Ole Hallesby
1879-1961

En av Norges mest kjente predikanter er Ole Hallesby. Han var teologiprofessor, leder for Indremisjonsselskapet, kjent forfatter og en stor folketaler. Ole Hallesby var en høvding i Guds rike.

Ole Hallesby var født på odelsgården Hallesby Søndre i skogsbygda Aremark i Østfold. I 1902 ble han frelst. I 1904 var Ole og faren redskaper for en stor vekkelse i hjembygden. Etter å ha avlagt en teol.cand. eksamen fortsatte han etter haugiansk mønster som forkynner og reiste rundt omkring i Norge og forkynte evangeliet. Mange steder ble det vekkelse.

Hallesby viste seg snart som en dyktig taler. Han reiste uten lønn og tilhørte ingen organisasjon. 32 år gammel, giftet han seg med Mia Riddervold. I 1909 ble han ansatt på Menighetsfakultetet i Oslo. I 43 år var han lærer på fakultetet og øvde sterk innflytelse ved sin klare og radikale forkynnelse. I 1908 reiste han til Tyskland hvor han avla sin teologiske doktoreksamen. Hallesby gikk ofte til angrep på liberalteologien. Han betraktet Bibelen som Guds ord. For dette møtte han sterk motstand både fra prester og presse.

Den 25. januar 1953 holdt Hallesby en radiopreken som rystet Norge. Han oppfordret mennesker til å omvende seg og sa at den som står nåden imot går fortapt. Resultatet ble et veldig bråk, et bevis på at den liberale teologien ikke var død. I avisene ble han hånet og utskjelt. Men for Hallesby var talerstolen en krigsskueplass. Når han forkynte var han på slagmarken for å redde mennesker fra fortapelsen.

Her kommer et kort utdrag fra talen: ”I kveld står jeg her i Kristi sted, jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendte. Du vet at om du stupte død om på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete. Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?” Hallesby var ikke bare landets mektigste forkynner og vekkelsespredikant gjennom flere 10-år. Han var også Menighetsfakultetets mest skriftlærde teolog, han var Indremisjonens fører, en dyktig kirkepolitiker, en stor strateg og en fremragende organisasjonsmann.

Han deltok med voldsom kraft i tidens kultur og moraldebatt, men glemte aldri et øyeblikk den personlige kontakten. Han var moralsk og åndelig veileder for titusener av mennesker som oppsøkte ham på utallige møter rundt om i landet, leste hans bøker og artikler, eller skrev til ham.

Han kunne besvare opptil to tusen brev i året. Han har utgitt i alt 69 bøker. De oversatt til 29 språk. Den mest kjente boka hans heter ”Fra bønnens verden”. I USA er den trykt i mer enn 40 opplag, og over 700.000 bøker er solgt. Han hadde en personlig sjarm, som kombinert med stor slagferdighet, en klar og enkel stil, og en brennende visjon, gjorde ham til Norges største folketaler ved siden av den jevngamle Martin Tranmæl.

Hallesby svarte aldri på de personlige angrepene som ble rettet mot ham både fra prester, biskoper og massemedia. En av Hallesby sønner skriver om ham: ”Far var en stor personlighet. Troen, overbevisningen og samvittigheten var bundet til Guds ord. Hans evne til å påvirke andre, hans mot og hans nerver, i alt lå det kraft. Og godt var det at han hadde sterke nerver. Når man spurte ham hvordan han kunne ta det så rolig når han ble utskjelt og hånet i avisene, svarte han rolig: ”Det er Guds ord jeg kjemper for. Den kampen er verdt alt.”

For egen del strebet han etter å være strengt saklig i sine debattinnlegg og skrifter. Han unnvek personlige angrep. Han benyttet aldri hån eller ironi og mistenkliggjorde aldri motstanderens motiver.” Under okkupasjonstiden fra 1940 –1945 ble Hallesby en av lederne for den kirkelige motstanden. Han møtte blant annet personlig opp på Victora Terrasse for å protestere mot jødeforfølgelsene. Da tyskerne truet han og la en revolver på bordet, så la han frem Bibelen sin.

Hallesby tok godt vare på tida. Han stod opp kl.7.00 og arbeidet til kl.21.30. Han hadde faste vaner og levde et sunt og disiplinert liv. På en minnesten for ham skrev den svenske teologen David Hedegård: ”Han var en bønnens mann, han skrev om bønn, han trodde på bønnen og han var et bønnemenneske. Det var alltid en eiendommelig evighetsatmosfære rundt ham.” En medarbeider forteller fra et møte: ”Han gav en dyp følelse av evighetsmettet dragelse. Den korte bønnen han ba var forberedelsen til et siste avgjørende slag i åndens verden, en kamp om menneskers frelse eller fortapelse.

Så gikk han inn til folket og opp på talerstoler, rustet med det åndens sverd som er Guds ord.” Hver enkelt preken stod for ham som et avgjørende hovedslag i kampen mot Satan og for sjelene.

Da menighetsfakultetet feiret sitt 40-års jubileum holdt Hallesby, 69 år gammel, en tale som vakte oppsikt og som er blitt kalt hans testamente. I denne talen sa han bl.a.: ”Jeg kommer aldri mer i mitt liv til å tale for så mange nåværende og blivende prester som i dag. Jeg skal forøvrig snart trekke meg tilbake og derfor vil jeg i dag be dere om et par ting: Svikt aldri korsets teologi. Så lenge vi holder fast ved denne teologien er Menighetsfakultetet uovervinnelig.

Svikt aldri omvendelsens harde og anstøtelige tale. Gud gi dere nåde til å forkynne omvendelse og syndens tilgivelse med brennende og bedende omsorg for sjelene. Det er noen som sier at den liberale teologien i Norge er død, men den dødsattesten er ikke utstedt av sakkyndige. Den liberale teologien lever både blant prester og prestelærere. Svikt ikke forsvaret av vår dyre tro. Måtte Gud gi dere mot og vilje til å lide og kjempe for evangeliet.” Ole Hallesby gikk hjem til Herren den 22.november 1961, 82 år gammel. 

av Gunnar Lund