.

–Er det lov å kritisere Israel ved å bruke symboler og ord fra Holocaust. Jeg synes ikke det. Man kan uttrykke seg mot «muren», med det er ikke legitimt å bruke Holocaust-terminologi, fastslo Herzl.

Den tidligere ambassadøren fra 2001 til 2005 fortalte innledningsvis at da hun kom til Norge bestemte hun seg for ikke å lete etter antisemittisme i hver eneste sak. Men hun påpekte at jøder har en spesiell bakgrunn og også deler av hennes familie ble utryddet i Holocaust. Dette er en følsom sak for mange jøder.

I forbindelse med Den internasjonale Holocaust-dagen og 20-årsjubileet for Raoul Wallenberg-prisen på Universitetet i Tel Aviv fortalte Herzl at hun en gang var invitert på en Holocaust-markering ved statuen av den jødiske piken Cissi Klein som ble deportert fra Trondheim. Herzl ble overrasket over at Israels handlinger mot palestina-araberne ble sammenlignet med Holocaust og hun sa at noen mente at hun ikke burde vært invitert til markeringen fordi Israel bruker Holocaust til å fremme sin egen agenda.

–Under en markering av Krystallnatten i Oslo var det satt opp en stor mur av papir. Det er ok å demonstrere mot muren, men jeg reagerer når det skjer på Krystallnatten. Også en tidligere statsminister deltok.

Herzl opplyste videre om israelske terrorofre som kom til Norge. De hadde med seg en buss som var sprengt i stykker av en selvmordsterrorist. Bussen ble stilt ut utenfor LO-bygget på Yongstorget i Oslo.

–Det vart ikke en eneste politiker som kom ned for å se på den, men på LO-bygget hang det et stort banner hvor det sto noe slikt som at okkupasjon fører til mer terror. Ingen tenkte på at dette var galt. Kunne man ikke vente i et par uker til bussen var borte før man satte opp banneret, spurte Herzl.

Hun fortalte videre om et «kunstverk» i et Oslo-galleri hvor bokstavene «s» i USA og Israel ble til et hakekors. Galleriet tok ned «kunstverket», men det kom klager mot at dette var mot den kunstneriske frihet. Under sin tid i Norge protesterte Herzl mot «kunstverket» ”Muren” på Yongstorget. Den fremstilte opprettelsen av staten Israel som et Holocaust.

–I en artikkel spurte jeg om det er behov for å drøfte om det er rett å sette opp slike ting midt i byen. Men debatten handlet istedenfor om jeg har rett til å be om å få den fjernet. Jeg fikk imidlertid støtte fra Det jødiske samfunn og statssekretær Vidar Helgesen.

Herzl oppfordret nordmenn til å tenke litt når man bruker symbol som er tilknyttet så stor smerte for det jødiske folk. Herzl ba videre om at hun ikke måtte bli misforstått og sa at hun hadde store tanker om Norge, men spurte om man ikke trenger en diskusjon om bruk av slike symboler.

Herzl forsøkte å forklare det sterke norske engasjementet i Midt-Østen. Herzl sa at tidligere var Israel bare god, mens de nå nesten bare er dårlig. Det ble påpekt at Norge er sterkt involvert i arbeidet for palestina-araberne. Hun mente at palestina-arabernes lidelser er godt dokumentert i norske medier, mens israelernes lidelser er bergrenset til enkelte terrorhandlinger på for eksempel busser.

–De israelske lidelsene kommer ikke frem, sa Liora Herzl.

Det var rabbiner Michael Melchior som ledet seminaret, hvor ambassadørene fra Norge, Sverige, Danmark og Nigeria var tilstede.

–Jeg håper at den 27. januar (den internasjonale holocaustdagen) vil bli en stein som vil bli lagt til for å bygge en mer rettferdig fremtid for Europa og hele verden, sa rabbiner Michael Melchior.

Men han mente at til tross for holocaustdagen, så er det svært langt igjen til verdens barn vet hvorfor jødeutryddelsen skjedde.

–Det vi har oppnådd er viktig, men la oss ikke tenke at vi er ferdige med arbeidet. Du kan ikke gjøre alt, men det betyr ikke at du er fri fra å gjøre din del av det, sa Melchior.

Studentene Yaron Pasher og Alona Agai-Frey ble tildelt årets Raoul Wallenberg-pris på møtet.