Helbredelse, - ja det er et ømfintlig tema blant de Kristne.  Og vi kan spørre oss, - hvorfor skjer det så lite, - når Jesus selv sa, - at vi skulle gjøre større under og tegn enn Ham?  Vi har i så mange år, - funnet på de merkeligste tolkninger og forklaringer for å "unnskylde" oss for liksom å forsvare Ordet.  Men den eneste "frukt" vi har høstet av dette, - er en Kraftløs Tro, - og videreført denne, - for så å ende opp i mye "religiøsitet".  Nå er det på tide å ta til seg litt fra Guds Ord og her igjennom Svein-Magne Pedersen.  Må Herren komme til i ditt hjerte og Åpenbare Sin Sannhet og Vilje for deg!

Herren VILVelsigne deg, - Han elsker DEG, - og Vil gi deg av all Sin Kraft og Herlighet!.

I Jesu Navn

Lisa

Webmaster

Hvor ofte vil Jesus Helbrede?

 Av Svein-Magne Pedersen

Jesus lærte aldri sine disipler hva de skulle si til de som eventuelt ikke ble helbredet. Han lærte dem å forvente at alle skulle bli det.
Spørsmålet er alltid aktuelt. Er Jesus virkelig «i går og i dag den samme» som Bibelen hevder (Heb 13,8) og som vi så frimodig høylydt vitner om på våre møter? Eller er hans kraft svekket etter at han forlot jorden? Selv sier han: «Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, skal jeg sende ham til dere (Joh 16,7).

Større gjerninger
Altså skulle ikke Jesu mirakeltjeneste bli skadelidende ved hans himmelfart. Tvert imot, den skulle bare øke! Verden skulle tjene på hans bortgang. Det er stor enighet blant bibelforskere om at Jesus helbredet alle som i tro kom til ham og ba om et under.

Det er verd å legge merke til at han ikke har kommet med noen kontraordre på dette punktet. Derimot sier han at vi troende «skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far (Joh 14,12). Jesus sa med andre ord: «Tro nå ikke at miraklenes tid er forbi når jeg drar til himmelen. Det skal bare bli enda flere mirakler, for når jeg kommer til min Far i himmelen, vil jeg be ham om å sende Den Hellige Ånd til dere. Han skal ta min plass, og utføre gjennom dere det min Far gjorde gjennom meg.»

«Det skal vel være slik»
Mange kristne har knapt sett Gud gjøre under, langt mindre opplevd det selv. Og så har vi innstilt vår tro på feil bølgelengde, og troen og forventningene til at Gud skal gjøre under har blitt deretter. «Det skal vel være slik», har vi tenkt og proklamert. «Vi kan jo ikke alltid tro at Gud vil helbrede», har vi bekjent. Vår teologi har blitt justert etter våre erfaringer. Det er en stor feil. Guds ord er fasiten, ikke våre manglende erfaringer, som ofte bunner i vantro, tvil og en utvannet helbredelsesteologi. Da disiplene ikke greide å drive ut en ond ånd av en syk gutt, var Jesus ikke nådig med sine venner: «Å du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere?» (Matt 17,7).

Åndsfattigdom
Jesus ser med sorg på vår åndsfattigdom. Han talte om saltet som kunne miste sin kraft (Matt 5,13). Disiplene fikk ikke i oppdrag å helbrede bare noen sykdommer, men «alle slags sykdommer og plager» (Matt 10,9). Jesus presenterte en teologi om helbredelse som ikke ville blitt akseptert på dagens teologiske høyskoler i Norge.

Forventet helbredelse
Jesus lærte aldri sine disipler hva de skulle si til de som eventuelt ikke ble helbredet. Han lærte disiplene å forvente at alle skulle bli det. Han reagerte negativt på at en kvinne hadde gått kuppelrygget i hele 18 år – og helbredet henne (Luk 13,16). Han talte aldri om sykdommens velsignelser, men likevel kan sykdommen være med på å forherlige Guds navn gjennom en helbredelse (Joh 9,3).

Jesus anså den syke for å være «bundet» (v. 16). Han så på sykdommen som en forbannelse. Derfor truet han feberen i Peters svigermor og befalte døvheten og stumheten å forlate den døvstumme (Luk 4,39, Mark 7,34). Synd, sykdom og død er en frukt av syndefallet i Edens hage. Jesus var kommet for å gjøre ende på djevelens gjerninger (1 Pet 3,8).

12 ganger i evangeliene leser vi at Jesus helbredet store menneskemasser. «Og alle som var syke, helbredet han» (Matt 8,16). Hvis Jesus mente at noen skulle være syke, ville det ha stått at han unnlot å helbrede noen iblant dem fordi han hadde en plan med deres sykdom.
Når vannet ikke kommer ut av kranen, setter vi oss ikke i sofaen og sier: «Det skal vel være sånn». Nei, vi prøver å rette på feilen.

Mangel på kraft
Her er noen feil: Mangel på kraft og nådegaver til å helbrede (Apg 6,8) og mangel på helhjertet tro til å satse på Jesus under sykdommen (Luk 18,1, Rom 4,18-21, 2 Kor 5,7)

Synd kan hindre Gud i å helbrede (Jes 59,2, Matt 6,15, 1 Pet 3,7, 1 Joh 3,22). Det kan også være hindringer i våre menigheter som ikke vil framelske teoretisk tro, og da blir resultatene deretter (Jes 40,31).
En gang skal vi alle dø (Heb 9,27). Som en suveren Gud kan han selvsagt ta oss hjem når vi er syke og gamle og mett av dager (Mos 35,8, 2 Mos 23,26, 2 Kong 13,11, Joh 11,4).

Men det er galskap å si at det er hans vilje som skjer når kreften tar livet av foreldre med små barn – eller når predikanter i sin beste alder stuper døde om på grunn av hjerteinfarkt. Mange av oss dør for tidlig fordi vi ikke lever sunt og heller ikke benytter oss av Guds medisin – Den Hellige Ånds kraft (Luk 6,19).

Av Svein-Magne Pedersen
Evangelist i pinsebevegelsen