Aimee Semple McPherson
1890 - 1944

Aimee Semple McPherson er blitt beskrevet som en kvinne som ble født før sin tid. Hun har det meste av takken for slik vi presenterer Jesus og kristentroen i dag. Livshistorien hennes er et portrett av en levende og dramatisk kvinne.

Det var ingenting som var for radikalt for henne. Hvis alle advarte henne mot å gjøre noe, hadde hun en tendens til å gjøre det motsatte. Hun gikk inn på steder der vanlige kristne var for redde til å gå. Og «de religiøse» hatet henne.

Aimee ble født den 9.oktober 1890 i nærheten av Salford, i Ontario, i Canada. Da Aimee var fire år, kunne hun stå på en tromme på et gatehjørne og trekke en stor skare ved å fortelle bibelhistorier. Som ung jente, var Aimee alltid sjefen på skolen. Da Aimee var ung, elsket hun å betrakte sin mor, som var søndagsskolelærer på Frelsesarmeen. Så snart Aimee kom hjem fra kirken, samlet hun stoler og satte dem i en sirkel på rommet sitt. Så imiterte hun moren og forkynte for en «liksom-forsamling».

Vil du gå?
Aimee ba og søkte Guds ledelse for livet sitt, og hun fikk se et syn. Hun lukket øynene og så en svart elv som fløt forbi med flere millioner menn, kvinner og barn. De ble båret hjelpeløst fram av strømmen i elven og falt over en foss. Så hørte hun følgende ord: «Bli en sjelevinner!» Hun tok nå imot Jesus og ble frelst. I 1908, giftet hun seg med predikanten Robert Semple. I begynnelsen av 1910 la ekteparet ut på en misjonsreise til Kina. På grunn av de dårlige boforholdene, fikk både hun og Robert Malaria. To måneder etterpå var Robert Semple død. En måned etter Roberts død, fødte hun ei jente. Aimee dro nå hjem. Hun sørget lenge over Roberts død, samtidig som hun også søkte Guds vilje for sitt liv.

I 1912 giftet Aimee seg med Harold McPherson. Ikke lenge etter begynte hun å høre Herrens røst: «Forkynn ordet! Vil du gå? Vil du gå?» Etter en stund fikk hun hjerteproblemer og ble alvorlig syk. Hun hørte stemmen igjen: «Vil du gå?» Hun sa nå: «ja». Og i løpet av to uker var hun frisk. Men mannen, Harold, var ikke interessert i åndelige spørsmål. Så i 1915 tok hun barna Roberta og Rolf og eienedelene deres og flyttet til Toronto. Snart begynte Aimee og forkynne på egen hånd. Hun brukte alle tenkelige metoder for å tiltrekke seg folk. I 1915 kom mer en 15.000 personer på et av møtene hennes. De neste sju årene reiste Aimee seks ganger på kryss og tvers av USA.

Lampe eksploderte
Aimee var en sterk kvinne. En gang eksploderte en lampe i ansiktet hennes. Raskt puttet hun hodet ned i ei bøtte med vann, men hun fikk brannsår i ansiktet og på halsen. På dette møtet var det flere spottere til stede. Teltet var fullt den kvelden det skjedde, så hun gikk ut og hadde sterke smerter. En av spotterene hoppet opp på plattformen og ropte: «Kvinnen som forkynner guddommelig helbredelse er blitt såret. Hun ble brent i ansiktet, så det blir ikke noe møte i kveld.» Men da kom Aimee løpende inn i teltet og hoppet opp på plattformen. Hun satte seg ned ved pianoet og ropte ut: «Jeg priser Herren som helbreder meg og tar bort all smerte.»I løpet av en kort stund fikk folkeskaren se et mirakel: Ansiktet til Aimee gikk over fra rødsvidd til vanlig hudfarge.

Vekkelse
Av og til brukte hun og avslutte møtene med historier. Hun brukte også musikk eller teater, og hun var veldig dyktig. Hun brukte å flette fortellinger og drama inn i forkynnelsen. Aimee var i behov for et fast tilholdssted. Så i 1919-1923 reiste hun tvers over USA ni ganger mens hun forkynte og samlet inn penger for å bygge Angelus Temple. Overalt hvor hun dro, ville folkemengden røre ved henne. Hun så skrekkslagen på at politiet var nødt til å boltre døren for å beskytte henne. I 1921 holdt hun en tre ukers kampanje i Denver, Colorado, der 16.000 mennesker fylte et stort auditorium to og tre ganger hver dag. En kveld var det 8000 mennesker som ikke fikk plass.

Angelus Temple
1923 ble Aimees flotte kirkebygg med 5000 sitteplasser ferdig. New York Times dekket innvielsen, og fra den dagen var alle de 5000 sitteplassene i Angelus Temple fylt fire ganger hver søndag. I følge Aimee var hele Bibelen et hellig drama, som man skulle forkynne og illustrere ved hjelp av drama. Hun mente at kirkesamfunnene var blitt for kald og formell. Aimee hadde et bønnetårn som var bemannet tjuefire timer i døgnet. Hun startet med et kor med hundre sangere og et hornorkester. Hun kjøpte kostymer for å illustrere talene som i Hollywood. De fleste innbyggerne i Los Angeles visste at det var en stor opplevelse å gå på et møte i Angelus Temple.

Charlie Chaplin
Mange filmstjerner i Hollywood var interessert i det Aimee hadde å si. Charlie Chaplin klarte å snike seg inn på noen av møtene hennes, og senere ble han en god venn av evangelisten. Chaplin hjalp henne faktisk senere med scenene til de illustrerte talene - og Aimee forkynte for ham. Anthony Quinn spilte i Aimees band. Quinn var med Aimee før han slo igjennom som skuespiller. Den verdensberømte skuespilleren sa senere at et av de største øyeblikkene i hans liv, var da Aimee la merke til ham. Han skrev også: «Flere år senere, da jeg så store skuespillere, sammenlignet jeg dem med henne...Ingrid Bergmann...Katherine Hepburn...Greta Garbo...alle kom til kort sammenlignet med det første elektriske sjokket som Aimee Semple McPherson ga meg.»

Radiostasjon
1923 startet Aimee en bibelskole. Den fikk navnet L.I.F.E. (Lighthouse of International Foursquare Evangelism) Bible College. Aimee var lærer. I 1924 grunnla Aimee radiostasjonen KFSG (Kall Four Square Gospel) med den første radiolisensen som noensinne var utstedt til en kvinne. Det var også den første kristne radiostasjonen i verden. Noen religiøse predikanter forfulgte Aimee på grunn av metodene hennes. Men hun sa til dem: «Vis meg en bedre måte til å overbevise folk om å komme på møter, så vil jeg gjerne prøve metodene deres. Men var så snill...ikke be meg om å forkynne for tomme stoler. La oss ikke sløse bort tiden om å krangle om metoder. Gud har bruk for alle. Husker du oppskriften i eventyret om kaninstuing? Den begynte slik: Først fanger du en hare.»

Kidnappet
Den 18.mai 1926 var Aimee på stranden med sekretæren sin. Aimee holdt på å skrive ned noen notater til talen hun skulle holde om kvelden. Hun ba sekretæren om å ringe og gi informasjonen til templet, men da sekretæren kom tilbake, var Aimee borte. Da hun ikke fant henne, kontaktet hun politiet. Los Angeles strender ble finkjemmet, og vannet utenfor ble undersøkt. Men ingen fant henne. I mellomtiden fikk Angelus Temple et brev med krav om 25.000 dollar i løsepenger.

Så kom det brev fra en annen med krav om 500.000 dollar. Alle disse pengekravene ble forkastet. Alle avisene skrev om henne. Man bestemte seg til slutt for å holde en minnegudstjeneste for Aimee den 20.juni.

Og tre dager etter det møtet kom Aimee gående inn i Douglas, Arizona fra ørkenen i Agua Prieta, Mexico. Da hun ble spurt om hvor hun hadde vært, fortalte Aimee at en mann og en kvinne hadde kommet til henne den dagen på stranda etter at sekretæren hadde gått, og bedt henne be for deres døende barn. Hun sa at kvinnen gråt og at mannen hadde en kappe hun kunne låne til å dekke badedrakten i håp om at hun svarte ja. Hun sa ja til å hjelpe paret, og fulgte dem i bilen deres. Aimee forklarte at hun hadde gjort dette mange ganger før.

Men da de kom fram til bilen, la Aimee merke til at motoren gikk. Hun så at det satt en mann ved rattet. Plutselig tok noen tak i hodet hennes, og kvinnen dyttet ei fille med kloroform opp i ansiktet hennes. Da Aimee våknet, var hun fanget i et skjul, bevoktet av en kvinne og to menn. Hun sa at de truet henne, klippet av en bit av håret hennes, og brente fingrene hennes med en sigar.

Hun sa videre at når de flyttet henne til en annen plass, forsvant de to mennene, og hun klarte å flykte da kvinnen gikk på handletur. Kvinnen bandt Aimee med sengetøyet før hun gikk, men Aimee klarte å skjære gjennom dem med den skarpe kanten på en tinnboks. Da hun var fri, flyktet hun gjennom et vindu, og så gikk hun gjennom ørkenen i flere timer inntil hun kom til en hytte i Douglas, Arizona. Aimee beskrev kidnapperne for politiet, men de fant dem aldri. Aimee Semple McPherson ble syk og døde i 1944, 53 år gammel.  

av Gunnar Lund