T.B.Barratt
1862 – 1940

T.B.Barratt er blitt kalt «pinsevekkelsens apostel i Europa», og det er ikke uten grunn. Han fikk være med å tenne ilden i mange land. Han var en banebryter. Han var forfatter, grunnla Filadelfiaforlaget, var redaktør for bladet «Korsets seier.», sangforfatter og pastor i menigheten Filadelfia i Oslo fra begynnelsen til han døde i 1940.

Thomas Ball Barratt ble født den 22 juli 1862 i et metodisthjem i England. Han var bare noen år gammel da faren ble ansatt som leder for en gruvedrift i Norge på øya Varaldsøy i Hardangerfjorden sør for Bergen. Barratt ble frelst i 12-års aldren. 27 år gammel ble han pastor i en metodistmenighet i Oslo.

 I 1887 giftet han seg med Laura Jakobsen. Senere startet han et arbeid innen metodistkirken som han kalte, Kristiania Bymisjon. Etter 3 års arbeid innen bymisjonen var mange mennesker blitt frelst. Men nå var lokalene blitt for små. 

I 1905 reiste Barratt til USA for å samle inn penger til et stort nybygg i Kristiania. Det skulle være et sentrum for bymission. Det skulle hete Håkonsborgen. Men mens han oppholdt seg i New York fikk han høre om en vekkelse som hadde brutt ut i den gamle metodistkirken på Azusa Street i Los Angeles. Der hadde flere blitt åndsdøpt og mottatt tungetalen. Og Barratt bestemte seg for at han ville ha tungetalen.

Her forteller han selv fra boken, Erindringer: ”Jeg var lik Daniel aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring (Dan.10,8) og måtte støte meg til et bord på plattformen hvor jeg satt og gled så ned på gulvet. Atter begynte mine taleorganer å bevege seg, men ingen lyd hørtes. Jeg bad en bror (nordmann) som ofte hadde hørt meg preke i Christiania, og legens hustru, å be for meg ennå en gang. ”Forsøk å tale”, sa nordmannen.

Men jeg svarte at hvis Herren ville tale gjennom et menneskelig vesen, da måtte han drive meg til det med sin Ånd! Det skulle ikke være noe humbug i denne sak! Mens jeg bad, så de en ildkrone over mitt hode og en kløvet tunge som av ild foran kronen. (Ap.gj. 2,3-4) Det var mange som så dette overnaturlige sterke røde lyset. Jeg så det selvfølgelig ikke. Men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys, og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte nå å tale i et fremmed språk av all makt.”

Til klokken 4 om morgenen holdt han på med å tale i tunger, og synge i ånden. Han talte flere språk, og stemmen var helt forandret da han sang, klar og ren og sterk. Barratt var etter sitt eget utsagn, den første i New York som opplevde åndsdåpen slik som i Los Angeles. Med Barratts opplevelse begynte pinsevekkelsen i New York i slutten av november 1906.

Fra 15 november til 8 desember, da han gikk ombord i ”Campania”, hadde han deltatt på mange møter i New York. Og han hadde ofså rukket å skrive en traktat: ”Tanker om pinsen og tungemålsgaven.” Den ble sendt til Los Angeles for å bli trykt der, og den var det første skrift i Barratt“s årelange kamp i forsvar for ”pinsens-velsignelse.

I desember 1906 var Barratt tilbake i Oslo. Han begynte nå å ha vekkelsesmøter i Torgata 7. Mange ble åndsdøpt å begynte å tale i tunger. Folk begynte å komme fra hele Europa for å se og ta del i det som skjedde. Kristiania ble for Europa hva Los Angeles var for pinsevekkelsen i USA, et senter for vekkelse. Barratt selv ble siden kalt, pinsebevegelsens Europa-apostel.

Forkynnelsen om åndsdåp og tungetale møtte sterk motstand. Avisene begynte å håne og spotte å skrive negativt om møtene. Barratt ble hånet og forfulgt. Først av noen predikanter og prester. Så avisene og de kristne ukebladene. Så av psykiaterne, de ville ha folk til å tro at Guds kraft gjør folk gale. Vi vet at synd og vantro kan gjøre folk gale, men aldri åndsdåpen. Guds barns rene glede ender alltid i himmelen. Den verdslige gleden som verden har ender ofte i galehuset, og alltid i evig mørke. Men pinsevekkelsen spredte seg som en ild utover hele Norge.

En gruveeier fra Bodø skriver i et brev som er datert 14 januar 1907, at ”vekkelsen hadde brutt ut nordpå i Sulitjelma, Lofoten og Helgeland. Det ble holdt tre bønnemøter om dagen. Verden forandres, Guds barn gledes, himmelens hærskarer jubler for sjelers frelse. Joels profeti oppfylles, Satan raser, verden spotter, hyklere blottes, skriftlærde rådslår i vantro og forundres.” 

Barratt begynte også å reise til utlandet for å forkynne. Overalt hvor han kom ble det vekkelse. I 1910 leide han et lokale i Møllergt 38, og i 1916 forlot han metodistkirken. Han startet nå et menighet etter bibelens mønster. Det ble så mange frelst å åndsdøpt at han måtte ha større lokaler.

Og i 1923 kjøpte menigheten en eiendom i St.Olavsgt.24. Der ligger i dag Filadelfia. I lokalet var det plass til 1300 mennesker. Men også dette lokalet ble for lite. Bygningen ble så ombygd, og sto klart i august 1938 og hadde 2100 sitteplasser. Pinsebevegelsen har i dag ca 45.000 medlemmer i nærmere 300 menigheter over hele landet.

Bladet ”Byposten” som Barratt startet i 1904, fikk i 1910 navnet ”Korsets Seier.” Bladet går fremdeles i dag, og har ca 10.000 abonnenter. Barratt skrev flere bøker. Han skrev også noen sanger som han selv lagde musikk til.

Han tok også undervisning i kunstmaling hos kunstmaler Olaf Dahl og i musikk hod Edvard Grieg i Bergen. Barratt var et bønnemenneske, han tilbrakte ofte lange tider i bønn. Han leste mye i bibelen. Bibelen hans var fulle av understrykninger og kommentarer. Han hadde en sterk tro på ordets makt. Barratt døde 29 januar 1940, 77 og et halvt år gammel. 

av Gunnar Lund