|
Luk 5, 1-11 Så skjedde det at folket trengte seg
sammen om ham for å høre Guds ord. Og han stod ved Gennesaret-sjøen. 2 Da så
han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å
skylle garnene. 3 Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og
bad ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten.
4 Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut
garnene til fangst! 5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele
natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. 6 De
gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnene holdt på å sprenges. 7 De
vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med
dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. 8 Men da
Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg,
for jeg er en syndig mann! 9 For redsel kom over ham og alle dem som var
sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått. 10 Likedan var det med
Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa
til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker. 11 De rodde da
båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.
Teksten her forteller at Peter sammen med
sine venner hadde fisket hele natten uten å få noe, - men i tro på Jesu ord,
- la Peter ut fra land og kastet sitt garn ut på dypet. Da fikk de så mye
fisk, - står det, - at garna holdt på å revne. De måtte få hjelp av andre
fiskelag for å få fisken i land.
Ville det ikke vært naturlig at Peter nå var
blitt hoppende glad og takket Jesus for denne flotte fangsten?
Men nei, - ”da Simon Peter så dette, falt
han ned for Jesu føtter og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann.
For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham.”
Hvorfor tror du at Peter falt på kne? Det
står ikke noe om at det var noe han vanligvis gjorde når han traff Jesus!
Men noen ganger fikk disiplene et glimt av Jesu Guddommelighet. Jesus var jo
en utstråling av Guds herlighet, - slik apostelen Johannes beskriver, - ”Og
vi så hans herlighet, - en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, -
full av nåde og sannhet”.
Slik opplever vi også når vi avsløres av
Guds Hellighet. Da kan helle ikke vi gjøre noe annet enn å falle på kne og
si;
Gud vær meg synder nådig.
Men det var jo for å frelse syndere at Jesus
kom:
2 Kor 5, 21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort
til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Det var for hele menneskeheten at Jesus gikk
inn i vårt sted for å sone og ta den straff som du og også jeg, - fortjente
under Guds dom over synden.
Da Peter falt på sine knær og bad Jesus gå
bort fra ham, - hva gjorde Jesus?
Snur han seg bort og går sin vei?
Nei, - for det er slike som bekjenner at de
er syndere som Jesus leter etter, - den gang, - men også i dag!
Da sier Han, - som Han sa til Peter: Frykt
ikke, - Følg meg!
Det står at Peter og vennene hans forlot alt
og fulgte Jesus. Disse var de første vi hører om som forlot alt og fulgte
Ham, - men etter disse har millioner omvendt seg og fulgt Jesus i tro og
tillitt til Han som kan Frelse fra Fortapelsens gru.
Innbydelsen gjelder fremdeles, - Jesus sier:
Matt 11, 28 Kom til meg, alle som strever og har tungt
å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Det er først og fremst vår fiendtlige innstilling
overfor Gud og alt som har med Ham å gjøre, - er det som gjør at livet blir
tungt og til tider tomt. Det at vi har vendt oss bort fra Guds livslover og
ordninger, - gjør at vi lager det vanskelig for oss selv. Vi vil gå våre
egne veier på tvers av Guds bud, - men da forteller Guds Ord at når synden
er moden føder den død, - den evige død.
Peter sa: På ditt ord vil jeg ro ut på dypet.
Dette må vi ta til følge, - vi må tro Jesu
på Hans ord, - HAN KOM FOR Å FRELSE OSS FRA GUDS DOM OG EVIG FORTAPELSE.
Derfor, - uten at din synd overfor Gud er tilgitt, - ender du bare ettsted!
Men ved troen på Jesus som din Frelser, - har du syndenes forlatelse i Hans
navn. Da er din evige sjel reddet, - og du er på vei mot den Himmelske
Herlighet.
Jesus sier:
Joh 14, 2-3 I min Fars hus er det mange rom. Var det
ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand
et sted for dere. 3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for
dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være
der jeg er.
HAR DU SIKRET DEG ET ROM I FADERHUSET?
I Jesu Navn Amen
Jan Petter Magnus
|
