|
Er du den som skal komme?
”ER DU DEN SOM SKAL KOMME, ELLER SKAL VI VENTE EN ANNEN”?
Her forteller Johannes med all tydelighet at han
selv levde i forventning på at Messias Jødenes Konge skulle komme. Ordet
som er oversatt med ”skal komme” er på grunnteksten: ”Den kommende” som
også er et av navnene på Messias. Ordet ”Advent” betyr ankomst, m.a.o.
vente på en som kommer.
I følge kristen
tradisjon er Adventstiden en forberedelse til å feire Jesu fødselsdag. De
fleste menigheter har derfor anskaffet seg julekrybbe, med Jesu - barnet
og hyrdene på marken som fikk høre DET GLADE BUDSKAP,
- EDER I DAG EN FRELSER FØDT.

Det er nemlig slik
at også Israel og jødene nå er inne i en adventstid, - en ventetid.
De venter på at
Messias skal komme og sette alt i rette skikk.
Men la oss gå helt
tilbake til tiden for l. Moseboken.
Der leser vi i det
l2.kap. og fra første vers:
OG HERREN SA TIL ABRAM: DRA BORT FRA DITT LAND OG
FRA DIN SLEKT OG FRA DIN FARS HUS TIL DET LANDET SOM JEG VIL VISE DEG!!
Her begynner jødenes
historie, og den er om et spesielt folk og et spesielt land på jord som
Gud har utvalgt til å være sitt personlige på en helt egen måte.
Og Han sier videre i
neste vers:
Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil
velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.
Herren Jesus sa jo
selv: FRELSEN KOMMER FRA JØDENE.
Dette folk skal
aldri miste sitt særpreg. Det er Gud selv som former og tukter dette folk.
Gud har sluttet en
pakt med Israel, - som ætt, - som rase, -
som aldri vil bli
omstøtt.
Vi kan også ta med
vers 3 her i l. Mos. Kap. l2:
JEG VIL VELSIGNE DEN SOM VELSIGNER DEG, OG DEN
SOM FORBANNER DEG, VIL JEG FORBANNE.
Sterke ord, - og som
vi nordmenn burde ta oss til hjertet. Det er farlig å komme på kant med
den levende Gud.
Israel er et lite
land. Så derfor må vi si at Gud var beskjeden når han gjorde denne lille
del av sin skapte verden til sin spesielle eiendom på jord.
En gang vil han
dømme alle folkeslag etter hvordan de har behandlet hans øyesten, -
Israel.
Gud har inngått
flere pakter med dette folket.
I l. Mosebok Kap.l5,
- kan vi lese at Gud inngikk en ensidig blod- pakt med Abraham om landet.
En ensidig pakt med Gud, - vil si at det er ingen annen enn Gud som kan
oppheve den.
Det diskuteres ofte
i disse tider om Israel virkelig behøver å være jødenes land, men DEN
ALLMEKTIGE GUD har IKKE opphevet pakten. Tvert imot, - på flere steder i
Bibelen har Han forsterket landløftet til jødene.
Hos Jesaja (60.2l)
kan vi lese:
Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig
tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av
mine hender til min ære.
Til tider, - når
jødene har vært ugudelige og glemt sin Herre, har de blitt kastet ut, -
men løftet om å komme tilbake har alltid vært med.
Israel har også av
Gud blitt lovet et evig kongedømme.
Davids trone skal stå til evig tid, - sier Jeremia. (33.l7)
Når en leser jødenes
historie opp gjennom tidene, - slik som nasjonene har behandlet dem, - ja,
- for du skal være klar over at Guds hovedmotstander, - Satan, - aldri har
manglet noen til å pine og plage jødene, - ja, - så må en undre seg over
at de har klart å beholde sitt særpreg som folk.
Det er vel ikke noen
folkegruppe som er blitt så forfulgt og trakassert opp gjennom tidene, -
som akkurat jødene.
Særlig etter at
kristendommen ble statsreligion under Konstantin, - har de blitt forfulgt
i land etter land gjennom hele Europa. Gud sier: Jeg var bare litt vred,
men dere hjalp til. Ja, - sannelig, - Satan har hatt mange hjelpere opp
gjennom tidene. Men Guds vrede varer ikke evig. Han har lovet i Sitt Ord
at alle jøder skal få komme hjem, - og Hans løfte er:
DER VIL HAN VELSIGNE DEM.
Til tross for
jødenes harde livsforhold i utlendigheten, - har de alltid passet godt på
de Hellige Skriftene. Ja, - de har behandlet Herrens Ord med slik pietet,
- at vi i dag har alle disse skrifter bevart slik de var opprinnelig.
Bare tenk deg, -
uten jødene hadde vi ikke hatt vår Bibel, -
Det gamle
testamentet. Uten det hadde vi ikke forstått noe av Jesu gjerning. Jesus
sa selv om det gamle testamente.
Det er om meg det er
skrevet.
Hos Jes. kan vi lese
løftene om en kommende Messias-konge som også skal frelse sitt folk. (9.7)

FOR ET BARN ER
OSS FØDT, EN SØNN ER OSS GITT. HERREDØMMET ER PÅ HANS SKULDER, OG HANS
NAVN SKAL KALLES UNDER, RÅDGIVER, VELDIG GUD, EVIG FAR, FREDSFYRSTE .
SÅ SKAL HERREDØMMET BLI
STORT OG FREDEN BLI UTEN ENDE OVER DAVIDS TRONE OG OVER HANS KONGERIKE.
DET SKAL BLI GJORT FAST
OG HOLDT OPPE VED RETT OG RETTFERDIGHET- FRA NÅ AV OG TIL EVIG TID.
HERRENS, HÆRSKARENES GUD
S NIDKJÆRHET SKAL GJØRE DETTE.
Her lover Gud jødene
et evig kongedømme gjennom Davids trone.
I juleevangeliet
forkynnes oppfyllelsen av dette løftet. I Luk.2 leser vi:
I dag er det født dere en frelser, som er
Messias, Herren, i Davids stad.
Den lovede
Messiaskongen var født, - men Israels ledende menn forkastet ham. Han var
ikke slik de hadde forventet, - og kongen måtte, - inntil videre returnere
til Sin Far i himmelen, - slik det også står:
Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt
sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn.(Hos.l5.l5).
Men løftet fra Gud
står fast. Også prof. Daniel så dette i sine nattlige syner.(Dan.7.l3)
Han sier:
OG SE – EN SOM LIGNET EN
MENNESKESØNN KOM MED HIMMELENS SKYER. HAN KOM BORT TIL DEN GAMLE AV DAGER
OG BLE FØRT FREM FOR HAM.
OG DET BLE GITT HAM
HERREDØMME, ÆRE OG RIKE, SÅ AT ALLE FOLK, ÆTTER OG TUNGEMÅL SKULLE TJENE
HAM.
HANS HERREDØMME ER ET EVIG HERREDØMME SOM IKKE
FORGÅR, OG HANS RIKE ER ET RIKE SOM ALDRI GÅR TIL GRUNNE.
Guds Rike er kjernen
og stjernen i Det gamle Testamentets frelsesprofetier, - og Messias er den
som skal realisere dette riket på jord.
I dag er dette
løftet om opprettelsen av Messiasriket kommet oss ganske nær. I l948 ble
staten Israel gjenopprettet. Jødene kommer tilbake, - l00-tusener hvert
år, og flere skal de bli –
for Guds løfte er:
(Jes.43.5)
FRYKT IKKE! JEG ER MED
DEG. FRA ØSTEN VIL JEG LA DIN ÆTT KOMME, OG FRA VESTEN VIL JEG SAMLE DEG.
JEG VIL SI TIL NORDEN: GI DEM HIT!!- OG TIL
SYDEN:HOLD DEM IKKE TILBAKE! LA MINE SØNNER OG DØTRE KOMME FRA DET FJERNE
OG MINE DØTRE FRA JORDENS ENDE.
Alt kommer til å bli
slik Gud har lovet i Sitt Ord: (Sak.8.7.)
SÅ SIER HERREN, HÆRSKARENES GUD: Se, jeg frelser
mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der solen går ned.
Ja, - sannelig! Gud
henter i dag hjem sitt folk fra alle verdens kanter for at de skal være på
plass når Messias, - Israels evige konge, -
kommer for å innta
sin trone i Jerusalem.
Når Messias kommer,
- har Han selskap av alle Sine Hellige, står det.
Og hvem er disse?
Jo, - det er du og
jeg, - alle vi som har trodd ordet om frelse i Jesus Kristus helt siden
Han var her på jord. Hele sitt legeme har Han med seg
Gjennom profeten
Sakarja kan vi lære (8.3.):
Så sier Herren: JEG VENDER TILBAKE TIL SION OG
VIL BO I JERUSALEM. OG JERUSALEM SKAL KALLES DEN TROFASTE BY. OG HERRENS,
HÆRSKARENES GUDS BERG, SKAL KALLES DET HELLIGE BERG.
Jødene, - særlig de
messianske, - de som tror at Jesus fra Nasareth er Messias, - lever i dag
i en forventningstid, - en adventstid, - som det aldri før har vært siden
Jesu himmelfart:
Og som profeten
Sakarja sier:
DA SKAL HERREN BLI KONGE OVER HELE JORDEN. PÅ DEN
DAG SKAL HERREN VÆRE EN OG HANS NAVN ETT.
Men før alt dette
skjer, vet jødene at de må bekjempe mange fiender. De har lest hos
profeten Daniel:
DET SKAL KOMME EN
TRENGSELSTID SOM DET IKKE HAR VÆRT FRA DEN DAG NOE FOLKESLAG BLE TIL - OG
TIL DEN TID.
MEN PÅ DEN TID SKAL ALLE
DE AV DITT FOLK BLI FRELST, SOM FINNES OPPSKREVET I BOKEN.
Men på tross av alle
vanskeligheter lever Israel i håpet om Messias komme. Besøker du Israel
kan du lese store plakater: Messias kommer snart!
Sannelig, - Guds
eget folk venter. Og de vet at Gud holder sitt løfte om å komme.
Ingen nasjoner eller folkegrupper vil lykkes i å
kaste jødene ut av det land som Gud har gitt dem. Alle skal forløfte seg
på Jerusalem.
Og vi, - hva skal vi
gjøre som er Guds himmelske folk, - som er Jesu legeme på jord. Jo, - vi
skal be for Israel, - vi skal velsigne Israel. Da, - og bare da har vi
løfte fra Gud om Hans velsignelse også over oss og vårt kjære fedreland.
La oss gjøre det, -
og få en velsignet Adventstid.
|